Ved Roret 6/09
Av sjøkaptein Steinar Oppedal
I en provinsavis fra Østlandet ble det nylig stilt spørsmål om hvorfor det kun er idioter som blir politikere - og svaret er jo innlysende, krake søker make. Dertil er politikk den eneste beskjeftigelsen uten krav til utdannelse - og som ikke setter noen som helst krav til en viss forstand og dertil kanskje en smule kompetanse - og ei heller stilles krav om vandelsattest.
Derav og således viser det seg at politikerne stort sett, i mangel på praktisk erfaring og åndelig ballast er uten evne til at handle selvstendig, både i ord og gjerning, totalt avhengig som de er av politiske rådgivere og hundrevis av allehånde konsulenter med skyhøye honorarer, (eksempelvis har politikerne bare i Bergen brukt en halv milliard NOK i på konsulenthonorarer siden 2008).
Men den grå massen har gjort sitt valg og fått den bestyrelse den ønsket, og derav, som ventet, tok det ikke lange tiden før det - også i den av høstens innsatte bestyrelse - traslet seg til med forunderlige og forbløffende begivenheter - til, for allmuens bevaring av sinnets munterhet. Uten opphold fortsetter den ubegrensede, statlige importen av ureturnerbare muslimer som efterhånden er blitt et enormt problem, ikke minst pekuniært. Dette problemet er for øvrig blitt mer enn enormt i Italien, men den lettlivede og lystige signore Berlusconi, som sannsynligvis har hørt om FrP’s forslag, har nu, mot en liten gjenytelse, inngått en avtale med høvdingen i Libya, og vips, så blir de tilreisende allerede ute i havet oppbrakt og med dertil egnet transport sendt sydover igjen, direkte til Tripolis, Tobruk eller Benghasi, for senere, kanskje allehånde beskjeftigelse dersteds.
Videre, her til lands gies østeuropeiske gangsters fri adgang til riket, hvori de profesjonelt utfører sine lugubre gjerninger til stor glede for forsikringsselskapene. Og ordensmakten kan lite gjøre, politiet er i hovedsak dedikert til filantropiske oppgaver overfor profesjonelle schjøger i de større byene, i et forsøk på at redde dem fra en skjebne verre enn døden. I den forbindelse drives det klappjakt på dem som er ute etter - eller ser seg nødsaget til at ty til - vederlagsbetinget kjønnsfest, en geskjeft som for øvrig har vært oppegående siden tidenes morgen.
Skjærmyslene videre denne høsten omfatter bl.a. klimakøpenickiaden (selv om en stor del av den grå massen ikke later til at ha begrep om at det er forskjell på miljøforurensning - og det ville postulatet om menneskeskabt klimaforandring, sistnevnte for øvrig en av de mest geniale forretningsideene i vår tid), oljeboring i nord, ikke samfundssøkonomiske vindmølleparker, Lakse-Lisbeth’s problemer forbundet med lakselus-katastrofen samt hennes nær fordobling av vågehval-kvoten for neste år, og ikke minst biodieselavgiften, som ble bragt i havn på en forunderlig måte. Og svineinfluensaen, som ikke var svineinfluensa, men menneskeinfluensa som smittet fra mennesker til svin - og bl.a. således gikk hardt utover grisebestanden i Trøndelagen, skapte også en del fortrytelse. Men da bestyreren nok en gang forsøkte seg med forsemring av sykelønnsordningen, sto sønnen til den rødhårede kommunisten Willy Davidsen frem som kvinnen Valla i sin tid, og kom med sterke advarsler på vegne av Fellesforbundet, godt sekundert av den mer pragmatiske LO-Roar.
Selv om flertallet av den grå massen, i følge meningsmålinger, tidligere har foretrukket n’Jens som statsminister, har jeg i likhet med mange, ved flere anledninger uttrykt meg skeptisk til hans egenskaber som statsleder. I privatlivet er sikkert bestyreren en jovial og munter herremann, spesielt ved frokostbordet når han på riks-TV, sammen med sin far, Excellencen, synger barnesanger fra oppveksten i Beograd. Men ikke alle er enige i det, nogen mener at han er en feig og ubrukelig statsminister. Og i høst fikk n’Jens skikkelig på pungen med en kald øse i form av skrifter fra - ikke bare én - men av to kvinner, Karita og Åslaug, som han begge har hatt et langt forhold til, sannsynligvis kun politisk og platonisk. Dog, i følge synsere, skal tonen i bøkene enkelte ganger være av en art som godt kunne ventes av forsmådde kvinner.
Etter at de tidlig i høst hadde fått refs for sine rike gaver i form av 100-vis av millioner NOK til Taliban-skolene i Pakistan - som til og med ikke kunne traces tilbake til formålet - samt til utdanning og militær opplæring av Maoist-kvinner i Nepal, var de to habjackene Jonas og Erik senere sterkt engasjert med overtalelser og forberedelser til Klima-partyet i København, hvor Norge stiller med konferansens absolutt største delegasjon, nemlig nær 150 deputerte, inkludert også den aldrende andestjerten. Der var også Baracken innom en tur under avslutningen, mens han sannsynligvis i sitt stille sinn forbannet Mr. Jagland for at ha satt ham i f.…fatet med den, etter manges syn, fortrytelige og grunnløse Fredsprisen. Nogen dager før måtte han nemlig dra til Oslo for at motta den - og derpå bli hyllet som en fredens apostel. Begge arrangementene avstedkom som kjent store og kostbare tumulter i yrkesdemonstrantenes og proletarenes tradisjonelle stil.
