Ved Roret 6/10
Av sjøkaptein Steinar Oppedal
I løpet av årets siste kvartal ble Skinnhellig-statens image ytterligere manifestert. Nevnes i den forbindelse kan en tilsynelatende semi-psykotisk journalists krav om opprettelsen av en “Sannhetskommisjon” for at granske våre militære styrkers virksomhet i oversjøisk tjeneste. Videre krever sosialistrabullistene gransking av det forhold at det finnes norskproduserte komponenter i våben brukt i strid, som også har avstedkommet at sivile har mistet livet. Og et meget talende eksempel på våre politikere’s skinnhellighet er selvfølgelig gass-køpenikaden, hvor norsk-utvunnet gass ikke kan anvendes i riket pga derved forurensning av miljøet (påstått menneskeskabt klimaforandring) - men må eksporteres til andre land, hvor anvendelsen sannsynligvis ikke skulle ha nogen betydning for klimaet worldwide.
Pga. lengden på artikkelen er den delt opp i 3 sider.
Naviger via linker i bunn av artikkel.
Og i skrivende stund har vi det besynderlige oppslaget om en norsk-bemannet “Surveillance Detection Unit” “SDU”, å fy, å fy. Denne uniten ble opprettet av den amerikanske ambassaden i Oslo, for at følge med unormale aktiviteter rundt ambassadebygningen. For øvrig er det ingen hemmelighet at Norge driver tilsvarende SDU-observasjoner etter samme konsept rundt flere av våre ambassader i ute i den store verden, i likhet med hva andre “store” nasjoner foretar seg. Theodore (Teddy) Roosevelt, amerikansk president 1901 - 1908 og tildelt Nobel’s Fredspris i 1906, skrev i sin tid faktisk en slager, “We are all in the game”. Slageren ble relansert på midten av 50-årene og var særdeles populær det året jeg gikk på styrmannsskolen. SDU-observasjoner i Norge kunne meget vel være årsaken til at amerikanske myndigheter kunne underrette norske PST om en muslimsk gruppe som hadde planer om terrorhandlinger på norsk jord - og som derav ble pågrepet og satt i kalabussen.
Som kjent fikk SDU-saken, nok en gang fy og fy, et enormt oppslag i venstreorienterte, norske media, dette var virkelig Mat for Mons, kun overgått av oppslaget om at Ole Gunnar Solskjær skal bli ny trener for Molde’s fotballag, til en hyre på 2,5 mill NOK i året. Og det kan legges til at antallet notoriske synsere i media var omtrent likelig fordelt, nevnes kan bl.a. Himmellosen - den allesteds nærværende Kristian Harp(e)viken, og ikke minst SV-dimlingen Solhjell. Men etter den nødvendige mengde hyl og skrik, endte det hele selvfølgelig med at intet i strid med norsk lov hadde forgått i sakens anledning, dette i følge le petit advocat’s høring på Løvebakken - samt kvinnen Killengreen’s konklusjon dertil.
Alt for våre veteraner
26. Oktober 2010 ble en merkedag hva angår eldreomsorgen her til lands, da aftenens TV-nyheter bragte til torgs at HM Kong Harald og Dronningen var på statsbesøk i Slovakia, medbringende en halv milliard NOK som gave til vertslandet. Dertil ble det opplyst at en undersøkelse foretatt av TV2, viste at det var mer enn 3000 personer som ventet på sykehjemsplass i riket, noget som førte til at den grå massen omsider våknet opp av Tornerose-søvnen - og begynte at reagere. Således måtte helse- og omsorgsministerinnen AGSE legge seg på rygg igjen, og innrømme at dette var nytt for henne. Derav ville hun rette en henvendelse til samtlige fylkesmenn for at få dette tallet bekreftet.
Også bestyreren, som på den tiden tilfeldigvis var innom Norge en liten tur, klarte at oppfatte reaksjonene på sviket av en “skinnende eldreomsorg”, og nu var gode råd dyre. Hastig fikk han underrettet TV-media om en kommende opptreden på et av Oslo’s sykehjem, hvortil han i hu og hast slepte med seg ansvarlig for landets eldreomsorg, AGSE, og hvor han med sitt tåpelige “God dag, Jens heter jeg”, gav stedets beboere en uforglemmelig stund, mot at de måtte gi uttrykk for hvor godt de hadde det.
Hvorfor i H…H….. dro ikke den narsissistiske klovnen i stedet med seg AGSE og TV-teamene til nogen av dem som ikke får sykehjemsplass, f.eks den over 90 år gamle motstandsmannen og grenselosen Kåre Tendø - eller høyst pleietrengende Rachel Olea Endresen i Arendal, kurer for motstandsbevegelsen under krigen, som hevder at hadde hun ant hvilken behandling Norge skulle gi henne i alderdommen, hadde hun aldri våget livet for landet i kampen mot gefreiterne. Og blant de 2998 øvrige pleietrengende, sykehjemskvalifiserte finnes det mange av dette kaliberet. Det kan for øvrig nevnes at dagen etter innslaget om henne ble vist på TV - fikk hun plass på sykehjem.
Men Mr. Jens var tross alt ikke dummere enn at han oppfattet at det plutselige og særdeles intense fokus på sviket i eldreomsorgen ville kunne få alvorlige følger for allmuens stemmegivning, både i 2011 - og 2013. Som et lyn hev han seg derfor rundt og bevilget en ekstra “Eldremilliard” til fordeling blant landets kommuner som et tilskudd til oppfølging av omsorgsforpliktelsene, dog uten at være øremerket for dette gebetet. Det er således antatt at mesteparten av denne “gaven” på en milliard NOK aldri vil komme i nærheten av eldreomsorg, men heller bli anvendt på oppgradering av asylmottak - og for ikke at snakke om til at dekke renter på store gjeldsbyrder de aller fleste kommunene sliter med.
