Vi presenterer skipene i Hurtigruten – del 11

I en serie på i alt tolv artikler presenterer Skipsrevyen dagens hurtigruteflåte i tekst og bilder. Flåten som seiler strekningen Bergen-Kirkenes-Bergen består i skrivende stund av to klassiske skip, (”Nordstjernen” fra 1956 tas ut av drift i slutten av mars 2012), et såkalt mellomgenerasjonsskip (1983) og ni moderne hurtigruteskip med cruiseskipstandard – bygget i perioden 1993-2003.

Publisert Sist oppdatert

Denne artikkelen er tre år eller eldre.

M/S ”Trollfjord”

Satsningen på nye skip viste seg å gi resultater. Det stilte samtidig hurtigruteselskapene overfor oppgaven med å fortsette utskiftningen av de eldre. Etter leveringen av tre nye skip i 1996/97 var det fremdeles to av de tradisjonelle som stod for utskiftning.

I Troms Fylkes Dampskibsselskab (TFDS) var det arbeidet en tid med planer for et nytt skip. Disse var bygget på erfaringene med ”Polarlys”, men skrogdimensjonene var øket med 12 meter i lengden og to meter i bredden. Altså et skip i størrelse med ”Finnmarken”. Et finsk konsulentfirma, Delta Marine Ltd, med rik erfaring fra cruiseskip, samarbeidet med arkitekt Finn Falkum-Hansen der planene ble lagt for et nyskapende skip på rundt 16.000 bruttotonn.

I mars 2000 ble byggekontrakt med Fosen Mek Verksteder i Rissa, Sør-Trøndelag, undertegnet. Både Kleven, Ulstein og Langsten var med i anbudsrunden, som altså gikk til Fosen som tidligere hadde bygget mange passasjerskip. Kontraktsummen kom på 715 mill. kroner. Senere samme år ble også en opsjonsavtale for enda et skip erklært.

Skroget til den nye Hurtigruta ble bygget i Sverige, ved Bruces Shipyard i Landskrona, Fosens datterbedrift. Det gikk på sjøen 10. oktober 2001. To uker senere kom slepet frem til Fosen, der verkstedet og mange underleverandører hadde hendene fulle med å ferdiggjøre cruiseskipet ”The World”. Forsinkelsen på dette store skipet forplantet seg videre til hurtigruteskipet som etter planen skulle leveres 20. april 2002.

Nyskipet ble først uoffisielt omtalt med navnet ”Lyngen”, men navnet ”Trollfjord” ble lansert våren 2001. Et helt nytt navn i Hurtigruta, etter den berømte turistfjorden på Austvågøya ved Raftsundet i Lofoten/Vesterålen. Cruiseprogrammet som etter planen var lagt opp fra 21. april av, altså før skipet skulle inn i hurtigruteseilingen, måtte avlyses på grunn av forsinkelene. Ikke før 13. mai var ”Trollfjord” klar fra verftet. Dagen etter ble det høytidelig dåp ved kai i Trondheim med sangartisten Kari Bremnes fra Svolvær som gudmor.

Så gikk ”Trollfjord” til Bergen og inntok ruten derfra den 18. mai etter innkommende ”Nordstjernen”. Kapteiner på nyskipet var Tormod Karlsen og Arne Ernstsen. I bruttotonnasje var ”Trollfjord” flåtens største skip, selv om hun med sin lengde på 135,75 meter var tre meter kortere enn ”Finnmarken”. Eksteriørmessig ble Trollfjord et spennende og radikalt skip. Designet var stivere og mer kantete i linjeføringen enn ”Polarlys”. Dette ble understreket av det lange toppdekket, panoramasalongene, akterspeilet og den rektangulære skorsteinen. De store sideflatene ble brutt ved utformingen av vinduer og plassarealer, blant annet ved dekorative halvbuer og det inntrukne dekk seks med livbåtene og gangvei rundt overbygningen. Som alltid skaper utformingen av nye skip debatt og personlige preferanser. Det er således delte meninger om dette nye hurtigrute-designet, men som arkitektonisk helhet må det kunne sies at M/S ”Trollfjord” er særdeles vellykket – foredlet og videreutviklet fra ”Kong Harald”-serien.

