Ved Roret 6/09
Av sjøkaptein Steinar Oppedal
I en provinsavis fra Østlandet ble det nylig stilt spørsmål om hvorfor det kun er idioter som blir politikere - og svaret er jo innlysende, krake søker make. Dertil er politikk den eneste beskjeftigelsen uten krav til utdannelse - og som ikke setter noen som helst krav til en viss forstand og dertil kanskje en smule kompetanse - og ei heller stilles krav om vandelsattest.
Av
18.01 2010
Bokstavstørrelse:
Om Hurtigruten
Det er blitt søndag den 8. November 2009, klokken 1410, og fra Windy Hill observeres sydgående hurtigrute, M/S “Finnmarken”, i skarp rute innover Byfjorden. I en brosjyre fra driftsselskapet heter det bl.a. om skibet: “Interiøret om bord i M/S Finnmarken er inspirert av jugendstilen, men også av de to foregående skibene som bar det samme navnet. Tretten anerkjente kunstnere har gjort M/S Finnmarken til et seilende kunstgalleri. Skibet har en rekreasjonsavdeling med utendørs svømmebasseng og boblebad. I tillegg finnes det trimrom, skjønnhetsalong, frisør og massasjetilbud. M/S Finnmarken har internettilgang og er lastet (utstyrt) med det siste innen AV-teknologi og fleksible møteromsløsninger”.
Og klokken 1425 lyder for aller siste gang “Finnmarken’s” sydgående fløytesignal Q (to lange, ett kort - og ett langt - da- da- dit- da), og da skibet tørner opp på Nøstebukten for at bakke inn til Hurtigruteterminaler, lyder fra kompaniskibet “Nordlys”, beliggende ved tverrenden, tre lange støt som en siste hilsen, det tradisjonsrike fløytesignal som nordgående, i sjøen, hilser sydgående med - og som besvares av sistnevnte.
Stormannsgalskapen som bl.a. omfattet drift av hoteller både her og der, samt reisebureau-virksomhet og fergedrift, holdt for en tid tilbake på at føre Hurtigruten ASA på konkursens rand. Kun takket være Lærdalskjeringji og velvillige bank-/finansinstitusjoner unngikk man den gang at hele Hurtigruten gikk til helvete. Men nu, med tilnærmet den samme ledelsen er galskapen atter på vei inn i selskapet.
Kun for et par uken tilbake fremsto, den, pendlende mellom en provins på Østlandet og Narvik, konsernsjefen i Hurtigruten Group, og kunngjorde at “Finnmarken” skulle anvendes i Australien som losjement for offshore-rallere som er i ferd med at bygge ut “Gorgon-feltet” utenfor Western Australia, for en periode på 18 måneder, med opsjon på ytterligere halvannet år.
Og med av glede, nesten gråtkvalt stemme fortsatte han at dette var en meget god avtale for selskapet, som i den anledning har etablert et eget company i Australien, Hurtigruten Pty. Ltd., som med australiensk bemanning skal administrere og forestå driften av hotellskipet M/S “Finnmarken”. I følge tam-tam-trommene regner Mr. Fjell med at få inn ca. 700 mill. NOK på hotelldriften samt et innleiet AHTS i løpet av den første 18 måneders perioden. Det kan for øvrig nevnes at bortimot halvparten av den resterende hurtigruteflåten er realisert til norske interesser - og tatt tilbake på bare-boat-avtale.
Fy flate fanden, et hurtigruteselskap burde for svarte hel…. drive med det selskapet får statsbidrag til, nemlig hurtigrutefart på Norskekysten - og ikke pensjonatvirksomhet for rallere i oljevirksomhet “down under”, helt på andre siden av jorden, og det til og med etter at Lærdalskjeringji i fjor bestemte at Hurtigruten skal opprettholdes etter sitt eksisterende konsept i overskuelig fremtid. Men tro mot den Politiske Ed, “Hold aldri det du lover”, bestemte Liv Signe senere at selskapet kunne få seile med kun 10 skiber i perioden mellom 1. November og 1. April. Det må nevnes at selskapets “Nordnorge” har i lang tid hatt den samme rollen i Italien som den “Finnmarken” nu skal tiltre i i Australien. Hurtigruten drives altså i skrivende stund med kun 10 skiber, men kanskje klarer selskapet at trylle frem igjen gamle “Lyngen” ex “Midnatsol” III og få henne i fart igjen til våren. Og så spørs det da hva den besynderlige, lattermilde kvinnen Magnhild fra Jæren, vil mene i den nære fremtid. For en ny konsesjon for videre drift av Hurtigruten er due, noget som meget vel kan resultere i at blårussen i Narvik skyves ut i mørket fra 2013 dersom andre skulle få den nye konsesjonen. We shall see what we shall see !!
