NOR-FISHING 2008
Mens fiskeriforvaltningen – for eksempel representert ved den avtroppende fiskeridirektør – snakker om hvor godt det går for norsk fiskerinæring for tiden, har næringens representanter en helt annen oppfatning av virkeligheten. Det er i grunnen skremmende, fordi en fornuftig forvaltning må basere seg et felles faktagrunnlag. I så henseende burde et arrangement som Nor-Fishing være en arena for utveksling av synspunkter, og ikke bare et møtested for utstyrsleverandører og kjøpere. Så vidt vi har oppfattet skal det kun foregå to konferansearrangementer under Nor-Fishing, hvorav det ene er å betrakte som et lukket seminar for fiskeribyråkrater som steller med bekjempelse av ulovlig og uregulert internasjonalt fiske. Til alt overmål foregår arrangementet ikke under selve fiskerimessen, men dagene før.
Det andre arrangementet har tittelen “Modernization of fisheries technology to cope with challenges and profitability”. Sikkert interessant nok for dem som er spesielt opptatt av teknologi, men neppe nok til å tenne interessen i de brede lag av fiskerinæringen. Da har nok vrien med “Speakers’ corner” mer for seg, selv om settingen på en uterestaurant indikerer at snippen nok kan bli vel løs.
For det skulle være nok av heftige temaer å gripe fatt i, i mer dyptpløyende konferanseformer enn på et tilfeldig hjørne. Og selv om Nor-Fishing er en internasjonal messe, vil mange av de særnorske problemstillingene stå seg godt også for et internasjonalt publikum, på samme måte som norsk oljepolitikk blir debattert på ONS i Stavanger noen uker senere.
For det er nok av problemstillinger å gripe fatt i. Den viktiste har vi allerede nevnt innldedningsvis: Hvordan i all verden er det mulig å ha så ulik virkelighetsforståelse? Hva må gjøres for at fiskeriforvaltningen, politikerne og aktørene i næringen kan få en felles oppfatning av realitetene?
Det snakkes fortsatt om “gode tider” i norsk fiskerinæring blant byråkrater og politikere. Men for de fleste som er aktive i næringen fortoner situasjonen seg ganske annerledes akkurat nå. Lønnsomheten svikter, som en følge av skyhøye bunkerspriser, miljøavgifter, hard konkurranse om mannskapet, økt rentenivå, sterk kronekurs og et generelt stigende kostnadsnivå. Det er nok å gripe tak i.
Det er vel ingen annen næring som er så gjennomregulert og politisert som fiskerinæringen, og trangen til politisk detaljstyring har gjennom årene utvilsomt hindret en kostnadseffektiv utvikling. Det gjelder for eksempel den sterke politiske motstanden mot ombordproduksjon og ordningen med leveringsplikt for torsketrålerne. Kvotetaket i strukturordningen, adgangen til sammenslåing mellom konsesjonsgrupper, fritt redskapsvalg, fleksible kvoteordninger og distriktskvoteordningen er andre kontroversielle temaer som har hatt negative følger for lønnsomheten.
Resultatet er at stadig flere fiskere teller på knappene om de skal legge båtene sine i opplag på grunn av sviktende lønnsomhet. Noen har allerede gjort det. Konsekvensen blir at de minst lønnsomme fiskeriene fases ut. Det er uheldig både av markedsmessige og forvaltningsmessige grunner.
Nor-Fishing er en viktig møteplass, hvor utveksling av synspunkter på slike problemstillinger hører naturlig hjemme, i seriøse sammenhenger. Det kunne i det minste bidra til at virkelighetsoppfatningen blir felles – og i neste omgang kanskje at rammevilkårene blir bedre.
Det andre arrangementet har tittelen “Modernization of fisheries technology to cope with challenges and profitability”. Sikkert interessant nok for dem som er spesielt opptatt av teknologi, men neppe nok til å tenne interessen i de brede lag av fiskerinæringen. Da har nok vrien med “Speakers’ corner” mer for seg, selv om settingen på en uterestaurant indikerer at snippen nok kan bli vel løs.
For det skulle være nok av heftige temaer å gripe fatt i, i mer dyptpløyende konferanseformer enn på et tilfeldig hjørne. Og selv om Nor-Fishing er en internasjonal messe, vil mange av de særnorske problemstillingene stå seg godt også for et internasjonalt publikum, på samme måte som norsk oljepolitikk blir debattert på ONS i Stavanger noen uker senere.
For det er nok av problemstillinger å gripe fatt i. Den viktiste har vi allerede nevnt innldedningsvis: Hvordan i all verden er det mulig å ha så ulik virkelighetsforståelse? Hva må gjøres for at fiskeriforvaltningen, politikerne og aktørene i næringen kan få en felles oppfatning av realitetene?
Det snakkes fortsatt om “gode tider” i norsk fiskerinæring blant byråkrater og politikere. Men for de fleste som er aktive i næringen fortoner situasjonen seg ganske annerledes akkurat nå. Lønnsomheten svikter, som en følge av skyhøye bunkerspriser, miljøavgifter, hard konkurranse om mannskapet, økt rentenivå, sterk kronekurs og et generelt stigende kostnadsnivå. Det er nok å gripe tak i.
Det er vel ingen annen næring som er så gjennomregulert og politisert som fiskerinæringen, og trangen til politisk detaljstyring har gjennom årene utvilsomt hindret en kostnadseffektiv utvikling. Det gjelder for eksempel den sterke politiske motstanden mot ombordproduksjon og ordningen med leveringsplikt for torsketrålerne. Kvotetaket i strukturordningen, adgangen til sammenslåing mellom konsesjonsgrupper, fritt redskapsvalg, fleksible kvoteordninger og distriktskvoteordningen er andre kontroversielle temaer som har hatt negative følger for lønnsomheten.
Resultatet er at stadig flere fiskere teller på knappene om de skal legge båtene sine i opplag på grunn av sviktende lønnsomhet. Noen har allerede gjort det. Konsekvensen blir at de minst lønnsomme fiskeriene fases ut. Det er uheldig både av markedsmessige og forvaltningsmessige grunner.
Nor-Fishing er en viktig møteplass, hvor utveksling av synspunkter på slike problemstillinger hører naturlig hjemme, i seriøse sammenhenger. Det kunne i det minste bidra til at virkelighetsoppfatningen blir felles – og i neste omgang kanskje at rammevilkårene blir bedre.
Den 22. internasjonale fiskerimesse har på det nærmeste vært fullbooket i lang tid med deltakelse fra flere land enn noen gang tidligere. Dette er en gledelig utvikling i forhold til situasjonen for to år siden, da mange tidligere utstillere sviktet messen. Da ble det solgt nær 500 m2 mindre utstillingsareal enn i 2004. Det har sannsynligvis sammenheng med konjunkturene. Og at oppslutningen om fiskerimessen vil variere, er noe vi må regne med. Når vi vet at næringen er preget av fusjoner, færre aktører og at stadig flere bedrifter er samlet under felles paraplyer – f.eks. de populære kommune-/havnestandene – , samtidig som konjunkturene svinger, er vi tydeligvis innenfor en normal fluktuasjon i messedeltakelsen.
Årets besøkende vil kunne glede seg over ca. 450 utstillere (425 i 2006) fra ikke mindre enn 20 nasjoner, som er flere land enn det noen gang har vært. Utstillerne representerer hele spekteret i produktkjeden, fra de minste sløyekniver og opp til det ferdige fiskefartøy.
Til oss fortalte messegeneral Odd Berg for to år siden at han ville være tilfreds med interessen hvis besøkstallet passerer 20.000. Han ble ikke tilfreds, fordi besøkstallet endte på bare 19.563. Men så langt i fra 20.000 var det jo ikke. Det skal bli spennende å se hva årets besøkstall kommer til å ende på.
Aktivitetsmessig kan Nor-Fishing 2008 by på to konferanser, “The Second Global Fisheries Enforcement Training Workshop”, som mer er å betrakte som et arbeidsmøte beregnet på fiskeribyråkrater med overvåking og kontroll av ulovlig fiske internasjonalt som spesialitet, samt en teknologikonferanse med den vidløftige tittelen “Modernization of fisheries technology to cope with challenges and profitability”. Den siste har sannsynligvis større interesse for et bredere publikum. Førstnevnte vil få besøk av både vår egen fiskeri- og kystminister Helga Pedersen, sammen med representanter fra andre lands fiskerimyndigheter. Den går i forkant av selve fiskerimessen.
Interesse knytter det seg også til hvem som får Innovasjonsprisen 2008. Prisen er på 100.000 norske kroner og et bilde av den kjente nordnorske billedkunstneren Karl Erik Harr. Prisen deles i år ut for sjette gang, til det beste prosjekt, produkt, prosess eller annet konkret tiltak som skaper fornyelse, effektivisering, sikring av fiskeressurser, miljø- og kvalitet, samt økt lønnsomhet i fiskerinæringen, som det heter i statuttene. Forrige gang var det firmaet NerPro AS som fikk prisen, for utviklingen av en maskin for renskjæring av fiskegarn. Årets vinner vil bli presentert på åpningsdagen.
Alt i alt ser vi for oss nok en suksess i Trondheim. For Skipsrevyens del vil vi i redaksjonen og i salgsavdelingen som vanlig være til stede på stand D-302.
Du er hjertelig velkommen!
