Fiskerstrand Verft

Tildekking av forurensede sedimenter ved Fiskerstrand Verft AS

Felttest ved Fiskerstrand Verft i regi av forskningsprosjektet Opticap

Publisert Sist oppdatert

Denne artikkelen er tre år eller eldre.

En landsomfattende gjennomgang av sjøbunnen utenfor om lag 140 tidligere og nåværende skipsverft, gjort for Klif (Tidligere SFT) i 2006 viste at sedimentene var tildels meget sterk forurenset av antibegroingsmiddelet TBT og tjærestoff (PAH). Forskningsprosjektet Opticap arbeider med å optimalisere metoder for tildekking av forurensede sedimenter. Hensikten er å finne kostnadseffektive tiltak for å redusere miljørisiko knyttet til forurensede sedimenter.
Felttest utenfor Fiskerstrand verft i Sula kommune
Totalforbud mot bruk av TBT som bunnstoff fra 2008 og forbedret arbeidsrutiner for å redusere utslip til sjø, forventes å føre til mindre utslipp av forurensning fra verftene. I denne situasjonen kan forurensede sedimenter utenfor skipsverft bli en sekundær kilde til spredning av miljøgifter til fjorder og marin fauna.
Som en del av Opticap skal det gjøres en felttest med tildekking av TBT-forurenset sediment utenfor Fiskerstrand Verft i Sula kommune, Møre og Romsdal. Arbeidene med å dekke til testfeltet starter 7. september 2010.
Et sterkt forurenset område utenfor Fiskertrand Verft på 11 000 m2 skal dekkes med suspendert biokalk fra Hustadmarmor og Aktivt kull. Biokull fra Hustadmarmor brukes i dag blant annet til vannrensing og kalking av vassdrag der det er problemer med forsuring. Laboratorietester har vist at begge disse materialene kan redusere tilgjengeligheten av TBT og andre miljøgifter i sedimentet. Biokalk virker ved å lage et fysisk skille mellom sedimentet og vannmassene over, mens aktivt kull i tillegg binder organiske miljøgifter kjemisk og dermed reduserer både utlekking til vannet over sedimentet og opptak i biota som lever i sedimentet.
Tildekkingsmaterialene skal legges ut ved å pumpe disse ut som en suspensjon fra et fraktefartøy. Massene vil bli pumpet ut ca 10 m over sjøbunnen.
Tillatelse til tildekkingen av testfeltet ble gitt av Fylkesmannen i Møre og Romsdal 24. juni 2010.


