«Harrier», tidligere «Tide Carrier» kom i drift utenfor Jæren 22. februar 2017. FOTO: Kystverket

7 millioner i bot etter Harrier-saken

Et selskap i Singapore har vedtatt en bot på syv millioner kroner for brudd på forurensnings- og straffeloven etter at det forsøkte å seile skipet «Harrier» til ulovlig opphugging.

Publisert Sist oppdatert

Denne artikkelen er tre år eller eldre.

I 2017 ble skipet «Harrier», tidligere kjent som «Tide Carrier», forsøkt seilt fra Høylandsbygd i Kvinnherad til opphugging på en strand i Gadani i Pakistan. Den ulovlige seilasen ble oppdaget da skipet fikk motorstans og kom i drift utenfor Jæren. Inspektører fra Sjøfartsdirektoratet ga skipet seilingsforbud grunnet skipets tilstand. I tillegg ble det fremlagt ugyldig nasjonalitetsbevis fra Komorene og ikke-reelle klassesertifikater fra Union Marine Class Society, skriver Sjøfartsdirektoratet mandag.

– De har bevisst ført norske myndigheter bak lyset ved å legge fram uriktig dokumentasjon som skulle vise at fartøyet oppfylte internasjonale konvensjonskrav som angitt i havnestatsforskriften. Vi ser svært alvorlig på dette, og er fornøyd med at påtalemyndigheten har gitt en betydelig reaksjon, sier Kjetil Sørensen, seniorrådgiver i Sjøfartsdirektoratet.

I tillegg gir boten et klart signal til næringen om alvoret knyttet til ulovlig skipsopphugging.

Falske papirer

Selskapet, Wirana Shipping Corporation Pte. Ltd., var såkalt «commercial manager» for seilasen og bestemte hvor skipet skulle gå, hvilket formål seilasen skulle ha og hvordan den skulle gjennomføres. Wirana Shipping CPL er en virksomhet som blant annet kjøper opp utrangerte skip og selge dem til opphuggingssteder på strendene i India og Pakistan. Skipets eier var et selskap registrert på øystaten Saint Kitts og Nevis, og Wirana Shipping CPL brukte et managementselskap til å gjennomføre seilasen.

Da «Harrier» kom i drift utenfor Jærstrendene nektet miljømyndighetene å la skipet forlate Norge uten tillatelse. Da skaffet finansdirektøren i Wirana Shipping CPL en fiktiv avtale om at skipet skulle settes i drift utenfor Afrika, og viste til to erklæringer fra tredjepersoner om at Afrika-avtalen var reell. Det var den ikke ettersom skipet skulle til opphugging.

Forelegget omfatter ut fra dette to tilfeller av uriktig forklaring til offentlig myndighet, ettersom disse dokumentene ble lagt frem for Klima- og miljødepartementet.

Fare for akutt forurensning

Forelegget omfatter også brudd på forurensingsloven ut fra den forurensningsfaren seilasen medførte, blant annet fordi det ble gjort nødvendig vedlikehold av motoren under oppankring ved Feistein utenfor Klepp uten taubåt i beredskap.

Skipet hadde forut for seilasen ligget ti år i opplag. Ifølge Kystverket var det overhengende fare for akutt forurensning da skipet kom i drift. I skipets tanker var det ifølge forelegget blant annet 1500 kubikk oljeholdige væsker, avfall som ble forsøkt ulovlig utført fra Norge. Et oljeutslipp utenfor Jærstrendene ville medført fare for svært omfattende skade på plante- og dyreliv i området. Potensielle opprydningskostnader kunne blitt svært betydelige.

Boten er allerede betalt ettersom Wirana Shipping CPL. hadde stilt økonomisk sikkerhet for opphevelse av heftelse i skipet, noe som ble besluttet av Oslo tingrett da skipet skulle seile fra Norge i juli 2018.