Illustrasjonfoto. MS Nordlys i Hjørundfjorden. Foto: Carsten Pedersen

Hurtigruten vurderer krav og rettslige skritt

Publisert Sist oppdatert

Denne artikkelen er tre år eller eldre.

Hurtigrutens gjennomgang av havnenes dokumentasjon har så langt bekreftet antagelsene om at selskapet er over- eller feilfakturert, og at en rekke havner har anvendt Havneloven på en måte som ikke er i tråd med lovens intensjoner.

- Hurtigruten skal betale for tjenestene vi får levert i havnene, men skal heller ikke betale mer. Vi vurderer nå hvordan vi tar dette videre, herunder rettslige skritt mot enkelthavner dersom det ikke lykkes selskapet å komme til enighet med disse på annen måte, sier kommunikasjonsdirektør Anne Marit Bjørnflaten.

Den nye havneloven som ble innført i 2010, skulle sikre brukerne av havnene billigere og mer effektive havnetjenester. Hurtigruten har imidlertid opplevd en motsatt effekt. Havneavgiftene har for selskapets del økt med 25 prosent fra 2010 til 2013, fra 73 millioner kroner til 92 millioner kroner.

Hurtigruten ba derfor i januar 2014 et utvalg havner om omfattende innsyn i grunnlaget for faktureringen av havnetjenestene. Bortsett fra havnene som Hurtigruten allerede har en avtale med, ba selskapet øvrige havner om at selskapet må tilbys vilkår som reflekterer at Hurtigruten opererer rutegående fartøyer, i tråd med Havneloven. Selskapet innførte også en midlertidig betalingsstans i påvente av at selskapet fikk innhentet nødvendig informasjon.

Flere av havnene har nå signalisert at de vil foreta en gjennomgang av sine avgifter, og enkelte havner har også, etter Hurtigrutens innvendinger, redusert anløpsavgiften betydelig for 2014. Hurtigruten vil innlede forhandlinger med flere av havnene for vilkårene for anløp i 2014 og for fremtiden.

Mange av havnene henter mer enn halvparten av sine inntekter fra Hurtigrutens anløp. Selskapet er opptatt av at gjennomgangen av dokumentasjon og avgiftsnivå ikke skal hindre havnene i å utføre sine tjenester og oppgaver. For ikke å påføre havnene økonomisk usikkerhet velger selskapet å oppheve betalingsstansen inntil videre.

- I den fasen prosessen nå går inn i, er det ikke nødvendig å opprettholde betalingsstansen. Havnenes økonomi er i utgangspunktet ikke Hurtigrutens ansvar, men vi ser at full betalingsstans over lengre tid kan få uheldige konsekvenser for enkelte havner. Vi velger derfor inntil videre å gjenoppta betalingen inntil forhandlinger eller rettslige vurderinger avklarer korrekt betaling, sier Bjørnflaten.

Betalingen vil i første omgang gjenopptas «under protest», altså slik at Hurtigruten betaler med forbehold om at det inngås avtale om kjøp av havnetjenester og at Hurtigruten fortsatt bestrider havnenes anvendelse av Havneloven i forhold til avgifter og avgiftsnivå.

- Vi er av den klare oppfatning at selskapet har betydelige beløp til gode hos flere havner etter flere år med feilfakturering og overfakturering. Disse havnene vil bli underrettet om hvordan vi tar denne saken videre, sier kommunikasjonsdirektør Anne Marit Bjørnflaten.