Ubåt-krigen er i gang

Foto: Asle Strønen

Selvsagt ikke sånn bokstavelig altså, men den tyske leverandøren ThyssenKrupp og det franske konsernet DCNS er begge svært aktive vis-a-vis norske myndigheter. I nær fremtid avgjør Forsvarsdepartementet om Norge skal forhandle videre med begge to – eller fortsette med bare én tilbyder.

Den nylig vedtatte forsvarsplanen slår fast at Norge skal anskaffe fire nye ubåter. Total kostnadsramme er anslagsvis 30 milliarder kroner for fartøyene inkl. infrastrukturen rundt – og kampen står altså mellom to NATO land. Det at DCNS også lager atomdrevne ubåter har ført til spekulasjoner i blant andre norske medier om dette er et tema for Den norske marinen. Det som nå er klart, er at begge tilbyderne sine ubåter er basert på konvensjonelt dieselelektrisk fremdriftssystem, riktignok med bruk av ulik teknologi.

Hvorom allting er, begge alternativene har mannskap på ca. 30 personer, lengde på ca. 60 meter og kan dykke ned til under 2000 meter. Og de har formidable kampressurser, en moderne bestykket ubåt er vel det farligste ordinære våpen en nasjon kan ha.

ThyssenKrupp Marine Systems (TKMS) sin HDW 212 A har i høst gjestet flere norske havner. Scorpene-klassen fra Direction des Constructions Navales Services (DCNS) er både i drift og under konstruksjon, men ingen av dem har gjestet norske havner. Bildet til artikkelen tok vi for en tid tilbake da tyske U 32 lå fortøyd ved Tollbodkaien i Bergen. En rekke industridelegasjoner hastet til og fra, tema var gjenkjøpsavtaler og industrisamarbeid. Om dette ikke er en gordisk knute, så er det i hvert fall en rekke fallgruver i dette komplekse landskapet.

I langtidsplanen heter det at bestillingen skal signeres innen 2020. Leveringstiden er oppgitt til ca. syv år med et nytt fartøy levert hvert år i en fireårsperiode. Eksisterende seks båter av Ula-klassen skal reduseres til fire fra 2022 og deretter fases ut etter hvert som de nye kommer inn.

Som vi tidligere har rapportert på skipsrevyen.no tapte TKMS mot DCNS i Australia. Her stakk franskmennene av med kontrakt på tolv ubåter, men hvor disse skal bygges i Australia. Etter hva vi erfarer omfattet den franske pakken langt flere arbeidsplasser i Australia enn hva tyskerne tok høyde for.

Hva Norge velger kan imidlertid gi føringen for flere andre europeiske mariner sine valg. Det er kjent at også Nederland og Polen skal anskaffe nye ubåter og da vil det norske valget kunne gi føringer der. Det foregår samtaler mellom Nederland, Polen og Norge om et mulig samarbeid om anskaffelse, opplæring, vedlikehold og reservedeler – og det vil jo fordre samme ubåt plattform. Vi minner om at Italia og Tyskland allerede opererer fartøyet fra TKMS.

 

 

 

DEL