Trist sorti

2014 er året da Bergen Group/BMV ikke kunne bli kvitt skipsbygningsvirksomheten raskt nok. Men det er ikke så lenge siden hallelujah stemningen på Nor-Shipping 2009.

I august kom altså kunngjøringen om at Bergen Group haddde inngått en avtale med 70% eieren Calexco S.a.r.l. om salg av de resterende 30% av aksjene i NorYards for en pris på US$ 4 millioner. Dermed var skipsbygningseventyret over for BMV for denne gang – eller for alltid?

Det hører med til historien at salget av de første 70% senere ble reforhandlet og førte til at Bergen Group fikk lavere totalpris for 70% enn selskapet opprinnelig skulle få da salget gjaldt 51% av aksjene. Kjøpesummen ble nemlig redusert fra $18,2 (for 51%) til $13,18 millioner (for 70%). Selskapet ble altså først verdsatt til ca. $35,7 millioner på 100% basis, så til $18,8 – og til slutt $13,3 millioner.

Nor-Shipping 2009

Etter den høye stemningen på Nor-Shipping 2009 skrev vi at “man kunne undre på om noen kanskje var litt for ivrige til å gå ut i media med sine nye kontrakter så lenge det var viktige forbehold knyttet til disse – noen ganger er det kanskje bedre å vente til signaturen er på plass”.

Bergen Group var altså den gangen svært aktiv med å fortelle omverdenen om store nybyggkontrakter som senere skulle vise seg ikke å bli noe av.

Det gjaldt blant annet et konstruksjonsskip til pris på ca. NOK 1,8 milliarder med det tyske rederiet SAL Schiffahrtskontor Altes Land GmbH & Co. KG. Ordren ble kunngjort med brask og bram, men noen måneder senere var bildet et annet : “… avtalen (Memorandum of Understanding) er utløpt uten at endelig kontrakt er materialisert …”.

En annen kontrakt gjaldt to russiske rederier, Aqueda Shipping Limited og Mariora Shipping Limited, som hadde bestilt to av verdens mest avanserte pelagiske trålere / forskningsfartøyer til total pris på NOK 2,7 milliarder. Kontrakten inneholdt også to opsjoner som ifølge Bergen Group, ville bringe verdien av kontrakten opp i NOK 5,4 milliarder. Det het seg da at dette var den største kontrakten noensinne for Bergen Group BMV. Tre måneder senere viste det seg at heller ikke her klarte man å komme frem til endelig avtale.

Et par måneder før dette igjen ble det signert kontrakt mellom Bergen Group og BOA Group for fire PSV’er av VS 495 design og en av MT 6007 design til total kontraktsverdi på NOK 2,739 milliarder. Avtalen ble inngått med forbehold om finansiering og styregodkjennelser. Skrogene skulle komme fra Kina.

Da så situasjonen svært lovende ut for Fosen verftet, for BOA hadde tidligere signert kontrakter for seks skip ved verftet. Managing director uttalte da også: “To be awarded a total of 11 contracts by one shipowner proves that the yard provides the service and craftsmanship required in the market.”

Mens kontraktene med de tyske og russiske rederiene ble fjernet fra Bergens Groups ordrebøker etter at kontraktene feilet, forble BOA kontrakten der helt frem til 2012.

Men så i 2014 skulle likevel Bergen Group (Fosen) få bygget et Kina-skrog for BOA, ellere rettere sagt, NFDS Offshore 1 AS. Om skipsverftet tjente penger på denne kontrakten, vites ikke.

 BMVs største skip

I forbindelse med leveringen av “North Sea Atlantic” kunne man lese i BT 25. juli 2014: “I dag leverer BMV det største skipet som noen gang er bygget på Laksevåg.”

Vel, kanskje det største på Laksevåg, men ikke ved Bergen Mekaniske Verksteder, for i Solheimsviken ble det i sin tid bygget skip i størrelse opp til ca. 30.000 tonn dødvekt, og både bulk carriers og tankskip ble bygget for Bergensrederier og andre.

Ett eksempel er “Ogna” på ca. 29.000 dwt, en bulk carrier av open-hatch typen, som ble bygget for J. Ludwig Mowinckels Rederi i 1974 og seilte en tid i Gearbulk pool’en. At kvaliteten på skipet var god, kan ha spilt en rolle når man vet at hun først ble solgt for opphugging/resirkulering 36 år senere.

Skipet ble solgt fra JLM i 1982 og fikk navnet “Fjord Thistle”, men JLM kjøpte henne tilbake tre år senere. Etter at skipet forlot JLM neste gang, har hun opererert under minst seks forskjellige navn og het til slutt “Hua Jin Wo”. Skipet endte sine dager i India.

Skipsbygging vs. utrustning

Skipsbygging av skip i en viss størrelse er i Norge i dag ensbetydende med utrustning av skrog som er bygget i utlandet. Da verftet i Solheimsviken eksisterte, var det skipsbygging med store bokstaver, og byens befolkning kunne følge med på prosessen. Kontrasten er stor til dagens situasjon der det dukker opp et mer eller mindre bearbeidet skrog hos det norske utrustningsverftet som ferdigstiller skipet.

zachs@skipsrevyen.no