Har kompetansen, savner konkurransekraften i gunstig finansiering

Illustrasjonsfoto: Fiskerstrand Verft

I en uttalelse fra bransjeorganisasjonen Norske Skipsverft heter det at man ved utgangen av 2016 ser at flere av de store verftene har klart omstillingen bort fra offshore og over mot annen tonnasje. – Mange av de små og mellomstore verftene har gode tider innen fiskerisektoren og havbruksnæringen, og har slik sikret seg grei beskjeftigelse, sies det.

Likevel frykter mange norske verft tap av konkurransekraft fordi utenlandske konkurrenter kan tilby bedre totalpakker med gunstig norsk finansieringsbistand. Dette har gyldighet innen sektorer som fiske- og brønnbåter, ferger og nærskipsflåten.

Historisk gunstig for verftene

Offshore-markedet har uten sammenligning vært de norske skipsverftenes viktigste arena for teknologiutvikling de siste 10-12 årene. Resultatet er at verftene samlet sett har unik kompetanse på bygging av avansert tonnasje – også i internasjonal målestokk. En medvirkende faktor for denne kompetanseoppbygging har vært det gjeldende regelverk for finansiering av offshore-relaterte skip, den såkalte OECD finansieringen. Dagens kompetansenivå er altså en direkte konsekvens av innretningen på en tydelig definert finansieringsordning. Det er viktig for hele det maritime kluster i Norge at ordningen opprettholdes selv om aktivitetsnivået i forhold til offshore er lavt.

– Vi er nå inne i den siste fase av den skaperkraft som offshore-næringen hittil har representert, poengterer Asle Strønen på vegne av Norske Skipsverft. – Håpet er selvsagt at næringen kommer sterkt tilbake, men da på et annet nivå og med andre behov enn de vi kjenner i dag.

Det store teknologiløftet skjer nå innen sektorene fiskefartøyer/brønnbåter og fergesektoren. – Som verftsnasjon må vi evne å beholde den kompetansen vi har på bygging av avanserte skip, og overføre denne til disse nye teknologidriverne, sier Strønen. – Utfordringen er at den gunstige finansieringen er begrenset til å gjelde offshore-tonnasje. Etter vår oppfatning er det ingen ting som tilsier at den ikke kan gjelde andre skipstyper som er mer etterspurt i dagens marked.

Finansieringskraft og teknologiutvikling hører sammen

– La meg belyse problemstillingen med et konkret eksempel. På Verftskonferansen 2016 etterlyste en kjent fiskebåtreder samme gunstige finansieringsordning som den offshore-sektoren har fungert under. Han var stolt over eget rederis teknologiske nivå og hadde ingen egeninteresse i å dele den med utenlandske verft. Men – han var naturlig nok opptatt av finansieringselementet i prosjektet. Og etter dagens regelverk ville han, med norske skattekroner, få en bedre totalpakke i utlandet enn her hjemme. Spørsmålet hans var enkelt; – hvorfor må det være slik?

Etter gjeldende regelverk kan en norsk fiskebåtreder ikke oppnå samme gunstige finansiering her hjemme som den offshore har hatt. Hvis han derimot velger å kontraherer utenlands, ja da kan også han høste av den gunstige ordningen. Vi erkjenner at slik er dagens regelverk, men vi er like undrende som fiskebåtrederen.

Fiskebåtrederen bedrer altså sine finansieringsmuligheter dersom han kontraherer nybygget ved et utenlands verft. Og dette handler altså om norsk finansiering, gjerne tilrettelagt av norske banker hvor garantier og lån, blant annet, kommer fra henholdsvis GIEK og Eksportkreditt Norge. Hjemmelen for dette er at det da dreier seg om eksport av norsk utstyr til f.eks. byggeverft i Polen eller Tyrkia – som i dag er blant våre argeste konkurrenter – og derfor er berettiget til gunstig eksportfinansiering. Denne finansieringsmodellen benyttes så av de utenlandske verftene til å lage en attraktiv totalpakke som de norske verftene ikke klarer å matche med sine mer ordinære finansieringsalternativer.

Problemstillingen, slik den her kommer frem, har opptatt Norske Skipsverft lenge, forteller Asle Strønen. – Vi ønsker en justering av regelverket og er i aktiv dialog med rette myndighet. Målet vårt er å beholde og videreutvikle teknologikraften i nye skipskonsepter her til lands, til gode for hele det maritime miljøet.