Kommentar:
DOFen har daua
Så ble det klart. DOF er konkurs, med et hav av gjeld. Nå starter oppgaven med å rydde opp.
Klokken 21 onsdag kveld kom meldingen om at DOF er konkurs. Heldigvis vil ingen ansatte miste jobben, ettersom det kun er det børsnoterte selskapet som etter planen åpner konkursbehandling torsdag.
Sett utenfra har det fremstått som et eneste kaos i selskapet de siste årene. Et mindretall av aksjonærene har klart å forhindre en restrukturering av selskapet. Det har haglet med beskyldninger om manglende kommunikasjon og at styret tilbakeholder informasjon.
I tillegg har mindretallet kastet ett styre, og nylig krevd nok en generalforsamling for å velge enda et nytt.
Det hele har minnet om en av de første scenene i Monty Pythons “Life of Brian”. Du vet kanskje hvilken jeg tenker på?
Brian:
Excuse me. Are you the Judean People's Front?
Reg:
F*** off! We're the People's Front of Judea
Men dessverre er det som har skjedd i DOF ikke noe å le av, og mindretallets måte oppføre seg har fått flere kommentatorer til å kritisere dem i kraftige ordelag.
Johann D. Sundberg i E24 sa det tydeligst allerede i oktober i fjor:
«Hvis Dof-aksjonærene er så dumme at de sier nei til den frivillige løsningen med kreditorene, er det beste for virksomheten i Dof at man går rett til ordinær konkurs. Da er det avtalt at kreditorene overtar virksomheten.»
I ettertid vet vi at de faktisk var så dumme og det hele ble oversendt til Hordaland tingrett som en tvungen prosess i henhold til den norske rekonstruksjonsloven.
I grove trekk gikk restruktureringsforslaget ut på:
At dagens gjeld på drøyt 25 milliarder kroner blir redusert til 19 milliarder.
Gjennom konverteringen av gjelden sletter kreditorene seks milliarder av gjelden mot å få 96 prosent av aksjene i selskapet.
Dagens aksjonærer blir tildelt fire prosent av aksjene i «Nye Dof».
Alternativet var konkurs. Det fantes ikke noe tredje alternativ. Selv om mange, på flere forum, fabulerte om et slikt.
Et selskap som har over 25 milliarder i gjeld, altså 25 tusen millioner kroner, og som ikke har betjent den på flere år, har i utgangspunktet ikke livets rett.
Selv om selskapet har fått inn flere gode kontrakter den siste tiden er det ikke i nærheten av å være nok. Derfor var den eneste andre løsningen til konkurs en rekonstruksjon der aksjonærene får noe, heller enn en konkurs der de ikke får noe som helst.
Men det var det siste de gikk for.
Det var dumt.