Eksempelvis kan nevnes at Bergen, pga realiseringen av den famøse trikkelinjen fra byens sentrum til Nesttun i bydelen Fana, just som ventet, har skabt byens store underskudd. Fru Vielgeschrei som har utropt seg selv til denne trikkelinjen - hevder at Bybanen, som er den offisielle betegnelsen på prosjektet, er en absolutt suksess, den går med fulle vogner døgnet rundt. Ja, takke Fanden for det, alle de flere hundre bussene som tidligere trafikkerte den samme distansen ble seponert med et pennestrøk ved trikkelinjens åpning. Resultatet er at byens omsorgsforpliktelser er blitt gjenstand for store nedskjæringer.
Hva nu ??
Den 8. Oktober, etter nesten halvannen måneds forsinkelse fikk endelig Magnhild tilbudene på bordet vedrørende søknad om konsesjon for drift av passasjer-/godsruten mellom Bergen og Kirkenes, i alle år siden 1893 drevet som Hurtigruten. Forsinkelsen skyldes fintenking og anfektelser i franske Veolia. Det franske selskapet hadde tenkt seg elleve nye skiber, basert på gassdrift som nok hadde redusert skibenes nyttevolum, men som dog ville ha redusert utslippet av nitrogenoksyd - uten at dette ville hatt nogen som helst betydning i den store sammenheng. Men tiden syntes for knapp, og således valgte Veolia at trekke sin interesse.
Likeledes var både “Fjord Ein” og Tide to andre konsern som luktet på konsesjonen, men som ventet ble dette en for stor oppgave for selskaber som allerede har vist tendenser til at forskreve seg. For det er ikke bare “å kommer her - og komme her”. Hurtigruten ASA ble dermed den eneste som leverte et tilbud - og således søknad om forlenget konsesjon med statsbidrag. Derved er det nu nok en grunn for Olav Fjeld på mandagsflyet nordover til Evenes, at mellomlande i Trondhjem og ta en taxi inn til Nidarosdomen for at dersteds med klar røst, i takknemlighet, nok en gang, avsynge “Te Deum”.
Hurtigruten ASA mottar for inneværende konsesjonsperiode 380 mill NOK årlig, og i sitt tilbud for perioden 2013 til 2018, helt berettiget etter vår mening, har selskapet lagt inn en dobling av det årlige statsbidraget, til 750 mill NOK. Så nu Magnhild får du grave litt i tasken din og se hva du kan komme frem med. Det kan for øvrig nevnes at Hurtigruten bl.a i sitt eksisterende konsept med turn around i Bergen og daglige avganger, årlig initierer ca. 60.000 gjestedøgn for hotellnæringen dersteds.
Hurtigruten, som bl.a. markedsføres som “Verdens vakreste sjøreise” - og dertil med oppfordringen “Catch the Northern Light”, er verdensberømt - og utvilsomt Norges største turistattraksjon, selv om den seiler nordenfor Sinsen-krysset. Men skulle forrykte klimafanatikere få realisere sin ultimate galskap og plassere, med totalt samfunnsøkonomisk fravær, ruvende propell-drevne generatorer (vindkraftverk) langs store deler av leden, er det vel et spørsmål hvor lenge turister og andre passasjerer vil kunne fascineres ved Norskekystens mangfoldige naturopplevelser.
Men fatt mot, før kystens profil ødelegges skal Hurtigrutens eventyrreise foreviges på film. Til neste år skal statskanalen NRK sende et 134 timers program som viser en nordgående hurtigrutereise, minutt for minutt, fra avgang Bergen kl. 2000 (sommerute) til ankomst Kirkenes fem og et halvt døgn senere. Og her aner vi igjen kvinnen Helgheim’s ånd sveve over vannene. For en smule tid tilbake ble hun nemlig kjent langt utenfor landets grenser for sitt NRK-program “Bergensbanen minutt for minutt”, som viste en østgående togreise på nær syv og en halv time.
Men søndfjordinnen har mer på samvittigheten. For nær 20 år siden laget hun et komprimert TV-program (store deler av filmen var i “High Speed”) fra en nordgående hurtigrutetur med Aalborgeren “Polarlys” (II) fra kai til kai Bergen - Kirkenes. Skibets overstyrmann den gangen, som spilte en sentral rolle i filmen, ble viden berømt for sin energiske måte at behandle sin tyggegummi på, kanskje hadde han just sluttet at røke. Så vidt jeg vet havnet vedkommende om bord i den nye “Kong Harald” da Aalborgeren ble utskeiet. Hva angår kvinnen Helgheim, tok jeg den gangen personlig kontakt med henne for at komplimentere henne for et særdeles vellykket - og fra mitt eget ståsted - givende nostalgisk program.
Hva angår den gode samferdselsministerinnen, var hun for øvrig med sin utpregede dialekt og kulingfrisyre antatt at ha sin opprinnelse på den forblåste Jæren, hvor evige dønninger ruller mot strand. Imidlertid har den 62-årige Magnhild hjemstavn i Ryfylke, hvor hun bl.a er engasjert i et eget, konfliktfyldt byggeprosjekt i sin mors hage på Hjelmeland. Det er således ganske så besynderlig hvorledes listige og slue kvinnelige SP-politikere ofte forsøker seg på et “short cut” hva angår, de for den grå massen, gjeldende lover og regler. Nevnes kan Aaslaug Haga og stabbur-saken som avstedkom sykeavmønstring. Og ikke minst den dertne Lærdalskjeringji, som i skrivende stund også befinner seg i klisteret.
Send artikkelen til en venn
Utskiftsvennlig versjon
Vis artikkel som ren tekst
