Hovedside | Båtomtaler | Båtomtaler 4-2005 | M/S «GRETE MÆRSK»

M/S «GRETE MÆRSK»

– containerskip fra Odense Staalskibsværft
Lindøs byggenr. 198 – "Grete Mærsk" – ved verftets utrustningskai. Lindøs byggenr. 198 – "Grete Mærsk" – ved verftets utrustningskai.

Orskov Yard

Odense Staalskibsværft har levert det andre containerskipet i PS 7500 serien til A.P. Møller - Maersk A/S, København. M/S «GRETE MÆRSK» er verftets byggenummer 198 og ble døpt av Kirsten Bendtsen. Kaptein ombord er Henrik Larsen, og maskinsjef er Karl Johan Frigaard. København er hjemsted for nybygget.

Av
Bokstavstørrelse: Decrease font Enlarge font

Maersk Sealand – Maersk Line
Skipet skal naturligvis inn i Maersk Sealands tjeneste. Maersk Sealands overtagelse Royal P&O Nedlloyd NV gikk som kjent endelig i orden nylig, og rederiet er dermed suverent verdens største.

Det fører til at P&O Nedlloyd snarest vil trekke seg fra en rekke allianser og konferanser, men frem til februar 2006 vil P&O Nedlloyd og Maersk Sealand fortsette med å operere som uavhengige rederier.

Deretter vil de to selskapene bli markedsført under navnet Maersk Line. Maersk Logistics og P&O Nedlloyd Logistics vil bli sammenslått under navnet Maersk Logistics. Den samlede integrasjonen vil bli gjennomført i etapper og forventes ferdig ved utgangen av 2006.

M/S «GRETE MÆRSK»
Nybygg nr. 198 er det tredje skipet som bærer «Grete Mærsk» navnet. Det første ble innkjøpt i 1937 og var et lasteskip på 9.225 tdw. Det andre ble levert fra Kaldnes Mek. Verksted i 1974 og var en produkt tanker på 32.056 tdw.

Fra venstre verftets adm.dir. Torben Anker Sørensen, statsråd Bendt Bendtsen, gudmor Kirsten Bendtsen, kaptein Henrik Larsen og Jess Søderberg, Partner og CEO, A.P. Møller – Mærsk.

Som alltid med Odense nybyggene spekuleres det i hvor mange containers skipene egentlig kan transportere. Med denne serien kan man gå ut fra at betegnelsen 7500 viser til minimumsantallet, og noen mener at skipene kan frakte opptil 10.000 teu.

Miljøvennlig
Nybygget har en konstruksjon som også tar hensyn til miljøet. Det gjelder for eksempel at det er dobbel hud rundt samtlige fuel tanker. Dette er ikke noe krav fra hverken IMO eller klasseselskap.

Og det er installert et Waste Heat Recovery system som fører til mindre miljøutslipp samt reduserer brennstofforbruket. Systemet utnytter spillvarmen fra hovedmaskineriet via et turbogeneratoranlegg som kan gjenvinne opp til 10% av energien som hovedmaskineriet utvikler.

Ballastsystemet er også forbedret miljømessig ved at tankene kan gjennomskylles på sjøen i henhold til den nye ballastkonvensjonen som ble vedtatt i 2004 og forventes tre i kraft i 2009.

Disse skipene kan laste et stort antall reefer containers. For denne nye serien har verft og rederi utviklet et system der man kan spare energi for hver reefer-container som lastes under dekk. Disse kobles til et spesielt vannkjølesystem. Containerne må imidlertid være spesielt utstyrt for dette.

Fortøyningsvinsjer er fra Rauma Brattvaag.

Maskineri
Fremdriftsmaskineriet er en 12-sylindret HSD-Wärtsilä Sulzer RT flex 96C dieselmotor som utvikler 93.000 hk. Koblet på hovedmotoren er altså Waste Heat Recovery systemet som er nevnt ovenfor. Turbogeneratoranlegget er levert av Peter Brotherhood, U.K., og gassturbin er fra Mitsubishi. Skipet har en service fart på ca. 25 knop. Thrustere er fra Kamewa Ulstein.

Hjelpemaskineriet består av tre Wärtsilä 32 dieselmotorer med ytelse 10.800 kW. Siemens har levert generatorer og akselgenerator. Aalborg Industries har levert kjelutrustning.

Nybygget fører DIS flagg og er klasset i ABS med klasse @A1 E Container Carrier SH DLA + AMS + ACCU. Den faste besetningen er på 15 personer, men det er plass til adskillig flere obmbord.

Skipet har følgende hoveddata:

Lengde o.a.
367,28 m
Bredde
42,80 m
Dwt
ca. 115.700
Container kapasitet
min. 7000 teu
GT
ca. 97933
NT
ca. 51978

Elektronikk
Broen strekker seg over hele skipets bredde. Med tanke på den operasjonelle siden av denne typen skip er det lagt stor vekt på omfattende automasjon for alle skipets operasjoner, inkludert lastekontroll og overvåkning. ISK systemet er levert av Siemens og UMS systemet av Lyngsø Marine.

Det elektroniske broutstyret er bygget opp omkring Sperry Marines navigasjons- og kommunikasjonspakke.






  • Send artikkelen til en venn Send artikkelen til en venn
  • Utskiftsvennlig versjon Utskiftsvennlig versjon
  • Vis artikkel som ren tekst Vis artikkel som ren tekst

Motta vårt nyhetsbrev












SaveOurSeafarers






Skipsfartsnæringens mest komplette leverandøroversikt.

Bestill SKIPSREVYEN her

Powered by Vivvo CMS v4.6