Pirater – i norsk virkelighet

Pirater – i norsk virkelighet

Mange analytikere og forvaltere er sikre på at Oslo Børs vil stige betydelig neste år. Rett og slett fordi aksjekursene har falt (for) mye. Andre hevder at vi bare har sett starten på elendigheten. Bør vi forresten revurdere vår oppfatning av “ekspert”? Aksjekursene innen tørrlast har dundret ned i dypet (og en rekke nybygg står klar for levering!). Bilskipsrederiene får også svi; behovet for frakt av biler stuper (og en rekke nye skip er under bygging!). Situasjonen er neppe bedre for tank og containers.

Det spøker
Mange analytikere og forvaltere er sikre på at Oslo Børs vil stige betydelig neste år. Rett og slett fordi aksjekursene har falt (for) mye. Andre hevder at vi bare har sett starten på elendigheten. Bør vi forresten revurdere vår oppfatning av “ekspert”?
Aksjekursene innen tørrlast har dundret ned i dypet (og en rekke nybygg står klar for levering!). Bilskipsrederiene får også svi; behovet for frakt av biler stuper (og en rekke nye skip er under bygging!). Situasjonen er neppe bedre for tank og containers.

Tenk nisje
Hvem er det så som vil klare seg? Nisjevirksomheter er trolig mest robuste i kampen mot finanspiratene. De fleste norske offshore-rederier har heldigvis sine engasjementer forankret i langsiktige kontrakter.
Faktum er at det er en ordretørke ved norske verft. Men den slo inn før finanskrisen ble et hett tema. Stoppen i kontraheringene var naturlig ut ifra at rederne hadde plassert (mer enn) nok ordrer og at verftene hadde lange leveringshorisonter. Altså er det vårt poeng at finanskrisen ikke er årsak til den ordretørke vi har sett. Usikkerheten for verftene ligger i 2011 og utover, og for den vurderingen vil den s.k. finanskrisen kunne ha betydning.
Uomtvistelig er det dog at oljeprisen er et effektivt termometer for temperaturen i næringslivet. En permanent pris på under $40 fatet, vil kunne føre til at utbyggingen i nord stopper opp og at inngåtte avtaler ellers kanselleres.

Piratkameratene
Etter vårt skjønn er det i dag bankene som er det største hinderet for normal aktivitet i norsk maritim virksomhet. Bankene må ut av dvalemodus og over i ordinær arbeidspuls. De norske bankene må snarest begynne å fungere på en normal måte – ellers får vi en negativ og selvforsterkende utvikling for norsk næringsliv.
Hvis det er korrekt, som det hevdes, at bankene setter den likviditetstilførsel de er gitt, på konto i Norges Bank for å møte senere internasjonale forpliktelser og ikke er villig til å tjene norsk næringsliv, – ja da har vi som samfunn et alvorlig problem.
Norsk bankvesen må tilbake i normalt gjenge! Også denne form for piratvirksomhet er uakseptabel.

Piratene ved Afrikas Horn
Tre til fem norske skip befinner seg til enhver tid i Aden-bukten. Et dramatisk anslag mot et norsk skip må påregnes. Fortsatt er det piratene som setter dagsorden.
“Alle” er enig om at det internasjonale samfunn må reagere. En marineflåte under internasjonal ledelse må ta sjøverts kontroll. Så langt har danskene hatt en fregatt i området i lang tid. Norske myndigheter vurderer fortsatt sitt engasjement…
Sjøforsvaret har uttalt at man kan delta med en fregatt i siste halvdel av 2009. Positivt som sådan, men det er tragisk å registrere tiden det tar å gjøre vårt fregattvåpen operativt.

Gledelig nytt år – likevel
Vår marine manøvrerer likevel mot bedre tider. Sjøforsvarets budsjett for 2009 er på rundt tre milliarder kroner, en økning som GIS skal være godt fornøyd med…
Vi har ved en rekke anledninger kommentert den stemoderlige behandling våre fantastiske Skjold-klasse MTB’er har vært utsatt for. Vår oppfordring er å demonstrere vårt utmerkede MTB-våpens innsatsevne, ikke minst mht. farten på 62 kn, for all verden ved å sette KNM Skjold inn i god, gammeldags piratjakt.
Programmet ble første gang vedtatt av Stortinget i 2003, deretter oppstod en sottesenglignende tilværelse inntil Forsvarsstudien 07 anbefalte å terminere MTB’ene. I år valgte (heldigvis) våre politikere å overstyre sine fagmilitæres (Hærens) råd og likevel beholde MTB-våpenet, eller kystkorvetter som de skal benevnes. Tre slike fartøyer skal overtas i 2009. I tillegg kommer tre nye kystvaktfartøyer i Barentshav-klassen, den fjerde fregatten, KNM Helge Ingstad, kommer ultimo ’09, samt at KNM Fridtjof Nansen og KNM Roald Amundsen skal være operative i løpet av året. Fornyelsen av Sjøforsvaret innebærer også at man i løpet av våren vil fremme forslag om anskaffelse av et nytt logistikkskip, en flytende base som skal støtte særlig fregattene med utstyr. Logistikken skal skyves frem der hvor fregattene opererer.
Det varslede “uår 2009” kan for Sjøforsvarets del bli et positivt vendepunkt.