Ukens skipsbesøk: «Statsraad Lehmkuhl»

Jula varer helt til påske, sies det. Og omtrent like lenge befinner Bergens stolthet ”Statsraad Lehmkuhl” seg ved byens brygge. Da Skipsrevyen var på besøk rett før ferien var forberedelsene til årets første tur i full sving.

– 20. april reiser vi igjen, da går turen til Shetland med 10. klassinger fra lokale skoler, forteller Tarald Solheim, maskinsjef på ”Statsraad Lehmkul”.

I månedene siden ”Statsraaden” kom hjem til jul 10. Desember har vedlikeholdsarbeidet vært i full sving. Utskiftning av stålet er blant annet påbegyn, et arbeid som sannsynligvis vil pågå de neste ti årene, og en ny UPS er kommet på plass. Nå er seilene pakket ut, og om lag 400 redningsvester funnet frem for kvalitetssikring.

- Vi prøver å ta vare på alle maskinplakettene, sier Solheim. Den øverst til venstre var der da båten var ny. Hovedmotoren ble sist byttet ut på 80-tallet.
– Vi prøver å ta vare på alle maskinplakettene, sier Solheim. Den øverst til venstre var der da båten var ny. Hovedmotoren ble sist byttet ut på 80-tallet.

Les mer: Skifter ut 103 år gamelt stål i «Statsraad Lehmkuhl»

Fra maskinrom til sjørøverkostyme

Solheim jobber på ”Statsraad Lehmkuhl” på tredje året, og har selv en svært allsidig bakgrunn. Han gikk ut som elev på siste det kullet til skoleskipet ”Sørlandet” var det få jobber å oppdrive, og Solheim begynte å jobbe som lastebilsjåfør, og har drevet egen virksomhet.

Da han fylte 40 mente han det var på tide å satse på den opprinnelige drømmejobben igjen, og siden den gang har han tilbragt flere år innen både fiskeri og i Nordsjøen, før ”Statsraad Lehmkuhl” ble hans arbeidsplass.

Chiefen forklarer at på ”Statsraaden” er ikke de ulike titlene begrenset til de konvensjonelle arbeidsoppgavene.

Fra slutten av april til midten av desember er seilskipet fra i 1914 ute på de syv hav. Oppdragene spenner vidt, fra tre timers sjørøvertokt i byfjorden, til tre måneders kryssing av Atlanterhavet med Sjøkrigsskolens elever. Førstnevnte innebærer løsskjegg, lapp over øyet, og evnen til å by på seg selv på en helt annen måte enn når man driver undervisning av kadetter og lærlinger.

Bratt læringskurve

Turen med elevene fra Sjøkrigsskolen er lagt opp slik at elevene fyller alle stillingene på skipet, parallelt med det faste mannskapet og blir mer og mer selvstendige i løpet av turen. Men det er også mange andre lærlinger om bord, hele året gjennom. Både i byssa, på dekk og i maskinrommet.

- Lettkledde kalendere er litt en lærlingegreie. Etter denne uttallelsen fra siste insepksjon turte deikke kjøpe ny i år. Under henger en kalender fra 2016.
– Lettkledde kalendere er litt en lærlingegreie. Etter denne uttallelsen fra siste insepksjon turte de ikke kjøpe ny i år. Under uttalelsen observerer Skipsrevyen at det henger en kalnder fra 2016.

– Jeg må virkelig få berømme lærlingene våre. De har en bratt læringskurve, og det er imponerende å se hvor mye de utvikler seg på bare ett år. Da de kom kunne de knapt gå i en leider, og bare ett år senere lærer de opp de nye.

Det å jobbe om bord i en 103 år gammel dame kommer med sine helt egne utfordringer, enten man er lærling eller sjef.

– Spesielt implementering av nytt regelverk, som miljøregelverk, og skjule det så det antikvariske med båten ikke blir ødelagt, det er vanskelig. Så vi gror i alle fall ikke fast i gamle meninger om hvordan ting skal gjøres, sier Tarald Solheim avlutningsvis.

DEL