Årets besøkende vil kunne glede seg over ca. 450 utstillere (425 i 2006) fra ikke mindre enn 20 nasjoner, som er flere land enn det noen gang har vært. Utstillerne representerer hele spekteret i produktkjeden, fra de minste sløyekniver og opp til det ferdige fiskefartøy.
Til oss fortalte messegeneral Odd Berg for to år siden at han ville være tilfreds med interessen hvis besøkstallet passerer 20.000. Han ble ikke tilfreds, fordi besøkstallet endte på bare 19.563. Men så langt i fra 20.000 var det jo ikke. Det skal bli spennende å se hva årets besøkstall kommer til å ende på.
Aktivitetsmessig kan Nor-Fishing 2008 by på to konferanser, “The Second Global Fisheries Enforcement Training Workshop”, som mer er å betrakte som et arbeidsmøte beregnet på fiskeribyråkrater med overvåking og kontroll av ulovlig fiske internasjonalt som spesialitet, samt en teknologikonferanse med den vidløftige tittelen “Modernization of fisheries technology to cope with challenges and profitability”. Den siste har sannsynligvis større interesse for et bredere publikum. Førstnevnte vil få besøk av både vår egen fiskeri- og kystminister Helga Pedersen, sammen med representanter fra andre lands fiskerimyndigheter. Den går i forkant av selve fiskerimessen.
Interesse knytter det seg også til hvem som får Innovasjonsprisen 2008. Prisen er på 100.000 norske kroner og et bilde av den kjente nordnorske billedkunstneren Karl Erik Harr. Prisen deles i år ut for sjette gang, til det beste prosjekt, produkt, prosess eller annet konkret tiltak som skaper fornyelse, effektivisering, sikring av fiskeressurser, miljø- og kvalitet, samt økt lønnsomhet i fiskerinæringen, som det heter i statuttene. Forrige gang var det firmaet NerPro AS som fikk prisen, for utviklingen av en maskin for renskjæring av fiskegarn. Årets vinner vil bli presentert på åpningsdagen.
Alt i alt ser vi for oss nok en suksess i Trondheim. For Skipsrevyens del vil vi i redaksjonen og i salgsavdelingen som vanlig være til stede på stand D-302.
Du er hjertelig velkommen!
I en pressemelding sier styret at det finner det utrolig arrogant at direktoratet går i mot rådene fra en samlet næring, spesielt med tanke på hvor mye støy det har vært rundt seismikkskyting den siste tiden. Foreningen kan ikke akseptere at en utvider tidsrommet for seismikkskyting med nesten tre måneder på sommeren. Styret viser til at det vil befinne seg egg og larver i det området seismikkskytingen skal foregå og at nettopp egg og larver er mest utsatt for skader i forbindelse med den planlagte kartleggingen. Blant annet kan det befinne seg egg og larver av kysttorsk i det aktuelle området, en bestand som i følge Havforskningsinstituttet er truet og som er underlagt strenge restriksjoner i forhold til fiske.
I det aktuelle tidsrommet foregår det også fiske i området og styret tror derfor det vil være umulig å unngå konflikt mellom seismikkfartøyene og fiskeflåten. Mens seismikkskytingen pågår har det liten hensikt å drive fiske i nærheten. Oljedirektoratets håndtering av saken vil dessuten få konsekvenser for fiskeflåtens samarbeid med oljenæringa. - Det har liten hensikt å samarbeide med noen som overkjører fiskerinæringa når det passer seg slik, heter det i uttalelsen fra styret, som legger til at fiskerne ikke kan akseptere oljeleting eller utvinning i det aktuelle området.
I det aktuelle tidsrommet foregår det også fiske i området og styret tror derfor det vil være umulig å unngå konflikt mellom seismikkfartøyene og fiskeflåten. Mens seismikkskytingen pågår har det liten hensikt å drive fiske i nærheten. Oljedirektoratets håndtering av saken vil dessuten få konsekvenser for fiskeflåtens samarbeid med oljenæringa. - Det har liten hensikt å samarbeide med noen som overkjører fiskerinæringa når det passer seg slik, heter det i uttalelsen fra styret, som legger til at fiskerne ikke kan akseptere oljeleting eller utvinning i det aktuelle området.
I kampen mot illegal, urapportert og uregulert fiske i våre farvann er det gjort betydelige fremskritt. 2008 og 2009 lover godt for næringen.
Etter hvert som den globale fangsten har stagnert i volum, er det blitt mer og mer klart for oss at vi må utnytte den biomassen som tas opp av havet på en bedre måte. Vi må fokusere på kvalitet, og på å utnytte en større del til menneskeføde, samtidig som vi må anvende resten – avfallet – til andre produkter. Dette er viktig, ikke bare for å øke næringens bidrag til den globale matproduksjonen, men også for å øke verdiskapningen og lønnsomheten i næringen.
Om selve messen skriver fiskeridirektøren at han er glad for å kunne konstatere at flere forskningsinstitusjoner igjen har tilsagt sitt nærvær. – Såvel fiskeriforskning som teknologisk forskning har alltid hatt en sentral plass på Nor-Fishing, skriver han, og fortsetter:
- Fiskerinæringen er i stadig utvikling. I løpet av de siste tiår har vi sett at den globale fiskerinæringen har beveget seg fra å være en primærnæring til å bli en mer moderne industriell sektor. Denne forandringen innebærer at næringen er blitt mer kunnskapsbasert og profesjonell. Vi ser også at det foregår helt nødvendige strukturelle endringer i næringen i form av kapsitetstilpasning, oppkjøp og fusjoner. Det betyr at næringen får færre aktører. Det viktigste for utstillerne er imidlertid det faktum at Nor-Fishing, som en av verdens ledende fiskerimesser, blir besøkt av de sentrale beslutningstakerne i næringen, og at en større andel av verdens fiskerinæring kommer til å være representert her.
Etter hvert som den globale fangsten har stagnert i volum, er det blitt mer og mer klart for oss at vi må utnytte den biomassen som tas opp av havet på en bedre måte. Vi må fokusere på kvalitet, og på å utnytte en større del til menneskeføde, samtidig som vi må anvende resten – avfallet – til andre produkter. Dette er viktig, ikke bare for å øke næringens bidrag til den globale matproduksjonen, men også for å øke verdiskapningen og lønnsomheten i næringen.
Om selve messen skriver fiskeridirektøren at han er glad for å kunne konstatere at flere forskningsinstitusjoner igjen har tilsagt sitt nærvær. – Såvel fiskeriforskning som teknologisk forskning har alltid hatt en sentral plass på Nor-Fishing, skriver han, og fortsetter:
- Fiskerinæringen er i stadig utvikling. I løpet av de siste tiår har vi sett at den globale fiskerinæringen har beveget seg fra å være en primærnæring til å bli en mer moderne industriell sektor. Denne forandringen innebærer at næringen er blitt mer kunnskapsbasert og profesjonell. Vi ser også at det foregår helt nødvendige strukturelle endringer i næringen i form av kapsitetstilpasning, oppkjøp og fusjoner. Det betyr at næringen får færre aktører. Det viktigste for utstillerne er imidlertid det faktum at Nor-Fishing, som en av verdens ledende fiskerimesser, blir besøkt av de sentrale beslutningstakerne i næringen, og at en større andel av verdens fiskerinæring kommer til å være representert her.
Med støtte fra blant annet Nordisk Ministerråd har forskere fra Havforskningsinstituttet i Bergen, det Hafrannsóknarstofnurin i Reykjavik og Fiskirannsóknarstovan i Tórshavn startet et felles prosjekt der de skal se nærmere på de pelagiske bestandene. Prosjektet har fått arbeidstittelen “Effekter av fremtidig klimaendring på utbredelse av pelagiske arter i de Nordiske hav.”
De synlige endringene
Rapportene fra både fiskere og forskere tyder på at det skjer store endringer i de nordiske havene. Selv om det foreløpig er vanskelig å fastslå hva som er årsaken til de ulike endringene, er det likevel mye som tyder på at klimaendringene spiller en stor og viktig rolle.
I vinter har vi fått flere indikasjoner på at store bestander endrer adferd. Lodda i Bar- entshavet oppfører seg annerledes. Nå gyter den vest i Barentshavet, mot øst i havet for få år siden. Dette kunne forskningsdirektøren, Ole Arve Misund ved Havforskningsinstituttet i Bergen, bekrefte overfor avisen Fiskaren den 13. mars i år. I flere tiår har lodda hatt et vestlig innsig ved kaldt hav, og østlig når det er varmt. Men med den globale oppvarmingen og og en havtemperatur som er 1,5 grad varmere en langtidsgjennomsnittet, har lodda de to siste årene gått mot strømmen og gytt i vest, melder Fiskaren. Samtidig har islendingene hatt problemer med å finne lodda i vinter. Torsken gyter heller ikke der den tidligere hadde sine kjerneområder. Det registreres også nye arter lang mot nord, arter som flytter nordover med økningen i havtemperaturen.
Trenger mer dokumentasjon
Det blir varmere i luften, og det blir varmere i det nordlige atlanterhavet. Endringene i det marine miljøet, som følge av klimaendringene, er i ferd med få stor betydning for fiskebestandenes utbredelse, vekst og vandringsmønstre. Selv om vi kan finne god og solid forskning på en rekke endringer i havene, så mangler en fremdeles en overordnet gjennomgang som kan gi oss flere svar på hva som er årsaken til disse.