Tildekking med rene masser
Mudring av forurensede sedimenter medfører en risiko for spredning av forurensning under gjennomføringen og krever kostbar deponering av massene. Det er derfor et stort behov for innovative og kostnadseffektive metoder for å redusere miljørisiko knyttet til forurensede sedimenter utenfor skipsverft og i andre områder.
Tildekking av forurensede sedimenter med rene masser er en tiltaksmetode som har vært benyttet i mange prosjekter både i Norge og internasjonalt (Oslo havn, Kristiansand, New York, Rotterdam og i Hiroshima Bay). Denne metoden består i å legge rene materialer over forurensede sedimenter slik at spredning av miljøgifter fra sedimentet til vannet og til marine organismer reduseres. Tildekkingslaget hindrer erosjon av det forurensede sedimentet, hindrer spredning av miljøgifter i vannfasen i sedimentet og hindrer bunnlevende organismer å komme i kontakt med de forurensede sedimentene. Dette reduserer opptak av miljøgifter i bunnlevende organismer og kan på den måten være et bidrag til å redusere overføring av miljøgifter til fisk og skaldyr som spises av mennesker.
Er tynn tildekking bra nok?
Det stilles ofte spørsmål om tildekking er en permanent løsning eller om det bare utsetter problemet og om det er sikkert at de forurensede sedimentene ikke kommer opp gjennom tildekkingen på et senere tidspunkt? Laboratorietester og modellberegninger viser at så lite som 1 cm uforstyrret tildekking kan permanent redusere transport av miljøgifter fra sedimentet med mer enn 90%. Tilsvarende effekt er også vist for tildekking på >20 cm i felt.
På de fleste områder der det er aktuelt med tildekking i Norge dannes det hele tiden nytt sediment ved at partikler i vannet faller til bunnen (sedimenterer). Dersom kildene til forurensning på land er begrenset, blir det nye sedimentet gradvis renere. Bunnfauna vil imidlertid grave i de øverste 3 – 10 cm slik at dette blandes og eldre og mer forurensede sedimenter som ligger lenger ned i sedimentet blir blandet opp til overflaten og dermed holdes i den biologisk aktive delen av sedimentet i flere ti-år. Tildekking med rene masser er en fremskynding av den naturlige tildekkingsprosessen og vil gjøre at forbedringen som har skjedd på land kan vises raskere også i sjøen.
Tradisjonelt har tildekking av forurensede sedimenter vært gjort med tykkelser på 20 – 50 cm og av og til designet med duk eller ulike lag masser som skal sørge for minimal innblanding i de forurensede massene under eller hindre erosjon med vannstrømmer. En slik tildekking innebærer en voldsom endring for bunnfaunaen på stedet og vil føre til at mange bunnlevende organismer får problemer med å overleve. Dette er ikke noe problem dersom tildekkingen gjøres på et mindre område slik at bunnfaunaen kan rekolonisere det tildekkede området fra områdene rundt som ikke er dekket til. Hvis det derimot er store arealer som skal dekkes til (flere km2) kan en tildekking som svekker bunnfaunaen får konsekvenser for hele økosystemet i det området som dekkes til.
Opticap
For å forsøke å løse disse utfordringene har NGI, NIVA, Secora, Agder Marine, NOAH, Hustadmarmor, Fiskerstrand Verft, Hydro og Klif gått sammen om å utvikle en tiltaksmetode som er effektiv nok til å redusere miljørisiko knyttet til forurensede sedimenter i norske fjorder og som samtidig er så skånsom at inngrepet ikke endrer den økologiske funksjonen til bunnfaunaen i tiltaksområdet. Vi har som målsetning å gjøre dette ved å optimalisere tynn tildekking av forurensede sedimenter med rene materialer. Tildekkingen må være tykk nok til å gi en stor nok reduksjon i miljørisiko (>90 %), men likevel så tynn at bunnfaunaen trives. Arbeidet med å optimalisere tynn tildekking gjøres i forskningsprosjektet Opticap (se www.opticap.no) som er finansiert av Forskningsrådet, Secora, Hustadmarmor, Agder Marine, NOAH, Klif og Hydro. Dessuten er Fiskerstrand Verft med på å finansiere en felttest av denne metoden utenfor sitt verftsområde i Sula kommune. Prosjektet startet i 2007 og skal avsluttes i 2011.
Prosjektet er delt inn i tre arbeidspakker:
1. Tildekkingsteknologi
2. Kjemisk effekt av tildekking
3. Biologisk effekt av tildekking
Forskningen i prosjektet består av laboratoriestudier av effekten av ulike tildekkingsmaterialer, modellering av utleggingen av tildekkingsmaterialer, storskala laboratorietester av kjemisk og biologisk effekt av tildekkingen og ikke minst utprøving av tynn tildekking i felt der både teknisk gjennomføring, kjemisk effekt og biologisk effekt studeres på testfelt på 10 000 – 40 000 m2 dekket med ulike tildekkingsmaterialer.
Feltstudier av tildekking er gjort i forbindelse med tildekking av dypvannsdeponiet ved Malmøykalven og i Grenlandsfjordene. Fire testfelt dekket med henholdsvis kalk, leire og aktivt kull dekker til sammen 70 000 m2 i Grenlandsfjordene.
Opticap har allerede resultert i viktig ny kunnskap om hvordan tildekkingsmaterialer kan legges i tynne lag på vanndyp fra 30 – 100 m og har bidratt til å utvikle nye metoder for overvåkning av spredning av miljøgifter slik som PAHer, PCBer og TBT. Vi tror dette er et viktig prosjekt også i internasjonal sammenheng, som vi håper og tror vil resultere i nøkkelkunnskap for å finne realistiske og kostnads effektive løsninger på problemer knyttet til forurensede sedimenter.