En tenkt fremtid

Scenariene er tenkt som et verktøy som skal forbedre konsernets fremtidsforståelse, men også fasilitere en økt bevissthet rundt, og en debatt om, fremtidens muligheter innen shipping. Et bredt sammensatt panel av eksperter fra forskningsinstitusjoner, offentlig sektor, næringslivet og bransjeorganisasjoner ble trukket inn for å bidra med perspektiver. I forsøket på å danne et mest mulig komplett bilde, var det nødvendig å vurdere et svært bredt spekter av faktorer. Gjennom dette møysommelige arbeidet greide man imidlertid bare å trekke ut to momenter som med all sannsynlighet vil gjelde i 2030; skipsfarten vil fortsette å være en del av det globale transportsystemet, og vann vil bli mer verdifullt.
Usikkerhetsmomenter fant man imidlertid mange av, og disse måtte struktureres inn i hovedgrupper. Handelsbalansen og den økonomiske veksten på ene siden, og tiltak mot klimaendringer på den andre siden var to slike grupper. Men også geopolitisk usikkerhet, ressursmangel og maktbalanse skilte seg ut som spesielt usikre perspektiver. Med utgangspunkt i disse faktorene greide teamet med Wärtsilä i spissen å komme frem til tre forskjellige scenarier som beskriver en tenkt verden i 2030.
Ressursmangel
“Rough Seas” er navnet på første tenkte scenario. Her ser Wärtsilä for seg en verden preget av ressursmangel, politisk spenning og bilateralisme. En tenkt følge av bilaterale handelsavtaler og industriens forflytning til ressursrike områder, er nye handelsruter. Spesielt er volumet av vann- og jordbruksvaretransport sterkt økende. De politiske spenningene i dette tenkte samfunnet medfører behov for væpnet eskorte, og spesielt fører de arktiske rutene til politisk friksjon.
Wärtsilä ser for seg en dramatisk endret logistikk. Tiden for registrering av skip under bekvemmelighetsflagg er over og flåtene er i stor grad nasjonaliserte. Oljetankskipene er i ferd med å forsvinne samtidig som gasstankere får en større utbredelse.
For hvert av de tre fremtidsscenariene, har skipsdesignavdelingene ved Wärtsilä utviklet en adekvat fartøydesign. For “Rough Seas” ble det utviklet en “water carrier”, et tankskip for vannfrakt. Vann er mangelvare i 2030, og blir derfor transportert i spesielle skip. Det avbildede skipet er 285 meter langt med en dødvekt på 150.000 tonn. På designskissen er vanntankskipet utstyrt med rotorseil som virker på bakgrunn av “Magnus-effekten”. Den motoriserte rotasjonen skaper fremdrift da rotorene virker på de omkringliggende luftstrømmene. I tillegg til dette er skipet utstyrt med såkalt “fish tail propulsion” og multi fuel hovedmotorer.
Men “Rough Seas” er bare ett av tre scenarier. Allerede i dag kan vi se konturene av et mektig Kina som sannsynligvis vil spille en dominerende rolle i morgendagens verdensøkonomi. Dette er også utgangspunktet for Wärtsiläs andre scenario.
Den gule flod
“Yellow River” har Wärtsilä valgt å kalle sitt andre fremtidsscenario. I dette har Kina inntatt en dominerende posisjon på den globale arena, både økonomisk og geopolitisk. Renmimbi har følgende blitt en viktig valuta internasjonalt. Handelen har økt betydelig, blant annet med India, Midtøsten, Brasil og Australia. Men i motsetning til dagens situasjon, er ikke Kina lenger et lavkostland, og dermed har mye av produksjonen blitt flyttet til andre land i Asia eller i Afrika.
Som følge av Kinas omfattende investeringer i afrikanske land, vokser disse økonomiene drastisk samtidig som de politiske styreformene i økende grad ligner de kinesiske. Konsekvensen for vestlige land med langt lavere økonomisk vekst, er en massiv satsing på FoU og en proteksjonistisk økonomisk politikk. Produksjon har også blitt flyttet tilbake til Amerika og Europa. USA søker å styrke sitt forhold til Sør-Amerika, mens EU på sin side fokuserer på et nærmere bånd til Afrika.
I “Yellow River” er klimatrusselen høyst reell, men er håndtert bare på en regional basis. Ingen globale avtaler eksisterer lenger, men den enorme veksten i Kinas energibehov har ledet til utviklingen av effektive og miljøvennlige løsninger for strømtilførsel. På mange måter gjelder det samme Europa og Amerika, som har måttet satse på energieffektivisering.