Gjennom forskningsprosjektet “Effekter av fremtidig klimaendring på utbredelse av pelagiske arter i de Nordiske hav” ønsker forskerne nå å samle den kunnskapen som finnes, og gjennom dette få analysert de endringene som skjer.
Forskerne sier i sin prosjektbeskrivelse, at til nå er virkningene av klimaendringer på fiskebestandene som regel basert på enbestandsperspektiv. Forskerne viser til at det er ingen tvil om at klimaendringene påvirker hvor fisken vil være, men hvordan endres livet i havet og hva skjer? Vestnordiske havforskere samarbeider om å finne svarene. virkningen på en art dokumenteres, uten å ta hensyn til hvordan disse endringene påvirker andre arter.
“Dette kan lede til gale konklusjoner. For å få et mest mulig korrekt bilde må man vurdere artene i et flerbestandsperspektiv. Det vil si at endringene for en art må sees i lys av endringer hos arter som har sterke interaksjoner med denne arten”, skriver forskerne i sin prosjektbeskrivelse. De ønsker å bruke eksisterende data til å se på endringene i sine bestandsparametere for å kunne si noe om bestandene i et flerbestandsperspektiv.
Man er særlig opptatt av å se nærmere på hvilke arter som nyter godt av endringene, og hvilke som sannsynligvis vil gå tilbake som følge av disse. To bestander som påvirker hverandre slik som for eksempel predator og byttedyr kan isolert sett begge vokse som følge av at temperaturen i havet stiger. Men muligheten er kanskje like stor for at forholdene mellom de to bestandene endres, for eksempel ved at en voksende predatorbestand trenger mer mat enn det byttedyrbestanden greier å produsere gjennom sin økning. Dette gjør at temperaturøkningen kan være positiv for en bestand, men negativ for en annen.
På flyttefot
Tradisjonelt snakkes det om stasjonære fiskebestander og vandrende fiskebestander. I de første gruppene tenker vi på de bestandene mann finner innenfor de enkelte lands havterritorium. I de andre gruppene finner vi de bestandene som i løpet av et år vandrer mellom flere lands soner. I de nordiske havene er dette særlig pelagiske arter som kolmule, makrell og sild.
FNs internasjonale klimapanel kom i februar 2007 med en rapport der det slår fast med større sikkerhet enn tidligere at vi er inne i en periode med klimaendringer som følge av CO2-utslipp. Rapporten som Arctic Climate Impact Assesment (ACIA) kom med i 2005 viser at temperaturendringene som vi kommer til å oppleve, særlig vil ramme de arktiske områdene. Arktis vil sannsynliggvis utsettes for endringer både på kort- og lang sikt. Forskerne ønsker derfor bedre data som viser hvordan de atlantiske havstrømmene påvirkes i de nordiske havene.
Den atlantiske makrellen og kolmulen hadde tidlige sine kjerneområder ved de britiske øyene. I dag er begge artene å se langt inne i det vestlige Barentshavet på sitt årlige sommerbeite.
Mange arter oppholder seg i begrensede områder, blant annet fordi temperaturen er avgjørende for dem. Når temperaturen øker vil områdene en rekke arter tidliger hadde bli utvidet til langt større områder. For artene betyr dette store endringer i livsmønsteret og hvor de oppholder seg både når det gjelder faste gyteplasser, larvedriftsmønster, oppvekstområder og fødeområder.
Slike endringer har forskere og fiskere allerede registrert for den norsk-arktiske torsken. Fra 1970-tallet er gytefeltene ut for vestlandskysten av Norge blitt stadig mindre mens gytefeltene på kysten av Troms og Finnmark i det nordlige Norge har blitt viktigere. Fra 2004 har den norsk-arktiske torsken for første gang siden 1930-tallet gytt på kysten av Øst-Finnmark, ikke langt fra grensen mot Russland.
De synlige endringene
Rapportene fra både fiskere og forskere tyder på at det skjer store endringer i de nordiske havene. Selv om det foreløpig er vanskelig å fastslå hva som er årsaken til de ulike endringene, er det likevel mye som tyder på at klimaendringene spiller en stor og viktig rolle.
I vinter har vi fått flere indikasjoner på at store bestander endrer adferd. Lodda i Bar- entshavet oppfører seg annerledes. Nå gyter den vest i Barentshavet, mot øst i havet for få år siden. Dette kunne forskningsdirektøren, Ole Arve Misund ved Havforskningsinstituttet i Bergen, bekrefte overfor avisen Fiskaren den 13. mars i år. I flere tiår har lodda hatt et vestlig innsig ved kaldt hav, og østlig når det er varmt. Men med den globale oppvarmingen og og en havtemperatur som er 1,5 grad varmere en langtidsgjennomsnittet, har lodda de to siste årene gått mot strømmen og gytt i vest, melder Fiskaren. Samtidig har islendingene hatt problemer med å finne lodda i vinter. Torsken gyter heller ikke der den tidligere hadde sine kjerneområder. Det registreres også nye arter lang mot nord, arter som flytter nordover med økningen i havtemperaturen.
Trenger mer dokumentasjon
Det blir varmere i luften, og det blir varmere i det nordlige atlanterhavet. Endringene i det marine miljøet, som følge av klimaendringene, er i ferd med få stor betydning for fiskebestandenes utbredelse, vekst og vandringsmønstre. Selv om vi kan finne god og solid forskning på en rekke endringer i havene, så mangler en fremdeles en overordnet gjennomgang som kan gi oss flere svar på hva som er årsaken til disse.
Gjennom forskningsprosjektet “Effekter av fremtidig klimaendring på utbredelse av pelagiske arter i de Nordiske hav” ønsker forskerne nå å samle den kunnskapen som finnes, og gjennom dette få analysert de endringene som skjer.
Forskerne sier i sin prosjektbeskrivelse, at til nå er virkningene av klimaendringer på fiskebestandene som regel basert på enbestandsperspektiv. Forskerne viser til at det er ingen tvil om at klimaendringene påvirker hvor fisken vil være, men hvordan endres livet i havet og hva skjer? Vestnordiske havforskere samarbeider om å finne svarene. virkningen på en art dokumenteres, uten å ta hensyn til hvordan disse endringene påvirker andre arter.
“Dette kan lede til gale konklusjoner. For å få et mest mulig korrekt bilde må man vurdere artene i et flerbestandsperspektiv. Det vil si at endringene for en art må sees i lys av endringer hos arter som har sterke interaksjoner med denne arten”, skriver forskerne i sin prosjektbeskrivelse. De ønsker å bruke eksisterende data til å se på endringene i sine bestandsparametere for å kunne si noe om bestandene i et flerbestandsperspektiv.
Man er særlig opptatt av å se nærmere på hvilke arter som nyter godt av endringene, og hvilke som sannsynligvis vil gå tilbake som følge av disse. To bestander som påvirker hverandre slik som for eksempel predator og byttedyr kan isolert sett begge vokse som følge av at temperaturen i havet stiger. Men muligheten er kanskje like stor for at forholdene mellom de to bestandene endres, for eksempel ved at en voksende predatorbestand trenger mer mat enn det byttedyrbestanden greier å produsere gjennom sin økning. Dette gjør at temperaturøkningen kan være positiv for en bestand, men negativ for en annen.
På flyttefot
Tradisjonelt snakkes det om stasjonære fiskebestander og vandrende fiskebestander. I de første gruppene tenker vi på de bestandene mann finner innenfor de enkelte lands havterritorium. I de andre gruppene finner vi de bestandene som i løpet av et år vandrer mellom flere lands soner. I de nordiske havene er dette særlig pelagiske arter som kolmule, makrell og sild.
FNs internasjonale klimapanel kom i februar 2007 med en rapport der det slår fast med større sikkerhet enn tidligere at vi er inne i en periode med klimaendringer som følge av CO2-utslipp. Rapporten som Arctic Climate Impact Assesment (ACIA) kom med i 2005 viser at temperaturendringene som vi kommer til å oppleve, særlig vil ramme de arktiske områdene. Arktis vil sannsynliggvis utsettes for endringer både på kort- og lang sikt. Forskerne ønsker derfor bedre data som viser hvordan de atlantiske havstrømmene påvirkes i de nordiske havene.
Den atlantiske makrellen og kolmulen hadde tidlige sine kjerneområder ved de britiske øyene. I dag er begge artene å se langt inne i det vestlige Barentshavet på sitt årlige sommerbeite.
Mange arter oppholder seg i begrensede områder, blant annet fordi temperaturen er avgjørende for dem. Når temperaturen øker vil områdene en rekke arter tidliger hadde bli utvidet til langt større områder. For artene betyr dette store endringer i livsmønsteret og hvor de oppholder seg både når det gjelder faste gyteplasser, larvedriftsmønster, oppvekstområder og fødeområder.
Slike endringer har forskere og fiskere allerede registrert for den norsk-arktiske torsken. Fra 1970-tallet er gytefeltene ut for vestlandskysten av Norge blitt stadig mindre mens gytefeltene på kysten av Troms og Finnmark i det nordlige Norge har blitt viktigere. Fra 2004 har den norsk-arktiske torsken for første gang siden 1930-tallet gytt på kysten av Øst-Finnmark, ikke langt fra grensen mot Russland.
Kilde: Jan Erik Stiansen, Havforskningsinstituttet.
Policy statement proposes major changes in fisheries management regimes for 2009.
