Leder: Rederibeskatningen – politikk, og anstendighet

Dommen i Høyesterett er historisk. Nasjonens fremste jurister tok vårt lands Regjering i skole. Men likefullt, den beliter seg ikke....Konkret opphevet Høyesterett rederienes ligning for 2007 fordi ligningen var basert på en grunnlovsstridig overgangsregel. Rettens avgjørelse var altså en nesestyver av dimensjoner for De rødgrønne. Ellers i samfunnet innretter man seg alltid etter Høyesteretts beslutninger, men, – nei, ikke denne regjeringen!

Publisert Sist oppdatert

Denne artikkelen er tre år eller eldre.

Skattekravet er et for Staten svært beskjedent beløp, og sikkert helt overkommelig for de berørte rederier. Her handler det utvilsomt om symbolpolitikk, og det er en svært usunn måte å regjere et land på. Enkelt sagt er det de rederiene som har drevet kontinuerlig i Norge som nå straffes økonomisk sammenlignet med de som av ulike motiver har operert utenifra, og som kan komme hjem og gli rett inn i ’07-ordningen. En forutsigbar nærings- og skattepolitikk er en nødvendighet for all virksomhet. Og når basisreglene som avgjør lønnsomheten på langsiktige investeringer endres etter få år, blir det svært, svært vanskelig å drive seriøs og innovativ næringsvirksomhet i Norge.
Statens krav rammer dermed nettopp de rederier som var regjeringens lojale medspillere i 1996-regimet. Altså de som i første rekke har bidratt til den svært store verdiskaping de maritime næringer har gitt vårt land. Paradoksalt er det rederiene som den gang “flyktet” fra landet som nå får komme hjem og nyte fruktene av Den nye tid – den med internasjonalt konkurransedyktige skatteregler. De som var pliktoppfyllende og ble værende i Norge skulle straffes med krav om skatt, som av Høyesterett er fastslått å være ulovlig.
Rederiene er av Regjeringen – etter dens tap i Høyesterett – ensidig gitt to alternative måter å gjøre opp en skattekreditt etter den gamle ordningen, det som benevnes som latente skatteforpliktelser. Kortversjonen er at Regjeringen krever at rederiene må betale 4 milliarder kroner for å få lov til å nyte godt av (den konkurransedyktige) skatteordningen for 2007. Hvis ikke, tvinges man tilbake til 1996-regimet.
Det ene alternativet er beskatning av oppgjørskontoen med 10 prosent fordelt på perioden 2011-2013, eller så beskatning av opp til 100 prosent av gevinst ved uttreden av den gamle ordningen etter hvert som midlene tas ut fra selskapet basert på et først inn – først ut prinsipp.
Det gunstigste alternativet innebærer at den ubeskattede kapitalen i rederiene, som vil være med over i den nye ordningen med skattefritak, beskattes med tilsynelatende lave 6,7 prosent.
I kroner og øre er Regjeringens opprinnelige skattekrav dermed redusert fra 21 milliarder kroner til relativt beskjedne 4 milliarder.
Så – hvorfor klager rederiene fortsatt?
Selskapene klager ikke fordi de må betale skatt. Etter vår oppfatning er det Regjeringens ad hoc-lignende skattepolitikk som skaper harnisk og frusterasjon.
– Den nye rederiskatten ..... er konkurransevridende fordi den igjen straffer hardest de som har bidratt sterkest til å utvikle det maritime clusteret i Norge, har Farstad-sjefen Karl-Johan Bakken uttalt til media, og varslet at man må vurdere hvilke forretningsmessige alternativer rederiet har.
Næringen har, nærmest innstendig, bedt om forutsigbare rammevilkår i en årrekke – om Stø kurs. Fordi man ønsker å planlegge og investere langsiktig – til fellesskapets beste.
Se på rederinæringens genuine vilje til miljørettede investeringer. Selv i verdenssammenheng er disse selskapene i fremste rekke. De tar samfunnsansvar også på miljøsiden og er de facto drivkraften som initierer og tar kostnaden med en kontinuerlig utvikling av ny miljøteknologi. Regjeringen har i rederinæringen en dedikert medspiller i sin miljøsatsing. Kanskje burde dette momentet være et viktig element når regjeringen fastsetter utkjøpsgrunnlaget fra ’96-ordningen?