Skipsfarten er også påvirket av Kinas dominerende posisjon, og mange av de største shippingselskapene er i 2030 kinesiske. På samme måte er de etablerte handelsrutene influert av Kinas handelsinteresser, og nye storhavner etableres i Afrika, Russland og India for å kunne håndtere økende godsmengde.
Den langvarige høye økonomiske veksten i Kina antas imidlertid å gå over i en overoppheting. Det skjer på samme tid som afrikanske land begynner å bli langt mer selvstendige, og forsterker sine økonomiske posisjoner.
Så hvordan ser Wärtsilä for seg konsekvensen av den kinesiske dominansen på havet med hensyn til skipene? Først og fremst størrelse. Designavdelingen hos Wärtsilä har utviklet et 400 meter langt containerskip, potensielt utrustet med atomreaktor. Hjelpemotorene vil være gassdrevet mens fremdriften er besørget av rim drive-propeller. Grunnet de store godsmengdene foreslås det en økning av containerstørrelsen sammenlignet med dagens standard. På denne måten, sammen med høyeffektive og integrerte logistikksenter, ser Wärtsilä for seg en langt mer effektiv global vareflyt.
Åpne hav
Tittelen på det tredje og siste scenarioet fra Wärtsilä er “Open Oceans”. Sterk globalisering og en verdensøkonomi preget av multinasjonale megakonsern som driver veksten i brutto nasjonalprodukt kjennetegner verden i 2030. På mange måter har nasjonalstaten mistet makten til fordel for store økonomiske metropoler og klynger.
I “Open Oceans” trekkes linjene helt fra 2008 og finanskrisens påvirkning av verdensøkonomiens struktur, frem til 2030 da resultatet er tydelig. Som følge av den dype konjunkturnedgangen i 2008 og årene etter, tror Wärtsilä at myndigheter verden rundt har stilt seg bak en liberalisert verdenshandel. Videre antas det at samarbeid rundt både klimasaker og frihandelsavtaler er betydelig, og at en del av disse administreres av et nytt og effektivisert FN.
Den kanskje viktigste forutsetningen for verdenssamfunnet Wärtsilä ser for seg i “Open Oceans”, er logistikk. Optimaliserte og integrerte storskala logistikksystemer har blitt utviklet, og skipsfarten er èn av bestanddelene i dette. Men skip er ikke lenger selvstendige og majestetiske seilende størrelser, de er redusert til navnløse brikker i et stort spill. I tilknytning til megabyene prosesserer de automatiserte og høyeffektive havneterminalene vareflyten.
Klimaendringer blir oppfattet som en mulighet da innovasjon av “grønne” løsninger nærmest blir for en livsstil å regne. Ressursene er en del av dette, og langs kysten blir det blant annet drevet oppdrett av alger for produksjon av biobrensel. Dette gir også utslag for skipsfarten og skipstypene. Desalineringsfartøyer, skip for avfallshåndtering, samt gjenvinningsfartøyer er nye typer skip. Spesielt er di

sse tilknyttet megabyene som har stort behov for disse tjenestene.
Nettopp alger var utgangspunktet for fartøyet Wärtsilä designet for “Open Oceans”. Et automatisert algeoppsamlingsfartøy, nesten fritt for utslipp. Det 100 meter lange skipet er tenkt utrustet med brenselceller og dual fuel-motorer til fremdriften, og i tillegg solenergi fra et panel som dekker mesteparten av midtskipet.
Nøkkelpunkter
Som tidligere nevnt ønsker Wärtsilä en økt bevissthet rundt fremtidens muligheter innenfor shipping. Fremtiden er ikke mulig å spå, men likevel viser arbeidet fra dette ekspertpanelet at visse konkrete aspekter ved et fremtidig verdenssamfunn vil være utslagsgivende for skipsfarten, og disse kan hovedsaklig deles i tre hovedgrupper: Klimaendringer, resurstilgang og miljøvennlige løsninger vil være en viktig drivkraft, og utgjør første hovedgruppe. Videre fremstår utviklingen av verdenshandelen, logistikksystemer og effektivisering som en annen drivkraft med potensielt betydelige implikasjoner. Til sist vil geopolitiske forhold, generell økonomisk vekst og maktbalansen være en premissgiver for den geografiske variasjonen og fordelingen av de to førstnevnte hovedgruppene. Om Wärtsilä lykkes med å skape debatt rundt fremtiden gjennom “Shipping Scenarios 2030” er vanskelig å vite, her hjemme vil den nærmeste fremtiden sannsynligvis være mest preget av avanserte offshoreoperasjoner, vindmøller og nærskipsfart på gass.