The European Commission published its annual policy statement on fishing opportunities for 2009, outlining the approach it intends to take when setting Total Allowable Catches (TACs) and fishing effort limitations for the coming year.
The Communication highlights the lack of concrete progress since the 2002 reform of the Common Fisheries Policy (CFP). In particular, TACs are consistently set too far above scientific advice to allow overfished stocks to recover, and the days-at-sea system of effort limitation is ineffective.
As a result, 88% of EU stocks are overfished, compared with 25% on average globally. Despite substantial efforts, there has been no overall improvement in the status of stocks since 2003. The Commission is therefore proposing greater flexibility in changing TACs from year to year, to enable both more effective recovery measures for overexploited stocks, and greater benefit for fishers when stocks do recover.
The Commission is also proposing to shift to a kilowatt-day system for managing fishing effort, which will be both easier to control and more flexible to implement. Member States and stakeholders are invited to present their views on the approach set out by 30 June.
European Commissioner for Maritime Affairs and Fisheries Joe Borg commented: – The situation of Europe’s fish stocks continues to be alarming. Five years after the last Reform of the Common Fisheries Policy, major obstacles continue to prevent the positive measures introduced, such as long-term planning, precautionary management and fuller consultation with stakeholders, from producing tangible results. We need to take bolder action to restore our seas to full health. Only then will we have a really profitable and sustainable fishing industry. I call on Member States and stakeholders to support the approach which we have set out for 2009, and to offer constructive criticism and advice on how it can best be implemented.
Current state of resources
The Communication begins with an assessment of the current state of EU fisheries resources, which are drastically overfished compared to most other regions of the world. The result is that EU fisheries today make a far smaller contribution to the European economy and food supply than they did in the past. Even more worryingly, the status of some 57% of stocks is unknown to scientists, largely due to inaccurate catch reporting. Better data, and in particular automatic cross-checking of different data sources, will be crucial if the CFP is to function effectively.
A number of urgent changes are needed to address this situation. First, fishing opportunities must be set in line with the level of fishing mortality which will produce the highest yield from the stock in the long-term. Annual variations in TAC were previously limited to 15% in either direction, to provide a minimum level of stability to the industry. It is now apparent that, in the case of stocks which are seriously overfished, this measure is producing results which go against the longer-term interests of the industry.
The Commission therefore proposes a more flexible approach to year-on-year changes in TACs, on the basis of advice from the Commission’s Scientific, Technical and Economic Committee on Fisheries (STECF) and in line with that recently proposed as part of the review of the cod recovery plan. This will allow genuine conservation measures to be taken where they are most needed, while helping the industry benefit from recovery once it has taken root. For stocks with a low level of biomass, it is proposed that TACs be reduced by up to 20% a year, while for stocks which have recovered beyond the level which allows the highest yield to be taken, TACs could be increased by up to 25% a year. When STECF advises a zero catch, TACs should be reduced by at least 25%.
Fishing opportunities and Fleet capacity
The Commission also underlines the fact that existing measures to limit effort have not succeeded in bringing about substantial reductions in fishing pressure. The complex derogations which offset reductions in days-at-sea make it impossible to meet realistic reduction targets. As agreed with the Council in December 2007, the Commission believes that a kilowatt-day system would be more effective. It would allow Member States to determine the appropriate balance between fishing opportunities and fleet capacity, and to take measures to encourage low-discard fishing. Proposals on effort limitation for 2009 will therefore be made on this basis.
The purpose of the annual policy statement is to facilitate an informed debate with stakeholders on the basic principles underlying the Commission’s proposals on fishing opportunities for the following year. The Commission is committed to ensuring that EU fisheries are managed in line with the objectives of the Common Fisheries Policy, namely, to ensure sustainable exploitation of resources. TACs and quotas must also respect the EU’s international commitments and the provisions of long-term management plans. TACs are set annually for the Baltic Sea, the Black Sea, and the North-East Atlantic including the North Sea. TACs for fisheries on deep sea species are fixed every two years. Fisheries in the Mediterranean are not managed through catch limits, except in the case of bluefin tuna.
Commission issues statement on the emergency in the sector
Responding to the grave difficulties currently faced by the European fisheries sector as a result of massively increased fuel costs, Fisheries Commissioner Joe Borg has renewed his call for the restructuring of the sector before it is too late. The difficulties faced by the EU fisheries sector have their roots in a structural mismatch between the size of the fleet and the sustainable level of fishing possibilities. These problems have been seriously compounded by the sharp increase of fuel prices over the past few years. Marine Fuel Prices have gone beyond 0.7€/l in most European harbours, an increase of around 240% since 2004.
– I am very aware of the acute difficulties that the European sector is currently facing, and have seen for myself the effects it is having on fishermen, said the Commissioner. – We must act now to restructure: I remain convinced that there is a future for European fisheries, but only if Member States, the sector and the Commission work together to create a smaller, more fuel-efficient fleet that is better matched to fishing possibilities. The Commission stands ready to work hand in hand with Member States and stakeholders to achieve this. Rapid rescue and restructuring aid is possible if it enhances fishing and fleet sustainability, and it can make a difference, added the Commissioner. – We are monitoring the situation very closely and looking for ways to work with the sector to overcome the serious problems they are now facing to better enable them to undertake the necessary restructuring. False solutions, however, cannot be the way forward. Higher quotas, as some have called for, would be completely counterproductive, serving only to further endanger the stocks that fishermen depend on. Fuel subsidies, besides being illegal, would do absolutely nothing to deal with the underlying problems. On the contrary, they would serve only to perpetuate the problems of the sector and make the crash even greater when it comes. Act now to restructure, declared Joe Borg, – but false solutions are not the way forward.
The Commission has been following these trends very closely, and already in 2006 made an analysis of the difficulties facing the fisheries sector. In March of that year it adopted a Communication on “improving the economic situation in the fishing industry” which laid down measures that could be taken by Member States to help their fishing sectors adapt to the higher fuel prices.
The Communication made it clear that operating aid or fuel subsidies were not an appropriate or permissible response to high fuel prices, given that oil prices were likely to stay at a high level.
However, the Commission has encouraged the Member States to adopt rescue and restructuring plans in order to help the adjustment of the segments of their fishing fleets particularly affected by the increase in oil prices, while addressing at the same time the structural causes of the difficulties – fleet overcapacity and fuel-inefficient equipment and practices.
Rescue aid, which should be limited to the minimum necessary, should be seen as a short-term aid to keep an ailing enterprise financially afloat for the time necessary to work out a restructuring or liquidation plan. Such rescue aid, which may last no more than six months, must take the form of a reimbursable loan or guarantee. However, where the rescue aid is followed by an approved restructuring plan, the rescue aid can be repaid with support received by the firm in the form of restructuring aid.
Further restructuring of fishing enterprises to restore economic viability will often imply investment to adapt fishing vessels. General rules on aid for such investment are set out in the relevant EU guidelines on State aid EU aid from the European Fisheries Fund (EFF) can also be mobilised to that effect, under the same conditions.
National aid for certain types of modernisation and equipment of vessels that is not normally allowed under the above conditions could also be considered if it is aimed at restructuring fishing enterprises as part of rescue and restructuring schemes authorised by the Commission (see point 4.1.2 of the guidelines on State aid to fisheries mentioned above). Upon notification of these schemes by Member States, the Commission will assess them on the basis of the relevant EU guidelines on State aid.
Provided that the rescue and restructuring plans are based on realistic assumptions and address the structural deficiencies of the fleets concerned by restoring a better match between capacity and fishing possibilities, they could in particular include support measures such as:
- Short term rescue aid to be reimbursed when the restructuring measures are implemented,
- a one-off change in fishing gear resulting in a less fuel-intensive fishing method,
- purchase of equipment to improve fuel efficiency,
- one-off replacement of the engine under certain conditions.
The Commission is following the evolving situation very closely so as to be able to respond as necessary. This includes a readiness to work with Member States to review EFF Operational Programmes to allow more targeted spending at this difficult time, and to effect an analysis of the fish supply chain to investigate price inflexibilities.
The European Commission published its annual policy statement on fishing opportunities for 2009, outlining the approach it intends to take when setting Total Allowable Catches (TACs) and fishing effort limitations for the coming year.
The Communication highlights the lack of concrete progress since the 2002 reform of the Common Fisheries Policy (CFP). In particular, TACs are consistently set too far above scientific advice to allow overfished stocks to recover, and the days-at-sea system of effort limitation is ineffective.
As a result, 88% of EU stocks are overfished, compared with 25% on average globally. Despite substantial efforts, there has been no overall improvement in the status of stocks since 2003. The Commission is therefore proposing greater flexibility in changing TACs from year to year, to enable both more effective recovery measures for overexploited stocks, and greater benefit for fishers when stocks do recover.
The Commission is also proposing to shift to a kilowatt-day system for managing fishing effort, which will be both easier to control and more flexible to implement. Member States and stakeholders are invited to present their views on the approach set out by 30 June.
European Commissioner for Maritime Affairs and Fisheries Joe Borg commented: – The situation of Europe’s fish stocks continues to be alarming. Five years after the last Reform of the Common Fisheries Policy, major obstacles continue to prevent the positive measures introduced, such as long-term planning, precautionary management and fuller consultation with stakeholders, from producing tangible results. We need to take bolder action to restore our seas to full health. Only then will we have a really profitable and sustainable fishing industry. I call on Member States and stakeholders to support the approach which we have set out for 2009, and to offer constructive criticism and advice on how it can best be implemented.