Også fremdriftssystemet på ”Trollfjord” er spesielt og må defor nevnes. I stedet for vanlige ror og propeller er skipet utstyrt med to Ulstein Aqamaster såkalte ”pods”, som kan dreies 360 grader. Dette gir skipet en fabelaktig manøvreringsevne. Ved manøvrering og sakte fart er propellene elektrisk drevet, mens mekanisk drift fra to diesel-hovedmotorer blir koblet inn ved 14 knop. Dette gir en meget gunstig driftsøkonomi. Fra bransjehold er de nye skipene blitt godt mottatt. M/S ”Trollfjord” er blitt tildelt to priser av det svenske ”Ship Pax Information” for nyskapende skipsdesign. I kriteriene for tildelingen heter det at skipet fremstår som banebrytende og fremtidsrettet.

Den mest verdifulle og fineste ”kunstjuvelen” i hele hurtigruteflåten finner vi om bord i M/S ”Trollfjord”. Det er nok å nevne titlene” De hellige gamle menn”, ”Nykene på Røst” eller ”Fylgje”– så vet folk flest at det er snakk om maleriene til Kaare Espolin Johnson (1907-1994). I en alder av 52 år fikk han sitt første store bestillingsverk. Han skulle være ansvarlig for utsmykningen av salongen på 1. klasse om bord i hurtigruteskipet M/S ”Harald Jarl” (1960). Sju store malerier ble resultatet. I det største av bildene hilser Peter Dass oss fra nordlandsbåten, et portrett av helgelandsprelaten i sitt rette element. I tillegg til titlene nevnt ovenfor har vi ”Roerne” , ”Savn” og ”Lofotskøyter”.

Da ”Harald Jarl” skulle selges i 2001 ble maleriene omhyggelig nedmontert og renset av konservatorene på Nasjonalgalleriet. Etter at skitt fra tobakksrøyk og annet smuss var fjernet, fremstod bildene med ny glød om bord i M/S ”Trollfjord”. Maleriene og en byste av kunstneren har fått sin egen salong, kalt ”Espolin Johnson-rommet” på dekk åtte. Thor Erdahl, som i likhet med Espolin Johnson har tilknytning til Kabelvåg, har på dekk fem et stort oljemaleri kalt ”Trollfjord”. Erdahl har valgt å fokusere på selve fjorden og fjellformasjonene som omgir den, og ikke på det kjente slaget som fant sted her. På det samme dekket har Kjell Nupen fem oljemalerier med tema basert på Hurtigrutas mer enn 100-årige historie av uendelige reiser langs norskekysten. Harald Egede-Nissen har to oljemalerier, det ene kalt ”Himmel og Hav I ” er en fremstilling av Italia-båten M/S ”Midnatsol” (1949). I trappene akterut har Espen Tollefsen fra Maurnes åtte store fotografier med vintermotiver fra Vesterålen. Her er Børra, Forfjord, Maurnes, Svellingen, Fjellsenden og Kvalsaukan. Fotograf Mikael Westh Hammer har en serie bilder, som går over flere dekk, av den majestetiske Kongsbreen på Svalbard i det den kalver. I skipets bar har kunstnerne Ulla-Mari Brantenberg og Bente Tønnessen en rekke arbeider i håndblåst glass. ”Steinspor” av Julia Vance er kalligrafi hugget i skifer fra Otta. Arbeidet består av en tekst som kan leses fra dekk ni til dekk fire. Skispor, stålis, neglesprett, snøengler og frostnetter er noen av ordene som ”supplerer” hver tekstlinje i hennes dikt. Et av kunstverkene har fått plass ute på dekk ni, det er arbeidet ”Stockfisch” utført i jern av Herbert Eugen Wiegand. Vinterfarger går igjen i skipets interiør, mens søsterskipet ”Midnatsol” har sommerfarger.

Noen fakta

Bygget 2002 ved Fosen Mek. Verksteder A/S, Rissa. Antall passasjerer: 1000. Antall køyer: 652 fordelt på 308 lugarer inklusiv 19 suiter med karnapper og/eller balkong. Bilplasser: 50. Bruttotonn: 16.140. Lengde: 135,75 meter. Bredde: 21,50 meter. Dypgående: 4,90 meter. Lasterom: 1100 kubikkmeter. Sideportsystem med palleheiser og bilheis. Hovedmaskineri: 2 stk. Wärtsilä type W9L32 4-takt dieselmotorer med 9 sylindere. Hver motor utvikler 5552 bhk – tilsammen 11.104 bhk. Motorene driver hver sin azimuth rorpropell. Maks fart er 19 knop. Skipet har også to sidethrusetere i forskipet, samt sidestabilisatorer for behagelig gange i sjøen.

Kilder: Boka ”Hurtigruten, sjøveien mot nord” av Dag Bakka jr.- 2003, samt egne innsamlede opplysninger.

Tekst: Øystein Rysst

Foto: Trond G. Johnsen

Artikkel i samme serie del 10