Hjem Artikkelarkiv Artikler 2-2011 Norske bistandsmidler går til opplæring av pirater

Norske bistandsmidler går til opplæring av pirater

Det store trekkplasteret på pirat-konferansen i Bergen i mars var kenyaneren Andrew Mwangura, som utgir seg for å være en slags megler mellom pirater, kaprede sjøfolk og deres familier, og rederier. Blant hans mer spektakulære uttalelser på konferansen merket vi oss særlig to: At Norges bistand til Somalia går til å finansiere piratvirksomhet, og at 20 prosent av løsepengene i enkelte tilfeller går til islamistgrupper som står i ledtog med al Qaida. Hvis dette er riktig kan det får store konsekvenser – både for norsk bistandspolitikk og for rederier som betaler løsepenger.

Andrew Mwangura (47) er grunnlegger av East Africa Seafarers’ Assistance Programme, som blant annet arbeider for å bedre forholdene for sjøfolk på kaprede skip. Dem har det vært 577 av. I skrivende stund er 25 skip kapret. Han sier at han ofte blir kontaktet av rederier, pirater og gislenes familier for å opprette kontakt og gi informasjon om forholdene. Han kaller seg også journalist (redaktør av en nettavis), konfliktløser og er tidligere sjømann. Basen hans er havnebyen Mombasa nord i Kenya.
Mwangura er særlig bekymret over den behandlingen sjøfolkene blir utsatt for, med tortur, slag og spark, som bare ser ut til å bli mer og mer brutal.
– Jeg snakker piratenes språk og har bygget tillit. Når folk har problemer, ringer de meg. Jeg sørger for at gislene får mat, vann og kommunikasjonsmidler. Min rolle er å være et mellomledd, og jeg får dem til å snakke sammen, sa Mwangura på konferansen. Han understreket at han ikke tok betaling for dette.

Desperate og hensynsløse
Mwangura fortalte at piratene ofte er desperate og hensynsløse. De fleste er mellom 17 og 25 år gamle, og i god fysisk form. De som står bak med finansiering er mafialignende forretningsmenn, mens de som drar til sjøs er arbeidsløse og fattige. For å kunne gifte seg må man ha penger og jobb, og piratvirksomhet er en jobb som er både enkel å få og samtidig lukrativ.
Noen løsning på problemet så ikke Mwangura. Det nærmeste han kom var å skape et alternativ på land. – Når noen er “ingen ting” kan det utnyttes av folk med penger. Hvis de blir snekkere eller musikere eller elektrikere er de i stedet en del av samfunnet, sa han. Noe som ble oppfattet som vel naivt av andre foredragsholdere.
En hardere holdning i form av flere marinefartøyer eller bevæpning av skip hadde han ingen tro på. – Det vil bare føre til en opptrapping av virksomheten. Det vil gjøre piratene mer sinte, og de kommer til å skyte mer uhemmet. En sulten mann er en sint mann, sa han. I følge Mwangura fryter ikke de somaliske piratene noen ting, heller ikke innleide sikkerhetsselskaper og trusler om fengselsstraff. – Ingen som er villig til å begå så desperate handlinger er redde. De kalkulerer med å måtte dø, og det gjør dem fryktløse.

1,4 mill. kr. i løsepenger
Somalisk piratvirksomhet er blitt big business. I følge pålitelige kilder ble det bare i 2010 betalt ut 1,4 milliarder kroner i løsepenger. I følge Mwangura skaffer piratvirksomheten jobber til 70 prosent av et lokalsamfunn. – Piratene ansetter eksperter som forhandlere og tolker. Noen holder vakt over skipet, såkalte freelancere, andre sørger for innkjøp av proviant og forsyninger og noen får penger bare for å holde kjeft. Mesteparten av løsepengene går til bakmenn som har finansiert virksomheten, velansette forretningsmenn i Kenya og Dubai som driver med import og eksport.
– I den senere tid har også den islamistiske terrororganisasjonen al Shabaab gjort krav på en 20 prosents andel av løsepengene, fortalte Mwangura. Al Shabaab kontrollerer store deler av det sørlige Somalia og jobber mot sentralregjeringen i Mogadishu. Det hevdes at de står i ledtog med terroristorganisasjonen al Qaida.
Dette ble bekreftet av den fremste norske eksperten på piratvirksomhet, førsteamanuensis i internasjonale relasjoner ved universitetet på Ås, Stig Jarle Hansen. – Inntil nylig motarbeidet faktisk al Shabaab piratvirksomheten. Men de er svekket og trenger penger, så jeg tror det er riktig at de har forsøkt å kreve inn skatt, sier han. Likevel hevder han bestemt at religion ikke er motivasjonen til den enkelte pirat, som det for eksempel er hos en selvmordsbomber. – Allah har ingenting med saken å gjøre. Piratene drives av grådighet, og profitt er den eneste motivasjonen, sier han.

LIGNENDE ARTIKLER

av -
Norske skip får fortsatt ha private væpnede vakter om bord for å beskytte seg mot piratangrep. Regjeringen har besluttet at prøveordningen fra 2011 skal bli permanent. Som...

av -
I midten av mars ble det arrangerte en internasjonal konferanse i Bergen om piratvirksomheten i Aden-bukten og Det indiske hav. Mange prominente foredragsholdere var...