Current state of resources
The Communication begins with an assessment of the current state of EU fisheries resources, which are drastically overfished compared to most other regions of the world. The result is that EU fisheries today make a far smaller contribution to the European economy and food supply than they did in the past. Even more worryingly, the status of some 57% of stocks is unknown to scientists, largely due to inaccurate catch reporting. Better data, and in particular automatic cross-checking of different data sources, will be crucial if the CFP is to function effectively.
A number of urgent changes are needed to address this situation. First, fishing opportunities must be set in line with the level of fishing mortality which will produce the highest yield from the stock in the long-term. Annual variations in TAC were previously limited to 15% in either direction, to provide a minimum level of stability to the industry. It is now apparent that, in the case of stocks which are seriously overfished, this measure is producing results which go against the longer-term interests of the industry.
The Commission therefore proposes a more flexible approach to year-on-year changes in TACs, on the basis of advice from the Commission’s Scientific, Technical and Economic Committee on Fisheries (STECF) and in line with that recently proposed as part of the review of the cod recovery plan. This will allow genuine conservation measures to be taken where they are most needed, while helping the industry benefit from recovery once it has taken root. For stocks with a low level of biomass, it is proposed that TACs be reduced by up to 20% a year, while for stocks which have recovered beyond the level which allows the highest yield to be taken, TACs could be increased by up to 25% a year. When STECF advises a zero catch, TACs should be reduced by at least 25%.
Fishing opportunities and Fleet capacity
The Commission also underlines the fact that existing measures to limit effort have not succeeded in bringing about substantial reductions in fishing pressure. The complex derogations which offset reductions in days-at-sea make it impossible to meet realistic reduction targets. As agreed with the Council in December 2007, the Commission believes that a kilowatt-day system would be more effective. It would allow Member States to determine the appropriate balance between fishing opportunities and fleet capacity, and to take measures to encourage low-discard fishing. Proposals on effort limitation for 2009 will therefore be made on this basis.
The purpose of the annual policy statement is to facilitate an informed debate with stakeholders on the basic principles underlying the Commission’s proposals on fishing opportunities for the following year. The Commission is committed to ensuring that EU fisheries are managed in line with the objectives of the Common Fisheries Policy, namely, to ensure sustainable exploitation of resources. TACs and quotas must also respect the EU’s international commitments and the provisions of long-term management plans. TACs are set annually for the Baltic Sea, the Black Sea, and the North-East Atlantic including the North Sea. TACs for fisheries on deep sea species are fixed every two years. Fisheries in the Mediterranean are not managed through catch limits, except in the case of bluefin tuna.
Commission issues statement on the emergency in the sector
Responding to the grave difficulties currently faced by the European fisheries sector as a result of massively increased fuel costs, Fisheries Commissioner Joe Borg has renewed his call for the restructuring of the sector before it is too late. The difficulties faced by the EU fisheries sector have their roots in a structural mismatch between the size of the fleet and the sustainable level of fishing possibilities. These problems have been seriously compounded by the sharp increase of fuel prices over the past few years. Marine Fuel Prices have gone beyond 0.7€/l in most European harbours, an increase of around 240% since 2004.
– I am very aware of the acute difficulties that the European sector is currently facing, and have seen for myself the effects it is having on fishermen, said the Commissioner. – We must act now to restructure: I remain convinced that there is a future for European fisheries, but only if Member States, the sector and the Commission work together to create a smaller, more fuel-efficient fleet that is better matched to fishing possibilities. The Commission stands ready to work hand in hand with Member States and stakeholders to achieve this. Rapid rescue and restructuring aid is possible if it enhances fishing and fleet sustainability, and it can make a difference, added the Commissioner. – We are monitoring the situation very closely and looking for ways to work with the sector to overcome the serious problems they are now facing to better enable them to undertake the necessary restructuring. False solutions, however, cannot be the way forward. Higher quotas, as some have called for, would be completely counterproductive, serving only to further endanger the stocks that fishermen depend on. Fuel subsidies, besides being illegal, would do absolutely nothing to deal with the underlying problems. On the contrary, they would serve only to perpetuate the problems of the sector and make the crash even greater when it comes. Act now to restructure, declared Joe Borg, – but false solutions are not the way forward.
The Commission has been following these trends very closely, and already in 2006 made an analysis of the difficulties facing the fisheries sector. In March of that year it adopted a Communication on “improving the economic situation in the fishing industry” which laid down measures that could be taken by Member States to help their fishing sectors adapt to the higher fuel prices.
The Communication made it clear that operating aid or fuel subsidies were not an appropriate or permissible response to high fuel prices, given that oil prices were likely to stay at a high level.
However, the Commission has encouraged the Member States to adopt rescue and restructuring plans in order to help the adjustment of the segments of their fishing fleets particularly affected by the increase in oil prices, while addressing at the same time the structural causes of the difficulties – fleet overcapacity and fuel-inefficient equipment and practices.
Rescue aid, which should be limited to the minimum necessary, should be seen as a short-term aid to keep an ailing enterprise financially afloat for the time necessary to work out a restructuring or liquidation plan. Such rescue aid, which may last no more than six months, must take the form of a reimbursable loan or guarantee. However, where the rescue aid is followed by an approved restructuring plan, the rescue aid can be repaid with support received by the firm in the form of restructuring aid.
Further restructuring of fishing enterprises to restore economic viability will often imply investment to adapt fishing vessels. General rules on aid for such investment are set out in the relevant EU guidelines on State aid EU aid from the European Fisheries Fund (EFF) can also be mobilised to that effect, under the same conditions.
National aid for certain types of modernisation and equipment of vessels that is not normally allowed under the above conditions could also be considered if it is aimed at restructuring fishing enterprises as part of rescue and restructuring schemes authorised by the Commission (see point 4.1.2 of the guidelines on State aid to fisheries mentioned above). Upon notification of these schemes by Member States, the Commission will assess them on the basis of the relevant EU guidelines on State aid.
Provided that the rescue and restructuring plans are based on realistic assumptions and address the structural deficiencies of the fleets concerned by restoring a better match between capacity and fishing possibilities, they could in particular include support measures such as:
- Short term rescue aid to be reimbursed when the restructuring measures are implemented,
- a one-off change in fishing gear resulting in a less fuel-intensive fishing method,
- purchase of equipment to improve fuel efficiency,
- one-off replacement of the engine under certain conditions.
The Commission is following the evolving situation very closely so as to be able to respond as necessary. This includes a readiness to work with Member States to review EFF Operational Programmes to allow more targeted spending at this difficult time, and to effect an analysis of the fish supply chain to investigate price inflexibilities.
- Dette viser at regionale fiskeriforvaltningsorganisasjonar som NEAFC har ei viktig rolle i å utvikle reglar som sikrar både ansvarleg fiskeriaktivitet og vern av sårbare område, seier fiskeri- og kystministeren.
FNs fiskeriresolusjon frå 2006 oppmodar statar om å beskytte sårbare marine økosystem i samsvar med prinsippa om føre-var og økosystemforvaltning. Vedtaket i NEAFC etablerer eit forvaltningsregime som varetar dette.
Vedtaket i NEAFC byggjer på dei same prinsippa som ligg til grunn for forvaltningsprinsippet i havressurslova. Noreg har stått sentralt i arbeidet med NEAFC-vedtaket. Vedtaket inneber at det vert etablert system for botnfiske innanfor NEAFC, som regulerer aktivitet både i område der det har vorte drive slik fiskeaktivitet og i område der det tidlegare ikkje har vore drive slik aktivitet.
Sekretariatet i NEAFC vil, på basis av informasjon frå sporing av fiskefartøy i reguleringsområdet og annan relevant informasjon frå medlemmene, utarbeide eit kart over område som er definerte som urørde fiskeriområde. Fartøy frå medlemslanda vil kunne drive eit forsøksfiske i området i samsvar med reglar om planlegging, gjennomføring og rapportering av fisket. Medlemmene kan foreslå å opne slike område etter å ha gjennomført forsøksfiske. NEAFC vil behandle slike forslag og bl.a. søkje råd hos Det internasjonale råd for havforsking (ICES).
Reglane fastset også at NEAFC skal gjennomføre ei vurdering av botnfiskeri og påverknaden dei har på sårbare marine økosystem i reguleringsområdet. ICES vil, som hovudleverandør av vitskapleg rådgiving, spele ei viktig rolle i denne vurderinga.
Fiskarar som kjem bort i moglege sårbare marine økosystem i reguleringsområdet, skal stoppe fisket straks og rapportere funna sine til NEAFC. I løpet av året vil NEAFC utvikle ei vegleiing om korleis fiskarar som kjem bort i sårbare marine økosystem skal opptre.
FNs fiskeriresolusjon frå 2006 oppmodar statar om å beskytte sårbare marine økosystem i samsvar med prinsippa om føre-var og økosystemforvaltning. Vedtaket i NEAFC etablerer eit forvaltningsregime som varetar dette.
Vedtaket i NEAFC byggjer på dei same prinsippa som ligg til grunn for forvaltningsprinsippet i havressurslova. Noreg har stått sentralt i arbeidet med NEAFC-vedtaket. Vedtaket inneber at det vert etablert system for botnfiske innanfor NEAFC, som regulerer aktivitet både i område der det har vorte drive slik fiskeaktivitet og i område der det tidlegare ikkje har vore drive slik aktivitet.
