Arktisk sjøsikkerhet

KV “Svalbard” vil fra 2008 være et viktig redskap for håndhevelse av Havne- og Farvannsloven rundt Svalbard.
“Explorer”-forliset i Antarktis har igjen minnet oss på farene ved skipsfart i islagte strøk. Det er derfor gledelig at Kystverket nå introduserer tiltak for å bedre sjøsikkerheten rundt Svalbard.

“Explorer”-forliset kom for mange ikke som en overraskelse – høy frekvens av mindre uhell og nestenulykker i arktiske strøk har gjort at det bare var et tidsspørsmål før en alvorlig ulykke måtte skje. Nå ble heldigvis utfallet av forliset meget godt i forhold til hva som lett kunne ha skjedd. Hurtigruteskipet “Nordnorge” gjorde en fin innsats og fikk plukket samtlige passasjerer og mannskap opp fra livbåtene og fraktet dem i sikkerhet.
“Nordnorge” reddet også i fjor mange passasjerer i samme området. Da var det søsterskipet “Nordkapp” som hadde grunnstøtt i et område med særdeles dårlige sjøkart. Marginene var i begge tilfelle hårfine i forhold til hva som kunne blitt utfallet – med litt dårligere vær og andre skip litt lenger unna kunne vi ha fått alvorlige ulykker med store tap av menneskeliv. Nøyaktig det samme var tilfelle ved “Maksim Gorkiy” ulykken i 1989 ved Svalbard. Hadde KV “Senja” den gang vært litt lengre unna (eller inne for mannskapsskifte) kunne vi meget lett ha sett en kopi av utfallet som alle kjenner fra “Titanic”. Nesten 1000 mennesker ble da evakuert fra cruiseskipet til drivende isflak og åpne livbåter i Nordishavet.
Cruiset med “Explorer” i Antarktis hadde navnet ”Spirit of Shackleton”, men ingen av passasjerene hadde tenkt seg at turen skulle bli så realistisk. Den kjente polarhelten Ernest Shackleton forliste som kjent i 1915 med skipet “Endurance” og ble spesielt berømt for sin heltemodige seilas med livbåt til Syd-Georgia for å hente hjelp.
En tidligere svensk kaptein på “Explorer” var imidlertid mer pessimistisk i sine vurderinger. Etter ulykken utalte han: … Jeg er sjokkert og bedrøvet over meldingen om at fartøyet har hatt vanskeligheter i Antarktis. – Men om jeg skal være helt ærlig, har et havari lenge ligget i luften. Det henger sammen med at rederiene i dag ansetter mannskap som ikke har tilstrekkelig erfaring om de svært foranderlige forholdene som råder i Antarktis

Vi ser nå en kraftig vekst i aktiviteten med cruiseskip i områder hvor man må forvente is. Det er kanskje et paradoks at skipsfartens kontakt med is øker i en tid med stadig mindre is og varmere klima, men mindre is skaper altså nye muligheter og lengre sesong for eksotiske cruise i jordens fjerneste områder. Ved Svalbard hadde vi i 2007 nesten 50.000 passasjerer som besøkte øygruppen med store cruiseskip. Dette er en dobling siden 2002 og i tillegg kommer ca. 20.000 passasjerer som fraktes på dagsturer og kortere ekspedisjonscruise.
I Antarktis, Canada, Russland og Grønland har vi hatt lignende utvikling. Antarktis ble i fjor besøkt av nærmere 40.000 passasjerer, hvilket er nesten en tredobling siden 2000. Sett i lys av at denne skipstrafikken øker i områder med svært dårlig beredskap og infrastruktur, er det absolutt grunn til bekymring. I tillegg har svært få av de involverte skipene isforsteking (isklasse) for å motstå isforhold som kan forventes – selv om noe av attraksjonen på cruisene faktisk er spektakulære isforhold og nærhet til isbreer.
Med unntak av noen få russiske isbrytere som benyttes til cruise om sommeren har cruisskipene i beste fall en såkalt ”baltisk isklasse” tilsvarende 1A, 1B og 1C i DNV. Av de store båtene er den svakeste isklassen 1C dominerende. Dette er skip som er konstruert for å kunne gå i åpen ett-års drivis med tykkelse på under 40 cm, og hvor man har isbryterstøtte tilgjengelig. Blir et slikt skip eksempelvis i Arktis eller Antarktis utsatt for is som presses sammen av vind og strøm, er et tragisk utfall nærmest gitt. En gammel ishavskipper ga engang en noe humoristisk definisjon på et isklasset fartøy: dette er fartøy som kan seile til steder hvor ingen er i stand til å redde det.

873Explorer_143629094.jpgTilfellet “Explorer”
I tilfellet med “Explorer” som hadde isklasse 1A var situasjonen den at skipet gikk relativt uanfektet gjennom et belte med lett drivis. Farten var da så stor at når skipet kom i kontakt med en liten bit av hard gammel-breis (growler) klarte ikke skroget å motstå belastningen.
En av passasjerene på dekk 3 fortalte at han våknet av lyden av is som traff skroget og en påfølgende sildring, som om en kran var åpen. Like etter var det vann på dørken i lugaren og han sprang for å finne en av besetningen. Det ble da konstatert at det var saltvann og kapteinen beordret alle til sine mønstringsstasjoner. Like etter beordret kapteinen at skipet skulle forlates.

Klokken var nå 0100 og selv om det var godt vær opplevdes natten som mørk og kald. “Explorer” krenget allerede nå så kraftig at det var problemer med å få låret livbåtene – også delvis fordi elektrisiteten ble borte. Passasjerene opplevde straks at de åpne livbåtene var små selv i det meget gode været. Mange ble gjennomvåte av sjø som slo over ripa. I løpet av natten driftet livbåtene fra hverandre, men lettelsen var stor når de i grålysningen kunne se lysene fra “Nordnorge” i horisonten.

”Polar Code” strandet
Et viktig element i å redusere risikoen ved arktisk navigasjon er å få på plass et regelverk som er tilpasset forholdene skipene opererer under. I 1997 leverte en gruppe eksperter fra flere land et gjennomarbeidet forslag til IMO med en ”Polar Code” som beskrev forslag til et nytt internasjonalt regime.
Det ble imidlertid ikke nødvendig konsensus i IMO, og dokumentet ble omarbeidet til relativt uforpliktende retningslinjer (IMO guidelines for ships operating in Arctic ice-covered waters).
Kystverket i Norge gjør imidlertid nå flere grep for å bedre situasjonen ved Svalbard. Ved å innføre Havne- og Farvannsloven på Svalbard fra 2008 vil man ha et svært viktig instrument for å bedrive havnestatskontroll, både fra Sysselmannens og Kystvaktens side. Det har også blitt vurdert å innføre Losloven, men foreløpig blir det kun snakk om enklere tiltak med såkalte polarloser på enkelte skip. Det hadde også vært viktig å bygge ut AIS for å kunne overvåke aktiviteten rundt øygruppen, men på grunn av relativt store kostnader er dette enda ikke bestemt.

873Cruise_947120705.jpg
Cruisskip som dette seiler stadig lengre mot nord uten at de har tilstrekkelig isforsterkning. Uheldig utvikling av issituasjon vil kunne bli et mareritt med store tap av liv, samt alvorlig forurensning i særdeles sårbare områder.

DEL