Ukens skipsbesøk: «National Geographic Orion»

Ekspedisjonsscruiseskipet «National Geographic Orion» har vært på en syv dagers tur i de norske fjordene når Skipsrevyen besøker skipet like før det forlater Bergen. I løpet av tiden i Norge har passasjerene om bord opplevd norske fjorder, mens kaptein Martin Graser fikk rekruttert en ny medarbeider fra Smøla.

Da den tyske kapteinen Martin Graser var 25 år gammel ønsket han større utfordringer og mer spenning, og søkte seg dermed fra ordinær cruisefart til ekspedisjonscruise. De siste årene har han spesialisert seg på navigering i i isen.

Neste sesong skiftes islak ut med korallrev og sydligere breddegrader.

Fartøyet som ble bygget ved tyske Cassens-Werft i 2003 er 103 meter langt og 14,25 meter bredt, og har en kapasitet til å ta med seg opptil 105 gjester, 65 personer i mannskap/forpleining og ti foredragsholdere og ekspedisjonsledere på ferden.

De siste to sesongene har skipet med isklasse 1A gått i polare farvann og på nordlige breddegrader, neste sesong gjøres det et bytte til Stillehavet og Polynesia.

Lite og fleksibelt cruiseskip

 – Endel av ekspedisjonene våre går til destinasjoner med restriksjoner på hvor mange som kan gå i land om gangen. Da er det fint med et såpass lite skip, da kan vi ta alle i land med en gang, påpeker Graser. Blant annet Antarktis, som har blitt en favoritt hos kapteinen selv har slike restriksjoner.  

– Timeplanen på turer som denne syv dager lange Norgesturen er som regel veldig satt, men på turer til Svalbard og Antarktis er vi litt friere til å gjøre som vil og følge rådene fra lokale eksperter og ekspedisjonslederne, sier Graser, og legger til at han foretrekker de turene. – Vi vet hvor vi starter, og vi vet hvor vi ender, men hva som skjer i mellomtiden er helt opp til oss, det er det som er aller mest spennende.

Graser forteller engasjert om hvordan de pleier å parkere skipet i isen for å få nærkontakt med pingviner i Antarktis eller dra på isbjørn-safari på Svalbard. Han forsikrer om at alle ekspedisjoner utføres i tråd med retningslinjer om miljøvern fra organisasjonene Associatoin of Arctic Expedition Cruise Operators og International Association of Antarctica Tour Operators.

Det er ikke bare ute på ekspedisjon Graser synes det er en fordel å være få. Med lugarkapasitet til 105 passasjerer kommer han og mannskapet tett på sin gjester, og broen er alltid åpen for gjestene. Den svært blide kapteinen trives med å yte service, og forteller at flere av skipets servicemedarbeidere har vært med i ti år eller mer.

– Skandinaver kan kjøre båt

Når det gjelder bemanningen på broen, er Graser stort sett omgitt av unge svensker. Årsaken til at det har blitt sånn forklarer han med at han i sin forrige jobb, som kaptein på rederens privat yacht hadde mange kadetter i opplæring. – Jeg liker å jobbe med unge folk, det er lettere å forme dem og få dem til å jobbe slik du trenger dem. Har man litt erfaring har man ofte en oppfatning fra tidligere om hvordan ting skal gjøres, sier Graser.

Med denne erfaringen i bagasjen var avgjørelsen enkel da bemanningsbyrået satt med CVen til en ung, nyutdannet svenske. Siden ble to klassekamerater rekruttert, og da skipet var i Smøla for et par uker siden ble en nyutdannet nordmann rekruttert.

– Når vi trenger nye folk pleier jeg å spørre om det er noen av de ansatte som kjenner noen, jeg foretrekker å gjøre det på den måten heller enn å gå via crewing agency. Dessuten, er de vant til dårlig vær. Skandinaver kan kjøre båt, sier den tyske kapteinen kontant.

DEL