Sekretariatet i NEAFC vil, på basis av informasjon frå sporing av fiskefartøy i reguleringsområdet og annan relevant informasjon frå medlemmene, utarbeide eit kart over område som er definerte som urørde fiskeriområde. Fartøy frå medlemslanda vil kunne drive eit forsøksfiske i området i samsvar med reglar om planlegging, gjennomføring og rapportering av fisket. Medlemmene kan foreslå å opne slike område etter å ha gjennomført forsøksfiske. NEAFC vil behandle slike forslag og bl.a. søkje råd hos Det internasjonale råd for havforsking (ICES).
Reglane fastset også at NEAFC skal gjennomføre ei vurdering av botnfiskeri og påverknaden dei har på sårbare marine økosystem i reguleringsområdet. ICES vil, som hovudleverandør av vitskapleg rådgiving, spele ei viktig rolle i denne vurderinga.
Fiskarar som kjem bort i moglege sårbare marine økosystem i reguleringsområdet, skal stoppe fisket straks og rapportere funna sine til NEAFC. I løpet av året vil NEAFC utvikle ei vegleiing om korleis fiskarar som kjem bort i sårbare marine økosystem skal opptre.
Dette er konklusjonen i en utredning gjennomført av en arbeidsgruppe, som del av det norske klimautredningsprogrammet NorACIA (norsk oppfølging av den arktiske klimautredningen ACIA). Gruppen ble ledet av Harald Loeng ved Havforskningsinstituttet. Rapporten er en følge av at regjeringen i Soria Moria-erklæringen fremmet ønske om en egen utredning om konsekvensene av klimaendringer i Barentshavet. Den oppsummerer det vi vet om dagens og fremtidens klimaforhold i Barentshavet, inkludert effekter på økosystemet, næringsutøvelse og samfunnsforhold.
Barentshavet har vært isfritt om sommeren de siste årene. I løpet av dette hundreåret forventes Barentshavet også å være isfritt om vinteren. Arter som lever i nær tilknytning til sjøis vil få redusert sine leveområder. Det er bl.a. sannsynlig at Barentshavets nærmere 3000 isbjørner vil bli færre i løpet av de kommende tiår. Den primære produksjonen av planteplankton i den delen av Barentshavet som i dag er islagt, vil kunne øke betydelig.
Et varmere Barentshav vil utvide leveområdet til mange fiskebestander. Noen av disse forskyvningene vil skje trinnvis, avhengig av om nye gyteplasser lenger nord eller øst tas i bruk. De tradisjonelle gytefeltene for torsk i Lofoten er allerede til en viss grad erstattet av gytefelt utenfor Vesterålen, Troms og Finnmark. Det forventes at torsken fortsatt vil ha sine gytefelter langs Nord-Norge. For lodda vil mulige gytefelt i et varmere hav kunne forskyves til Novaja Zemlja, Svalbard og Frans Josefs land.
De nærmeste 100 år ventes moderate endringer i surhetsgrad (pH) i Barentshavet på grunn av CO2-opptak. Organismer med kalkskall (for eksempel kalkalger, skjell og koraller) kan påvirkes av surere vann, men omfanget er usikkert.
Dersom havisen blir borte i hele Barentshavet, vil dette kunne føre til økt press for å få åpnet det nordlige Barentshavet for petroleumsvirksomhet. Reduksjon av sjøis vil også kunne føre til økt skipstrafikk gjennom Nordøstpassasjen og Polhavet i sommersesongen, samt økt fiskeriaktivitet i nordlige deler av Barentshavet.
Fordi en god del av næringsgrunnlaget i området er relatert til Barentshavet, vil klimaendringer også kunne få følger for næringer og samfunn. Internasjonale avtaler og det nasjonale rammeverket rundt forvaltning av ressurser og miljø legger ingen hindringer i veien for at forvaltningen kan ta hensyn til klimaendringer. Særlig er forvaltningsplanen for Barentshavet et viktig redskap her.
Barentshavet har vært isfritt om sommeren de siste årene. I løpet av dette hundreåret forventes Barentshavet også å være isfritt om vinteren. Arter som lever i nær tilknytning til sjøis vil få redusert sine leveområder. Det er bl.a. sannsynlig at Barentshavets nærmere 3000 isbjørner vil bli færre i løpet av de kommende tiår. Den primære produksjonen av planteplankton i den delen av Barentshavet som i dag er islagt, vil kunne øke betydelig.
Et varmere Barentshav vil utvide leveområdet til mange fiskebestander. Noen av disse forskyvningene vil skje trinnvis, avhengig av om nye gyteplasser lenger nord eller øst tas i bruk. De tradisjonelle gytefeltene for torsk i Lofoten er allerede til en viss grad erstattet av gytefelt utenfor Vesterålen, Troms og Finnmark. Det forventes at torsken fortsatt vil ha sine gytefelter langs Nord-Norge. For lodda vil mulige gytefelt i et varmere hav kunne forskyves til Novaja Zemlja, Svalbard og Frans Josefs land.
De nærmeste 100 år ventes moderate endringer i surhetsgrad (pH) i Barentshavet på grunn av CO2-opptak. Organismer med kalkskall (for eksempel kalkalger, skjell og koraller) kan påvirkes av surere vann, men omfanget er usikkert.
Dersom havisen blir borte i hele Barentshavet, vil dette kunne føre til økt press for å få åpnet det nordlige Barentshavet for petroleumsvirksomhet. Reduksjon av sjøis vil også kunne føre til økt skipstrafikk gjennom Nordøstpassasjen og Polhavet i sommersesongen, samt økt fiskeriaktivitet i nordlige deler av Barentshavet.
Fordi en god del av næringsgrunnlaget i området er relatert til Barentshavet, vil klimaendringer også kunne få følger for næringer og samfunn. Internasjonale avtaler og det nasjonale rammeverket rundt forvaltning av ressurser og miljø legger ingen hindringer i veien for at forvaltningen kan ta hensyn til klimaendringer. Særlig er forvaltningsplanen for Barentshavet et viktig redskap her.
Kilde: Norsk Polarinstitutt og Havforskningsinstituttet
Det var i utgangspunktet yngelen forskerne ved Havforskningsinstituttet var mest bekymret for. Yngelen er ikke like flink til å flytte seg vekk fra potensielle farer som voksen fisk, og er derfor mer utsatt for forurensing.
– Det var lite yngel i området, sier toktleder Bjørn Serigstad. Forskningsfartøyet «Håkon Mosby» ankom området ved Statfjord A-plattformen om morgenen torsdag 26. mai. Mesteparten av oljen var de borte, men det ble rapportert om et tynt lag olje på sjøen 70 nautiske mil sørvest for Statfjord A. Det ble tatt vannprøver og samlet fiskeegg og -larver med planktonhåven. I tillegg ble fiskeforekomstene undersøkt med ekkolodd, og deretter ble det trålt med bunntrål for å skaffe fiskeprøver.
– Kartleggingene vi gjorde med ekkolodd viste at fiskeforekomstene ikke syntes å være påvirket av oljeutslippet. Vi observerte fisk over hele området og det var ikke noe som tydet på at det var mindre fisk i området der oljen hadde drevet, sier Serigstad.
Det ble tatt prøver fra muskel, lever og hjerne fra sei, hyse og torsk. Disse prøvene ble frosset og levert til analyse på instituttets laboratorier i Bergen. Resultater av vannprøvene vil ta minst en ukes tid, mens det vil ta måneder å få analysert fiskeprøvene.
– Det var lite yngel i området, sier toktleder Bjørn Serigstad. Forskningsfartøyet «Håkon Mosby» ankom området ved Statfjord A-plattformen om morgenen torsdag 26. mai. Mesteparten av oljen var de borte, men det ble rapportert om et tynt lag olje på sjøen 70 nautiske mil sørvest for Statfjord A. Det ble tatt vannprøver og samlet fiskeegg og -larver med planktonhåven. I tillegg ble fiskeforekomstene undersøkt med ekkolodd, og deretter ble det trålt med bunntrål for å skaffe fiskeprøver.
– Kartleggingene vi gjorde med ekkolodd viste at fiskeforekomstene ikke syntes å være påvirket av oljeutslippet. Vi observerte fisk over hele området og det var ikke noe som tydet på at det var mindre fisk i området der oljen hadde drevet, sier Serigstad.
Det ble tatt prøver fra muskel, lever og hjerne fra sei, hyse og torsk. Disse prøvene ble frosset og levert til analyse på instituttets laboratorier i Bergen. Resultater av vannprøvene vil ta minst en ukes tid, mens det vil ta måneder å få analysert fiskeprøvene.
Flemming Kristensen, styreleder for Danmarks fiskeriforening mener at drastiske løsninger må til for å demme opp for de stadige høyere brennstoffutgiftene. De kan komme i form av en skatt eller avgift på fisken eller høyere minstepriser.
Forbrukerne er de som i siste instans må betale for gildet, og det må de gjøre for å kompensere for de stadige høyere produksjons- og transportkostnadene. Innen den danske fiskeindustrien har ikke dette vært mulig siden det her er snakk ved et auksjonssystem.
En ny avgift skal derfor plusses på auksjonsprisen. Hvis forbrukeren ønsker seg fisk, så må han betale prisen for den, er tanken. For hvis prisen på drivstoff fortsetter å stige, kan smertegrensen snart bli nådd da det ikke lenger er hensiktsmessig å legge ut på fiske, hevdes det.
