En «smart» fremtid i havrommet

Ingrid Schjølberg, direktør Havrom, NTNU. Foto: Andrea Bærland

Ingrid Schjølberg, direktør for havrom og professor i marin teknikk ved NTNU innledet årets Avanserte Fartøyer-konferanse, den 13. i rekken, med å belyse hvilke muligheter Norge allerede har muligheten til å benytte seg av – og hvilke som burde utforskes ytterligere. 

Schjølberg påpekte at Norge har tre konkurransefortrinn: naturressurser, teknologi og kompetanse. – Men vi kan likevel ikke hvile på laurbærene.

Stort forskningsmiljø

Akademikerne ved NTNU ligger så visst ikke på latsiden, med 200 PhD-kandidater i havrealterte disipliner, og hele 80 av dem innen autonomi. 

Også på bachelor – og masternivå er havnæringene populære, den tverrfaglige studentorganisasjonen NTNU Ocean Club som skal hjelpe studentene å aktualisere sin fagkunnskap mot marine næringer teller 600 medlemer fra alle fag bare ett år etter opprettelsen. – Det snakkes mye om kompetanseoverføring mellom næringene, innen akademia tenker og jobber vi tverrfaglig hver dag, sier Schjølberg.

– Vi oppmuntrer studentene til å være innovative, og vurdere om det kan være et produkt for næringen. Mye av studentenes arbeid har potensiale til å bli industrielle eventyr. Det er Snøhvit LNG-prosjektet et eksempel på.

I følge Schjølberg går vi en fremtid med «smarte» skip, «smarte» havner og «smarte» verft i møte. Mye av det har vi allerede teknologien til å få til, og ligger langt fremme på. – Hvis norske verft skal overleve må det tenkes smart. Her er Kleven, som har tatt i bruk robotisering et foregangsverft. Jeg ser at det er utbredt i Europa også med automatisering og robotisering, sier Schjølberg. 

Gull, tang og tare

Av mer uutnyttede ressurser trakk Schjølberg frem biomarine ressurser som tang og tare. – Her mener jeg næringsdepartementet må inn og være med å bygge opp en næring og utvikle teknologi for høsting. Det er en stor næring i Asia, og den bygges ut i USA. Med vår lange kystlinje har vi mye å ta av.

Den midt-atlantiske ryggen er også full av mineraler som gull, sølv, kobber og sink som kan hentes opp. Tidligere i år reiste 25 forskere fra NTNU på tokt med «Polar King» for å hente opp data. – Spørsmålet er om man skal drive fordelingen subsea eller ikke, det er jo mase liv på havbunnen, så det har en etisk sitde også. Teknologi for utvinning av mineraler fra havbunnen på en bærekraftig måte er noe vi kommer til å jobbe mer med.