Ill.foto:Grieg Int´l/rederi.no

Vil ha flere skip under norsk flagg

Både regjeringen og Norges Rederiforbund vil ha flere skip under norsk flagg, men om norskekysten åpnes for NIS-registrerte skip er helt uvisst.Adm.dir. i Norges Rederiforbund, Sturla Henriksen, gikk for ikke så mange ukene siden ut med et ønske om å åpne trafikk mellom norske havner for NIS-skip. – Saken er under vurdering, men det er mange ting å ta hensyn til, sa statssekretær Pål Julius Skogholt til Skipsrevyen.

Publisert Sist oppdatert

Denne artikkelen er tre år eller eldre.

JAN I. ELIASSEN
Haugesund

Begge de to var deltagere på den norske maritime trafikk-, miljø- og sikkerhetskonferansen i Haugesund.
– Jo, Norges Rederiforbund ønsker flest mulig skip under norsk flagg. NIS-registrerte skip er i dag de eneste i verden som ikke kan ta last mellom norske havner. NIS-skip får av den grunn heller ikke seile i EU-kystfart. En åpning av norskekysten for NIS-skipene betyr derfor også en åpning for dem i kystfart i de enkelte EU-land og åpner derved for norske rederier i nye viktige markeder, sier Sturla Henriksen.
Også Fraktefartøyenes Rederiforening i Bergen går inn for at NIS-skip skal få seile mellom norske havner. I mange år var Fraktefartøyforeningen imot en slik mulighet for NIS-skip og ønsket at kun NOR-registrerte skip skulle få en slik mulighet. For noen år siden endret imidlertid foreningen oppfatning.
Ifølge Sturla Henriksen har Rederiforbundet foretatt beregninger som viser at NIS kan bli tilført rundt 300 skip som i dag seiler under utenlandske flagg, hvis kysten åpnes for NIS.
Skipsrevyen har laget en oversikt som viser at bare bergensflåten alene kan påregne et tilskudd på minst 200 skip. Wilson og Green Reefers alene har godt over 100 skip under andre lands flagg. I tillegg kommer en rekke andre rederier, som Rederiet Stenersen, Sea Cargo/Sea Trans, Utkilen, Mikkal Myklebusthaug, Mowinckels Rederi og DOF, samt en rekke andre rederier i bergensområdet som driver EU-fart, nærsjøfart og offshore-virksomhet.
Selv om næringsminister Trond Giske har et sterk ønske om flest mulig skip under norsk flagg, er en eventuell åpning av norskekysten for NIS-skip en varm potet for regjeringen. Sjømannsorganisasjonene kjemper mot med nebb og klør. De mener det vil føre til at norske sjøfolk mister jobbene. Men allerede i dag forsvinner hundrevis av jobber ved at utenlandske sjøfolk overtar jobbene på utflaggede norskeide skip som foretrekker utenlandsk flagg for å få adgang til kysten, i konkurranse med NOR-registrert tonnasje.
Både Sturla Henriksen og Pål Julius Skogholt er ytterst forsiktig i sine kommentarer overfor Skipsrevyen.

Refusjonsordningen

Adm.dir. i Fraktefartøyenes Rederiforening, Siri Hatland, peker på at en negativ endring av refusjonsordningen for norske sjøfolk på NOR-skip kan føre til ytterligere utflagging. Ordningen er nå under evaluering. Ifølge Pål Julius Skogholt vil evalueringen bli presentert i midten av mars i en rapport fra Econ som Finansdepartementet er oppdragsgiver til.
Her får Siri Hatland full støtte fra Sturla Henriksen så vel som fra sjømannsorganisasjonene. På Haugesundkonferansen gjorde direktør Hans Sande det glassklart at refusjonsordningen ikke måtte svekkes.
Nettolønnsordningen sikrer rederiene med skip i NOR-registeret refusjon for norske sjøfolks skattekostnader. Det dreier seg om fraktefartøyer, deler av besetningen på bil- og passasjerferger i kystfart og mellom Norge og utlandet, samt hurtigruteskipene.
– Jeg regner med at ordningen blir opprettholt. Regjeringen har kommet med mange gode tiltak og det skulle forundre meg om vi får en dårligere refusjonsordning enn dagens. Det ville jo være i strid med satsingen på de maritime næringer og skipsfarten som det legges opp til, mente Siri Hatland.
– Det vi trenger er godvilje og tiltak som fremmer konkurranseevnen til frakteflåten. Gjennomsnittsalderen er nå noe under 30 år. Det går sakte den riktige veien, men noen særlig nybestilling av skip har vi ikke hatt på mange år. Fornyelsen skjer i stor grad ved kjøp av skip fra utlandet som fases ut der og erstattes med nybygg. Disse skipene er paradoksalt nok blant de mest moderne småskip i norsk eie.
En miljørettet tiltakspakke
– Vi håper å få staten med på en miljørettet tiltakspakke som kan føre til mer moderne, kostnadseffektive og miljøvennlige skip. Samtidig sliter næringen med konkurransen mot lastebiler og jernbane, forklarte Hatland.
– Mens skipstrafikken blir belastet med fulle kostnader i havnene, slipper veitrafikken og bane unna med langt mindre enn hva det koster å benytte veier og havner. NOx-avgiften som skip under norsk flagg i nærfart betaler smiter utenlandske skip i stor grad glatt unna. Dette er også en negativt konkurransevridende avgift, selv om det har bedret seg etter at NOx-fondet ble etablert, avsluttet Siri Hatland.