Enova-støttet propell «ubehagelig nær» patentert løsning

Markedsdirektør i Enova, Audhild Kvam, benyttet Verftskonferansen til å informere om Enovas støtteordninger for maritim sektor. Blant tilhørerne ble det reagert på mulig patentstrid omkring støttetiltaket til Spar Shipping. Foto: Andrea Bærland

Norske skattekroner gis til kinesisk forskningsprosjekt. Et kinesisk skipsverft får verdien av sluttarbeidet. – Null verdi for den norske stat, og begrenset miljøeffekt, hevdes det. Bransjen frykter at Enova støtter kinesisk piratkopiering. 

Enova eies av Olje- og energidepartementet og investerer årlig 2-4 mrd. norske skattekroner, bl.a. til miljørettede innovasjonsprosjekter innen maritim sektor.

På årets Verftskonferanse gikk markedsdirektør Audhild Kvam gjennom Enova sin maritime satsing så langt. Hittil i år er 694 mill. kroner tildelt maritim næring. Hensikten med midlene er å fremme miljøoptimalisert innovasjon innen transportsektoren. En mindre del av dette, vel 1,2 mill. kroner, er gitt rederiet Spar Shipping AS som delfinansiering av et drivstoffbesparende prosjekt i Kina.

Tilsynelatende prisverdig nok. Men hvordan er dette beløpet anvendt og bør det være ukomplisert å eksportere norske skattekroner på denne måten?

Verftet Zhejiang Eastern Shipyard Co., Ltd. utførte arbeidet med å montere dyse foran propellen, skifte til energieffektiv propell samt en mindre propell montert bak på hovedpropellen. I tillegg kommer et oppgradert autopilotsystem.

becker-twisted-fin
Same, same I:Dette bildet viser Becker Twisted Fin installert på Hamburg Süd sitt skip «Santa Clara». Foto: Becker

Hos den norske representanten for Becker Marine Systems sine ror- og dyseløsninger, er irritasjonen påtakelig.

– Her kan det se ut til at Enova støtter utviklingen av en piratkopi, sier Jan Peter Folsland til skipsrevyen.no. – Vi føler at norske skattekroner er benyttet i et kinesisk prosjekt som ligger ubehagelig nært vår patenterte Becker Twisted Fin system. Dette er en sak vi kommer til å se nærmere på for å beskytte vårt patent.

Folsland er altså bekymret for om Enova bevilgningen er benyttet til å finansiere et kinesisk prosjekt hvis resultat minner mistenkelig om Beckers’ eget patenterte system. Denne kinesiske løsningen er montert om bord i M/S «Spar Canis», et NIS-registrert bulkskip tilhørende Spar Shipping, som for øvrig aldri opererer i norsk farvann. – Bevilgningen og installasjonen styrker vår konkurransekraft i markedet, sier for øvrig rederiet i en kommentar.

Same, same II: Her ser man installasjonen gjort i Kina på M/S «Spar Canis». Foto: Enova
Same, same II: Her ser man installasjonen gjort i Kina på M/S «Spar Canis». Foto: Enova

Enova gav på Verftskonferansen uttrykk for at det er uproblematisk å støtte arbeider utført utenlands; norske verft konkurrerer i en globalisert verden og må forholde seg til det.

Tankespinn

For egen del gjør vi oss noen tanker som kanskje ikke er helt «stuerene». Men norsk – og vestlig – maritim leverandørindustri har i årtier vært utsatt for uautorisert kopiering fra kinesisk side. Dette er kinesiske utstyrsleverandører som ofte konkurrerer kun på pris og ikke på kvalitet. Som kineserne selv sier; «same, same, but different». Nå frykter vi at dette skjer også ved økonomisk støtte fra norske skattebetalere.

Vi kan videre forestille oss at verken Scana Propulsion eller Wärtsilä, som begge har tilsvarende leveranser på det norske og internasjonale markedet, er særlig happy med denne bruk av norske skattekroner. Og får å dra resonnementet enda lenger – så fremt det virkelig dreier som om piratkopiering – så minner vi om kjøp av piratkopier av klokker, håndvesker o.l., kan utløse bøter fra norske tollmyndigheter ved ankomst Norge.

Statlige penger – skattepenger – gjennom Enova, tiltenkt til bruk for å øke kompetansenivået, forbedre konkurranseevnen og for å bidra til en mer miljøvennlig industri i Norge, blir altså brukt ved et kinesisk verft for å styrke dets lokale produksjon og til å senke prisene ytterligere på konkurrerende produkter fra norske og europeiske utstyrsleverandører. En slik utvikling gir de vestlige selskapene små marginer, og dernest frarøver disse selskapene muligheten til å selvfinansiere egen forskning og utvikling.