Mr. Obama hadde noget tidligere vært på en good-will turné i Kina og Syd-Ost Asien, og var bl.a. blitt enig med Kina’s president om hvor mange prosent de to store statene kunne tenke seg at redusere sine mediaskapte “klimautslipp” med i en kommende periode. Men for den semi-psykotiske Erik Solheim som har fått det for seg at han er verdens frelser, var ikke dette godt nok, og før Københavner-partyet, slengte han seg igjen inn på et fly og dro til Bejing for at befale chinckene at øke sin prosentandel vesentlig. I tillegg til sitt frelserkompleks må også Erik således ha en meget sterk tro på julenissen.
Eriks komplekser med husmannsånd og strikkejakkesosialisme, kompenseres nu ved imaginært forsøke at bli best in show, og før han sammen med en stab på hele 30 medarbeidere og rådgivere dro til det ukelange klima-stevnet i København, uttalte han, stinn av selvtillit, til media, “hele verden hyller meg”!!. Det er nevnt at offisielle norske bistands- og utviklingsmidler nu årlig beløper seg til 27 milliarder NOK. Her i Bergen har vi et godt uttrykk som sier at “..fint skal det være om halve ræven henger ute”.
Mange undrer seg på om kanskje mester Erik kan ha fått et dunk i hodet i barndommen eller under tiden blant ungkommunistene - og at dette kan ha ført til hans messiaskompleks, ved bl.a. i fullt alvor forlange at verdens største og mektigste nasjon (folketall og pengebeholdning) skal stoppe sin igangværende, nødvendige utvikling for at “to keep up with the Joneses”, og redusere et problem som etter manges mening ikke en gang eksisterer, er vel at strekke strikken litt for langt.
Mens Sylvia fra Hedmarken og Fåre-Lars umerkelig som pust i sivet gled ned av taburettene og ut til venstre, ble satyren Bjarne Håkon’s exit fra det politiske liv en langt mer spektakulær affære. Den joviale fintrønderen med sitt lystige varan-glis - og de mange uvirkelige prosjekter - som alle har kokt bort i kålen, ble virkelig stor oppmerksomhet til del da han hoppet av i svingen for at engasjere seg i privat sektor som rådgiver og “speak-easy-lobbyist“, medbringende nye lodder og nye gevinster på kjønnsfestsektoren, nemlig sin aller nærmeste medarbeider i bl.a. det famøse “samhandlingsprosjektet”, den tiltrekkende kvinnen Nilstad. Bjarne Håkon er langt i fra den første som har hoppet over gjerdet (han til og med to ganger) til et tilsynelatende grønnere gress på andre siden, og ble sikkert ikke den siste, men for en mann i hans stilling vekket jo et sådant bukkesprang naturligvis betydelig og uhemmet oppmerksomhet.
Den tidvis så sjarmerende Anne-Grethe Strøm-Eriksen, AGSE, som alltid besvarer spørsmål fra media med “Nå er det slik…” er blitt tildelt rollen som Bjarne Håkon Hanssen’s efterfølger som Helse- og Omsorgsminister hvis krav til handling er uomtvistelige, kanskje en noget, større utfordring enn forsvarsministeriet, hvor eventuelle feilskjær kunne belastes Sverre og den aparte admiralen i forsvarsstaben. Dog ikke alle, for mot forsvarsledelsens og -stabens innstilling gav AGSE effen og brøt likestillingsloven ved at utnevne kvinnen Dedichen til kontreadmiral og ansette henne som sjef for Forsvarets skolesenter - i stedet for en bedre kvalifisert, og av etaten anbefalt, mannlig søker. Og hennes avløser i FD, med sitt stikkende blikk, syntes at bruddet på likestillingsloven var helt patent så lenge det gikk den veien.
Men nu har Anne-Grethe ansatt en 21-årig kvinnelige broiler fra Bergen som rådgiver, og da skulle nok Helse- og Omsorgsgebetet være i absolutt trygge - og ikke minst kompetente hender. Av AGSE’s tidligere meritter som politiker kan nevnes - fra den tid hun var byrådsleder i Bergen - hennes tillatelse til permanent tagging i det offentlige rom, noget som nu koster kommunen en masse millioner årlig at få fjernet - og dertil at hun fikk trumfet igjennom et særdeles omstridt bytrikkprosjekt, et prosjekt som etter de flestes mening vil bli til evig forbannelse for kommunens økonomi. Og det siste sprellet, sammen med Sverre Diesen som nu lykkeligvis er pensjonert, var, etter direktiver fra de partivalgte på Stortinget, at kjøre vårt engang eksisterende Sjøforsvar godt opp i fjæresteinene. For tradisjonen tro har norske politikere aldri vist hverken evne eller forstand til at forsvare vårt land, den trykken er det våre sjøfolk som har måttet ta.
Send artikkelen til en venn
Utskiftsvennlig versjon
Vis artikkel som ren tekst