Kristensen mener at når metoden benyttes på for eksempel charterfly med en ekstra flyavgift, hvorfor ikke noe tilsvarende for salg av fisk?
Danske fiskere er dessuten berørt av at fartøyer fra andre land nyter godt av sine lands assistanse, og nevner Frankrike som har tilbudt økonomisk hjelp med subsidier av drivstoffregningen. Dermed undergraves danske fiskeres muligheter når utlendingene lander fisken i Danmark.
Han har imidlertid ikke tro på direkte hjelp fra staten som en varig løsning selv om straksløsninger ville komme godt med akkurat nå. Problemet ligger i at prisen ikke står i forhold til utgiftene etter at bunkersprisen har “gått gjennom taket”.
Forbrukerne er de som i siste instans må betale for gildet, og det må de gjøre for å kompensere for de stadige høyere produksjons- og transportkostnadene. Innen den danske fiskeindustrien har ikke dette vært mulig siden det her er snakk ved et auksjonssystem.
En ny avgift skal derfor plusses på auksjonsprisen. Hvis forbrukeren ønsker seg fisk, så må han betale prisen for den, er tanken. For hvis prisen på drivstoff fortsetter å stige, kan smertegrensen snart bli nådd da det ikke lenger er hensiktsmessig å legge ut på fiske, hevdes det.
Kristensen mener at når metoden benyttes på for eksempel charterfly med en ekstra flyavgift, hvorfor ikke noe tilsvarende for salg av fisk?
Danske fiskere er dessuten berørt av at fartøyer fra andre land nyter godt av sine lands assistanse, og nevner Frankrike som har tilbudt økonomisk hjelp med subsidier av drivstoffregningen. Dermed undergraves danske fiskeres muligheter når utlendingene lander fisken i Danmark.
Han har imidlertid ikke tro på direkte hjelp fra staten som en varig løsning selv om straksløsninger ville komme godt med akkurat nå. Problemet ligger i at prisen ikke står i forhold til utgiftene etter at bunkersprisen har “gått gjennom taket”.
– Våre motorer er optimalisert i forhold til forbruk og utslipp, poengterer Sabb-sjefen. – Kombinert med driftssikkerhet og høy servicegrad står vi virkelig på for at våre brukere skal oppleve Sabb som et premiumprodukt.
Konkurransen er knallhard og vi må være på tå hev i forhold til våre kunder, hele tiden, skyter John Magne Kåstad og Rune Fjellhaug inn. De er ansvarlig for hhv. fremdrift og gen.sets/industri, og er svært fornøyd med at markedet måler Sabb på kvalitet.
I dag speiler økt aktivitet på servicesiden på ettermarkedet det behov kundene har. – For å illustrere det med et eksempel fra min egen sektor, kan jeg nevne aggregatene som går med døgnkontinuerlig drift i oppdrettsnæringen, forteller Rune Fjellhaug. – Der er det ikke rom for slark. Kundene forventer utrolig mye og vi bestreber oss på å innfri disse forventningene.
– Vi blir målt på selve produktet og på vår evne til å følge opp i etterkant av salget, sier John Magne Kåstad. Med ansvar for svært mange Sabb-installasjoner i store og små arbeidsbåter, lever han tett på næringens behov. – Hverken ombord i båtene som fremdriftsmaskineri eller som aggregater på flåtene, er det rom for driftsstans. Vår organisasjon, delelager og serviceteam må være ship-shape hele tiden.
– I tillegg til selve aggregat-installasjonene må vi ofte også forestå levering av komplette, elektroniske styresystemer som håndterer automatisk start, stopp og synkronisering av last, samt overvåking av aggregatene, sier Fjellhaug.
Nok et viktig forretningsområde for Sabb er livbåtmotorer. Anleggene monteres i alt fra siste generasjon fritt-fall livbåter på norsk sokkel til svære motorserier for det kinesiske innenlandsmarked.
– Det er ganske spesielt at vi med våre Lister Sabb-motorer klarer å være konkurransedyktige på det kinesiske markedet, mener Sabb-direktøren. Alræk er overbevist om at det er de strenge kvailitetskravene til livbåtmotorer som er årsak til Sabbens Kina-suksess.
Historie for fremtiden
For å forklare Sabb-motorens suverene posisjon, må Arne Alræk dykke ned i firmaets mangeårige historie. – Sabb-navnet borger for kvalitet og driftssikkerhet, understreker han. – Vårt gode navn og rykte er, nær sagt, alfa og omega i en så tøff bransje som vår. I tillegg må vi holde et skikkelig servicenivå.
– En milepæl nådde vi på ’70-tallet da vi introduserte vårt vribare propellsystem, fastslår han. – Det var snakk om en liten revolusjon den gangen. Nå var det mulig å utnytte motorkreftene optimalt i hele turtallsområdet, uavhengig av last, slep eller variende strøm og vindforhold. Med denne teknologien fikk også båter med motorinstallasjoner opp mot 330 hk helt nye manøvreringsegenskaper.
– Dagens oppdrettsbåter er noen ganske solide farkoster, men de manøvreres lekende lett og utrolig fleksibelt med våre moderne HVP-systemer, fastslår Kåstad.
Konserntilhørighet
– Frydenbø Sabb Motor AS
Motorleverandøren i Damsgårdssundet har lange tradisjoner å ta vare på og merkevaren “Sabb Motor” er meget godt innarbeidet. Likevel mener Arne Alræk at Sabb Motor henter gode gevinster ved å tilhøre Frydenbø-gruppen.
Det var i oktober 2006 at Frydenbø Industri AS overtok Sabb Motor. Frydenbø-konsernet er blant Norges største leverandører av dieselmotorer, propellersett og turboladere, samt at man er en aktiv aktør innen megling av skipsskrog. Gruppen forventer i år en omsetning på over én milliard kroner og har mer enn 300 ansatte.
– Det er klart at vi – og dermed våre kunder – kan hente ut betydelige fordeler ved å tilhøre en så stor industrigruppe, hevder Arne Alræk. – Under navnet Frydenbø Sabb Motor AS løfter vi vårt produktprogram inn i et stadig mer krevende marked. Vi fortsetter som en totalleverandørav dieselmotorer, generatorsett og utstyr med et omfattende serviceverksted for reparasjoner og vedlikehold.
En attraktiv arbeidsplass
– Frydenbø Sabb fører topp moderne produkter, helt i toppsjiktet, understreker adm.dir. Arne Alræk overfor SKIPSREVYEN. Selv om arbeidsmarkedet for tiden er stramt, har Alræk stor tro på Frydenbø Sabb Motor som en attraktiv arbeidsplass. – Med konkurransedyktige betingelser, godt arbeidsmiljø og, ikke minst, en spennende merkevare og høyteknologiske produkter, ønsker vi nye medarbeidere velkommen, sier en smilende Sabb-sjef til slutt.
Konkurransen er knallhard og vi må være på tå hev i forhold til våre kunder, hele tiden, skyter John Magne Kåstad og Rune Fjellhaug inn. De er ansvarlig for hhv. fremdrift og gen.sets/industri, og er svært fornøyd med at markedet måler Sabb på kvalitet.
I dag speiler økt aktivitet på servicesiden på ettermarkedet det behov kundene har. – For å illustrere det med et eksempel fra min egen sektor, kan jeg nevne aggregatene som går med døgnkontinuerlig drift i oppdrettsnæringen, forteller Rune Fjellhaug. – Der er det ikke rom for slark. Kundene forventer utrolig mye og vi bestreber oss på å innfri disse forventningene.
– Vi blir målt på selve produktet og på vår evne til å følge opp i etterkant av salget, sier John Magne Kåstad. Med ansvar for svært mange Sabb-installasjoner i store og små arbeidsbåter, lever han tett på næringens behov. – Hverken ombord i båtene som fremdriftsmaskineri eller som aggregater på flåtene, er det rom for driftsstans. Vår organisasjon, delelager og serviceteam må være ship-shape hele tiden.
– I tillegg til selve aggregat-installasjonene må vi ofte også forestå levering av komplette, elektroniske styresystemer som håndterer automatisk start, stopp og synkronisering av last, samt overvåking av aggregatene, sier Fjellhaug.
Nok et viktig forretningsområde for Sabb er livbåtmotorer. Anleggene monteres i alt fra siste generasjon fritt-fall livbåter på norsk sokkel til svære motorserier for det kinesiske innenlandsmarked.
– Det er ganske spesielt at vi med våre Lister Sabb-motorer klarer å være konkurransedyktige på det kinesiske markedet, mener Sabb-direktøren. Alræk er overbevist om at det er de strenge kvailitetskravene til livbåtmotorer som er årsak til Sabbens Kina-suksess.
Historie for fremtiden
For å forklare Sabb-motorens suverene posisjon, må Arne Alræk dykke ned i firmaets mangeårige historie. – Sabb-navnet borger for kvalitet og driftssikkerhet, understreker han. – Vårt gode navn og rykte er, nær sagt, alfa og omega i en så tøff bransje som vår. I tillegg må vi holde et skikkelig servicenivå.