Dog, forunderlig nok, forlyder det i skrivende stund at porteføljen av bankenes “rednings-aksjer” anno 2008 nu er overtatt av Trygve Hegnar (til en god pris) - og økonomi-litteraten er etter sigende nu den største eieren av Hurtigruten ASA (20 %) med kanskje en noget dubiøs substansverdi. I forbindelse med oppkjøpet sikret Mr. Hegnar seg umiddelbart jobben som styreformann. For øvrig har Trygve Hegnar også ved en tidligere anledning vært engasjert i Shipping, nemlig i Kloster Cruise Limited - hvor han pendlet mellom Oslo og Coral Gables/Miami Fla. USA - som arbeidende styreformann for Norwegian Cruise Line. Resultatet fra den tiden taler vel for seg selv.
Hurtigruteskibet “Finnmarken” ble overtatt fra Kleven Verft i Ulsteinvik i 2002, og min ærede kollega, sjøkaptein Sten Magne Engen har vært skibets faste fører siden leveringen. Dertil bestyrer han Hurtigrutemuséet på Stokmarknes - på fritur - og han var også primus motor for at få “muséumsskibet “Finnmarken” (II) “high and dry” som en del av muséet. Ved Muséet har han også fått anbrakt enkelte lugar- og salongseksjoner fra den første “Finnmarken” i Hurtigruten (1912), som ble hentet hjem fra Holland, hvor de hadde fungert som internat ved en rideskole.
“Australia-Finnmarken” har passasjerlugarer med total 457 køyer og kapasitet for 47 PBE på lastedekket - og dertil kjøle-/fryserom på banjeren. Skibet måler 15.530 BT og er altså ca. 1000 tonn mindre enn de to søsterskipene “Midnatsol” og “Trollfjord”. I ly av mørket, natten til 10 November, forlot “Finnmarken” Bergen for siste gang og satte kursen sydover på den mer enn 10.000 n.mil lange reisen, avhengig av om bestemmelsesstedet er Geraldton, Freemantle eller Bunbury. Reisen vil således ta ca. en måned, og det er vel få - eller ingen som venter at få se skibet langs våre kyster igjen. Er hun først kommet “down under”, blir hun overveiende sannsynlig værende der nede - eller muligens senere lenger nord, i Sydost-Asien.
Et annet spørsmål er hvordan skibets tilstand vil være etter eventuelt 3 års tjeneste som losjement, den internasjonale oljebusen er ikke akkurat kjent for pietisme hva angår midlertidig oppholdssted. Muligens vil oppgradering til hurtigruteskib igjen kunne vise seg at bli en kostbar affære.
Leserne av min beskjedne spalte registrete muligens i nest siste, forrige “Ved Roret”, at jeg gav uttrykk for mine betenkeligheter ved den ufyselighet at M/S “Trollfjord” var blitt påmalt “Hurtigruten” med hvite kjempebokstaver på skutesiden. Og nu viser det seg at også forannevnte “Nordlys” - samt oldtimeren “Vesterålen” er blitt den samme vannskjebne til del, og hvite kjempebokstaver lyser nu opp på skibenes aktre del, Shame on You ! Dog må det kunne sies, at bortsett fra denne taggingen på skibenes skuteside, er selskapets markedsføringskampanje i media ganske så imponerende - og dertil later det til at skibenes julebordarrangementer under liggetimene ved terminalen i Bergen er blitt en særdeles god reklame for ånden og stylen om bord i Hurtigruten, men det kun takket være skibenes overstuert og hans medarbeidere om bord. Det kan i den forbindelse nevnes at “Stjerneklubben”, en forening for tidligere ansatte i Det Bergenske Dampskibsselskab, avnøt et særdeles vellykket julebord om bord i M/S “Polarlys” den 1. Desember.
