Rederiet med ni liv – Green Reefers
I Skipsrevyen nr. 5/2011 kommer artikkelen “Rederiet med ni liv” med innledningen: “Nok en gang blir selskapet som nå heter Green Reefers, tilført kapital for å holde det i live. Og nok en gang er det majoritetseier – og banken – som gjør det mulig.”
Denne artikkelen er tre år eller eldre.
Rederiet med ni liv
– Green Reefers
I Skipsrevyen nr. 5/2011 kommer artikkelen “Rederiet med ni liv” med innledningen: “Nok en gang blir selskapet som nå heter Green Reefers, tilført kapital for å holde det i live. Og nok en gang er det majoritetseier – og banken – som gjør det mulig.”
Det saken dreier seg om, er salg av seks skip til et selskap eiet av Green Reefers største aksjonær. Skipene er bygget i perioden 1990-1992 og har kapasitet på 265.770 kubikkfot. Prisen er US$ 6 millioner per skip.
Samtidig med salget inngås det avtale om å leie skipene tilbake på bareboat-certeparti i syv år. De to første årene er bareboat-hyren ca. US$ 1.000 per dag per skip. Deretter starter bareboat raten på ca. US$ 3.500 per dag per skip og reduseres til ca. US$ 2.800 ved utgangen av leieperioden.
Det synes som om det her er snakk om en betydelig overpris som ikke reflekteres i bareboat hyren.
Til sammenligning har det vært rapportert noen markedssalg de siste ukene:
Monterrey 9.952 dwt 470.541 cbft bygget 1991 Mathias Thesen ble solgt for $4,1 millioner, og reefer rederiet Laskaridis gjorde et ”en bloc” kjøp av seks skip for totalt $24,5 millioner. Disse skipene var bygget i perioden 1991 til 1986 med størrelse ca. 9.350 dwt 470.000 cbft og var også bygget ved Mathias Thesen.
Disse salgene involverer skip som er betydelig større enn Green Reefers skipene og bekrefter at Green salget ikke er gjort til markedspris.
Det som kanskje er verre markedsmessig sett, er at bareboat hyren ikke en gang reflekterer den høye prisen der de to første årene vel må regnes som en ren gavepakke fra kjøper. Vi vil tro at kjøper her subsidierer ca. $1,4 millioner per skip for disse to årene.
At bankene også henger med, vises ved at disse har gitt ytterligere et års avdragsutsettelse, inntil desember 2013.
Som SKIPSREVYEN var inne på i nr. 4/2011 – artikkelen “Bedre sent enn aldri – men likevel for sent?” – har ikke utviklingen på det konvensjonelle frysemarkedet gått i Green Reefers favør, verken det siste året, eller de 10/15 siste årene for den saks skyld.
