Ukens skipsbesøk: KNM Helge Ingstad

Like før Sjøforsvarets fregatt «KNM Helge Ingstad» satte kursen mot øvelse i Finnmark, fikk skipsrevyen.no bli med skipssjef, kommandørkaptein Preben Ottesen om bord.

– Nansenklassen er i overkant av 130 meter langt. Vi har et mannskap på 136 avhengig av oppdrag. Det hender for eksempel at vi har med oss spesialstyrker, forklare kommandørkaptein Ottesen til skipsrevyen.no.

Oppdagere og vitenskapsmenn

Nansenklasse-fregattene avløste de dampdrevne Osloklasse-fregattene fra 1960-tallet. De er designet og bygget av det spanske skipsverftet Navantia i Ferrol, nordvest i Spania. På Sjøforsvarets hjemmesider skrives det at en del av modulene er gjort i Norge, men at sammenstillingene i sin helhet er gjort i Ferrol.

Les også: Skipsrevyens omtale av «Helge Ingstad»

KNM Helge Ingstad er en av fem fregatter som har fått navn etter store norske oppdagere og vitenskapsmenn:

  • F310 KNM «Fridtjof Nansen» (2006)
  • F311 KNM «Roald Amundsen» (2007)
  • F312 KNM «Otto Sverdrup» (2008)
  • F313 KNM «Helge Ingstad» (2009)
  • F314 KNM «Thor Heyerdahl» (2011)

Skalkede luker

Fartøyet er delt inn i 13 vanntette soner og fire NBCD-soner med ventilasjon med filter og trykk (gassborg). To av disse sonene er selvstendige med egen elektrisk kraftforsyning, og det er to rensestasjoner om bord.

– Det er overtrykk i fartøyet hvis det er kjemiske eller giftige gasser fra et anlegg på land så er vi skjermet, forklarer Ottesen i det han skalker luken bak oss.

Broen er ikke ulik det man kan se på de fleste sivile skip, men det er en vesentlig forskjell. Fregatten har nemlig to til fire av hvert system i tilfelle noe skulle falle ut.

– Det er stor forskjell å være styrmann eller vaktsjef på broen på en fregatt. Her skal man nemlig drive krigen samtidig som man har en haug med andre oppgaver. Vi har jo autopilot vi og, men liker best å bruke rormann, sier Ottesen.

Et annet særpreg på de norske fregattene er thrusteren. Det er nemlig slett ikke vanlig utstyr på et marinefartøy.

– Det er ikke så vanlig at et marinefartøy har en thruster. Når utenlandske fartøy skal legge til kai, blir de ofte slept inn og ut, men vi har azimuth thruster og klarer oss selv. Den ligger inni skroget og så kjører vi den ut når vi skal bruke den. Den er veldig grei å ha i små, norske havner. Ved hjelp av baug-thrusteren kan vi kjøre sidelengs, og det er nesten ingen marinefartøy som kan, forklarer Ottesen.

Øvelse gjør mester

Mannskapet øver mye på ulike scenarioer. Slik holder de seg skjerpet når det blir alvor.

IMG_5766
Kommandørkaptein Preben Ottesen

– Vi trener mye på at det går galt, at vi blir truffet av missiler og diverse. Røykdykkerne våre er i aktivitet flere ganger daglig. De skal sjekke over femhundre rom, og det tar tid. Det er klart at dess ryddigere det er på rommene dess lettere er det å sjekke rommet for folk, sier Ottesen om de strikte tellekantene om bord.

Ottesen trives godt med å være der det skjer.

– Jeg er snart 50 år gammel og dette er siste jobben jeg har der jeg kan si fyr og skyte med kanon. Jeg synes det er mye artigere å være der det skjer, og ikke nødvendigvis sitte på kontor. Jeg vil bli på sjøen så lenge som mulig, sier skipssjef Ottesen avslutningsvis.

Nansenklassen

  • Produsent: Navantia
  • Lengde: 134 meter
  • Bredde: 16,8 meter
  • Høyde: 32 meter
  • Dybde: 7,6 meter
  • Deplasement: 5290 tonn
  • Fart: 26 knop
  • Våpenutrusting: Evolved Sea Sparrow-missil (ESSM) med Vertical Launcher System (VLS), nye sjømålsmissil (NSM), Sting Ray-torpedoer, OTO Melara-kanon, synkeminer

Besetning: Normal besetning er 132. Lugarkapasitet til 146 personer