Et gammelt ord sier at Fanden passer sine, noget tydeligvis, spesielt gjelder for Mr. Fjell, som samtidig med at nyheten om at Trygve Hegnar hadde gått inn som største eier i selskapet, helt euforisk kunne fortelle at storkonsernet “National Geographic” (omtaler i egne geografiske magasiner og TV-kanaler worldwide) ønsket et visst samarbeide med Hurtigruten til fordel for begge parter.
Dette hadde sannsynligvis ingenting med en innsats fra selskapets ledelse at gjøre, men bunnet kun i det tradisjonelle konseptet Hurtigruten. Og høvdingen for National Geographic’s Center for Sustainable Destinations, Mr. Jonathan Tourtellout, uttrykte det slik: “Hurtigruten er norske skiber under norsk flagg - med en besetning av nordmenn, og hvor norsk mat serveres - med anledning til at oppleve mer enn 1100 n. mil av den fantastiske Norskekysten - og som videre gir anledning til at gå i land og stoppe over på idylliske småsteder - eller på steder av en mer urban karakter. Og monsieuren avsluttet dette faktiske statement med at hevde at Hurtigruten er blant de beste eksempler på et bærekraftig reiseliv. Snakk om muligheter til en tilsynelatende optimal, internasjonal markedsføring, som da bare faktisk ramlet ned fra det høye. Derav burde Olav Fjell snarest ha mellomlandet i Trondhjem og hurtigst mulig begitt seg til Nidarosdomen for at avsynge Te Deum ved høyalteret dersteds.
Om sjøens menn
Vi er ikke så mange igjen av oss som ved handling, skrift og tale fortsatt søker at opprettholde krigsseilerne og vår generasjon sjøfolks renommé for allmuen, men nevnes kan chiefen og krigsseileren Ragnvald Hommen, chiefen/maskiningeniøren Rolf K. Kristensen fra østlandsprovinsen Port of Vrengen, Nøtterø, - filmskaperen Eilert Munch Lund - og erkebergenseren Mr. Edvard Pettersen. Sistnevnte, sjømannen, uteseileren, radioreporteren, journalisten - og igjen sjømann på fyrabend, som med lapp fra foreldrene, i 1960 fremsto på Sjømannskontoret på 15-årsdagen og straks fikk hyre i utenriksfart, - er en av mest markante.
Blant annet har Mr. Pettersen skrevet og utgitt tre bøker om etterkrigstidens sjøfolk, nemlig “Vi som reiste ut”, “Sjøfolkenes hemmeligheter” og “Sjøfolkenes minnebok, - samt dertil “Amerikabåtene” som ble skrevet i samarbeid med den kjente salongmusikeren Yngvar Holm.
Men hans største innsats er dog, i en tiårs-periode, som primus motor og arrangør av de legendariske Sjømannscruisene, først, i den tid den fortsatt eksisterte, med Englandsruten til North Shields/Newcastle, og senere med Hurtigruteskiber i unntaksvise spesialcruises til kontinentale havner. På disse reisene blir det underveis tildelt året Sjømannspris til et velfortjent medlem av standen, og dertil blir skibet lagt bakk mens en krans blir kastet på havet til minne om alle de sjøfolkene som ikke kom hjem igjen. Det kan videre nevens at Sjømannscruiset 2010 allerede er i boks. Dette går med Danskebåten “Bergensfjord” til Hirtshals og derpå med buss for et to-dagers opphold i København - og tilbakereise på skibets påfølgende tur. Under oppholdet i Kongens by, vil etter planen, Bergens ordfører, ledsaget av sin sjarmerende kone, foreta tildelingen av årets Sjømannspris under et arrangement på Sjømannskjerken i København.
Særdeles velfortjent for sin innsats for sjøens menn og kvinner, ble Edvard Pettersen i høst tildelt Kongens fortjenstmedalje i sølv, en begivenhet som av helt naturlige grunner ble henlagt til hurtigruteskibet “Trollfjord”, beliggende ved Hurtigruteterminalen i Bergen. Og som den uselviske herremann Mr. Pettersen er, har han dedikert sin orden til alle sjøfolk.
Men en sådan æresbevisning krever også en takkeseremoni på Slottet, og primo November trådte den 64-årige kjuagutten fra Nordnes inn i de kongelige gemakker, med sin forlovede på slep i kjølvannet, for at takke HM Kong Harald personlig. Og i følge Mr. Pettersen ble det en særdeles gemyttlig stund sammen med majesteten, før Oslo-oppholdet ble avsluttet, med som han selv sa det, nogen Bayere på byen sammen med forloveden og en kamerat som hadde ventet på utsiden. Ja da, Edvard Pettersen er så absolutt en av våre.
“The Way we were”
I år er det 50 år siden jeg først stiftet bekjentskap med Hurtigruten, da som 3. styrmann (dagens 2. styrmann) om bord i det gode skib, M/S Nordlys”. Og senere, i årenes løp, avbrudt av seilaser i fjerne farvann, for varierende kompanier, har det blitt mange turer mellom Bergen-Kirkenes-Bergen. Derav, nylig, ved en skjebnens forunderlig tilskikkelse, ble jeg til del en særdeles nostalgisk opplevelse.
Og grunnen er at en av mine matroser om bord i “Ragnvald Jarl”, Harry Hartvigsen fra Herøy på Helgeland, som sto om bord i skibet i perioden 1977 til 1981, tok en masse smalfilm fra Hurtigruten i løpet av den tiden, og disse har han nu fått redigert og kopiert over på en DVD-diskett med tittel “Minner fra “Ragnvald Jarl 1977 til 1981”. Og etter at ha lest min siste bok “Fra de Taptes Saga” om just Hurtigruten - og derved oppfattet at jeg fortsatt “keep the flag flying” og er “still going strong“, foretok han en meget prisverdig handling - tilsendte meg en kopi av filmen, - noget jeg er ham særdeles stor takk skyldig for.
Filmen er i sin helhet tatt opp om bord i skibet - med dertil scener fra ekspedisjonskaiene i Bergen som den gang omfattet Skoltegrunnskaien og Festningskaien, fra den tiden da skibene hadde tiltrengte liggedager i Bergen, samt fra ekspedering ved andre anløpssteder langs ruten. Særdeles vakkert og minnerikt var det at skue de fleste av den tiden hurtigruteskiber under møte i åpen sjø, nyte synet av hvor nydelig de linjerene Italiaskipene satt i sjøen, dertil de mer kompakte aalborgerne med sine brede hvite skorsteinsringer - og hvor flott storejarlen, “ho Harald”, og “Lofoten” stolt stevnet frem, noget helt annet enn dagens ruvende “hybelhus”, spiss i en ende og tverr i den andre. Gamlebåtene kunne tidvis kanskje være litt mer krevende at han med at gjøre, med det var jo den givende utfordringen. Videre viser filmen dagliglivet om bord i “Ragnvald” med et rikt utvalg av min besetning fra den tiden.
Dertil har den gode Mr. Hartvigsen på DVD’en lagt inn et vell av 70-årenes populære musikk, kjære toner som fra den tidens tape-spillere til stadighet kunne høres både i matrosgangen og nede i muselunden. Så for undertegnede ble filmen en sjelden god opplevelse som bragte minnene tilbake fra en fin, men nu dessverre, forgangen tid.
Bon Voyage !!
Til slutt vil jeg, pga av Skipsrevyens utgivelsesfrekvens, gjøre leserne oppmerksom på at innholdet i “Ved Roret” ikke alltid omfatter ferske nyheter. Min beskjedne, men dog virkelighetsnære spalte bør derfor ofte måtte sees i en retrospektiv - eller historisk sammenheng. Og tradisjonen tro vil jeg nok en gang få ønske mine lesere et Godt og Velsignet Nytt År !!!
Send artikkelen til en venn
Utskiftsvennlig versjon
Vis artikkel som ren tekst