– En milepæl nådde vi på ’70-tallet da vi introduserte vårt vribare propellsystem, fastslår han. – Det var snakk om en liten revolusjon den gangen. Nå var det mulig å utnytte motorkreftene optimalt i hele turtallsområdet, uavhengig av last, slep eller variende strøm og vindforhold. Med denne teknologien fikk også båter med motorinstallasjoner opp mot 330 hk helt nye manøvreringsegenskaper.
– Dagens oppdrettsbåter er noen ganske solide farkoster, men de manøvreres lekende lett og utrolig fleksibelt med våre moderne HVP-systemer, fastslår Kåstad.
Konserntilhørighet
– Frydenbø Sabb Motor AS
Motorleverandøren i Damsgårdssundet har lange tradisjoner å ta vare på og merkevaren “Sabb Motor” er meget godt innarbeidet. Likevel mener Arne Alræk at Sabb Motor henter gode gevinster ved å tilhøre Frydenbø-gruppen.
Det var i oktober 2006 at Frydenbø Industri AS overtok Sabb Motor. Frydenbø-konsernet er blant Norges største leverandører av dieselmotorer, propellersett og turboladere, samt at man er en aktiv aktør innen megling av skipsskrog. Gruppen forventer i år en omsetning på over én milliard kroner og har mer enn 300 ansatte.
– Det er klart at vi – og dermed våre kunder – kan hente ut betydelige fordeler ved å tilhøre en så stor industrigruppe, hevder Arne Alræk. – Under navnet Frydenbø Sabb Motor AS løfter vi vårt produktprogram inn i et stadig mer krevende marked. Vi fortsetter som en totalleverandørav dieselmotorer, generatorsett og utstyr med et omfattende serviceverksted for reparasjoner og vedlikehold.
En attraktiv arbeidsplass
– Frydenbø Sabb fører topp moderne produkter, helt i toppsjiktet, understreker adm.dir. Arne Alræk overfor SKIPSREVYEN. Selv om arbeidsmarkedet for tiden er stramt, har Alræk stor tro på Frydenbø Sabb Motor som en attraktiv arbeidsplass. – Med konkurransedyktige betingelser, godt arbeidsmiljø og, ikke minst, en spennende merkevare og høyteknologiske produkter, ønsker vi nye medarbeidere velkommen, sier en smilende Sabb-sjef til slutt.
Riktignok kom Kristin Alnes i Fiskeri- og havbruksnæringens landsforening (FHL) på banen, og skal visstnok også være til stede i Geneve. Ifølge en uttalelse til NTB uttalte hun: “Fiskerinæringen er en distriktsnæring som er konkurransedyktig globalt sett, med stort potensial for vekst i sysselsetting og produksjon”.
VG skriver at Alnes er lei av at norske bønder sitter på “eierskapet” til WTO-diskusjonen i Norge og ber regjeringen nå satse på de områdene i forhandlingene som Norge kan tjene på, som markedsadgang for fisk. Hun uttalte da “Vi kunne gjort som bøndene og lagt fram anslag for den veksten en ny avtale vil kunne gi fiskerinæringen. Men slike tall er usikre og bærer mest preg av synsing”.
Til FiskeribladetFiskaren trekker Kristin Alnes frem Russland som et ekspempel på hva økt markedsadgang kan bety for fiskeri- og oppdrettsnæringen. Hun sier også at positive fremtidstanker innen fiskeri drukner i skrekk-scenarier fra Norges Bondelag.
Same as every year, James
Ja, slik kan det synes for utenforstående. Forut for møtet i Cancun for fem år siden krisemaksimerte (spesielt ett av) opposisjonspartiene de negative virkningene for norsk landbruk dersom WTO-møtet skulle føre frem.
Utenriksminister Petersen var imidlertid svært synlig med kommentarer om at også fiskeriene var viktige for Norge, og uttalte at de forskjelliges interesser måtte ivaretas enten de (særinteressene) snakket høyt eller lavt.
“I utgangspunkt vil Norge ha sterkest mulig beskyttelse for landbruket, men samtidig størst mulig åpenhet og markedstilgang for fisk. Det er to motstridende budskap, vi har defensive interesser for landbruk og offensive for fisk,” var uttalelsen den gangen, samt “Fiskeriene er viktige for verdiskapingen og bosettingen i distriktene. WTO-forhandlingene er ikke bare landbruksforhandlinger”.
Nå er opposisjonen fra den gangen kommet i regjeringsposisjon. Da er ikke uttalelsen fra Støre til Bondelaget før avreisen til Geneve så merkelig: “Hvis det blir en avtale, er denne regjeringen den beste garantisten for norske bønder”.
To succeed or not succeed
Men selv om Norges utenriksminister uttalte til TV før avreise at han mente at sjansene var over 50 prosent for at WTO skulle lykkes denne gangen, ser det ikke så bra ut akkurat nå (25. juli), og som utenlandsk presse skriver :
• Day 4: Ministers talk numbers till late but breakthrough remains elusive, . . og
• Day Four: Big chill sets in at WTO.
Og det at kun en gruppe på syv ministre er blitt utpekt til å føre forhandlinger, er blitt sterkt kritisert av de som står utenfor, blant annet av vertslandet Sveits.
Director-General Pascal Lamy forsøkte å rettferdiggjøre anstrengelsene ved å si at “Ministers worked long and hard into the early hours of this morning... however, on some of the key issues positions still remain too far apart”.
.. om noen dager vet man resultatet for WTO 2008 ..
VG skriver at Alnes er lei av at norske bønder sitter på “eierskapet” til WTO-diskusjonen i Norge og ber regjeringen nå satse på de områdene i forhandlingene som Norge kan tjene på, som markedsadgang for fisk. Hun uttalte da “Vi kunne gjort som bøndene og lagt fram anslag for den veksten en ny avtale vil kunne gi fiskerinæringen. Men slike tall er usikre og bærer mest preg av synsing”.
Til FiskeribladetFiskaren trekker Kristin Alnes frem Russland som et ekspempel på hva økt markedsadgang kan bety for fiskeri- og oppdrettsnæringen. Hun sier også at positive fremtidstanker innen fiskeri drukner i skrekk-scenarier fra Norges Bondelag.
Same as every year, James
Ja, slik kan det synes for utenforstående. Forut for møtet i Cancun for fem år siden krisemaksimerte (spesielt ett av) opposisjonspartiene de negative virkningene for norsk landbruk dersom WTO-møtet skulle føre frem.
Utenriksminister Petersen var imidlertid svært synlig med kommentarer om at også fiskeriene var viktige for Norge, og uttalte at de forskjelliges interesser måtte ivaretas enten de (særinteressene) snakket høyt eller lavt.
“I utgangspunkt vil Norge ha sterkest mulig beskyttelse for landbruket, men samtidig størst mulig åpenhet og markedstilgang for fisk. Det er to motstridende budskap, vi har defensive interesser for landbruk og offensive for fisk,” var uttalelsen den gangen, samt “Fiskeriene er viktige for verdiskapingen og bosettingen i distriktene. WTO-forhandlingene er ikke bare landbruksforhandlinger”.
Nå er opposisjonen fra den gangen kommet i regjeringsposisjon. Da er ikke uttalelsen fra Støre til Bondelaget før avreisen til Geneve så merkelig: “Hvis det blir en avtale, er denne regjeringen den beste garantisten for norske bønder”.
To succeed or not succeed
Men selv om Norges utenriksminister uttalte til TV før avreise at han mente at sjansene var over 50 prosent for at WTO skulle lykkes denne gangen, ser det ikke så bra ut akkurat nå (25. juli), og som utenlandsk presse skriver :
• Day 4: Ministers talk numbers till late but breakthrough remains elusive, . . og
• Day Four: Big chill sets in at WTO.
Og det at kun en gruppe på syv ministre er blitt utpekt til å føre forhandlinger, er blitt sterkt kritisert av de som står utenfor, blant annet av vertslandet Sveits.
Director-General Pascal Lamy forsøkte å rettferdiggjøre anstrengelsene ved å si at “Ministers worked long and hard into the early hours of this morning... however, on some of the key issues positions still remain too far apart”.
.. om noen dager vet man resultatet for WTO 2008 ..
– Ingen andre kjenner båten og elva så godt som Alvin. Når det er tåke, kjører han etter tretoppene langs land. Han kjenner hver tretopp, sier John-Arvid Volden, som for anledningen er reserveskipper og styrmann ombord.
Han avløser Alvin Mikalsen, som forteller om båten og entusiastene som kjøpte den i 1992, i forbindelse med at Svanfoss sluse ble gjenåpnet for trafikk med fritidsbåter i 1993. Tidligere var vannveien viktig for transport av varer og passasjerer. Siden 1886 fraktet dampbåter passasjerer og gods på Vorma mellom Årnes og Eidsvoll.
Takket være M/S “Elvekongen” er det i dag igjen passasjertrafikk på Vorma, som snor seg bred og rolig 30 kilometer gjennom jordbrukslandskapet fra Mjøsa ved Minnesund, gjennom Eidsvoll til den til slutt flyter sammen med Glomma ved Årnes i Nes kommune.
Lokale ildsjeler sto bak ønsket om å gjenåpne slusen, som hadde vært stengt siden 1972. De dannet Glommen og Vormen Skipsaktieselskab, og gikk sammen om å kjøpe en båt for å starte ny turisttrafikk gjennom slusen. Valget falt på passasjerbåten “Lofotfjord 1”, som hadde gått i trafikk i 20 år i et av de mest værharde områdene i Lofoten.
– De søkte etter noen som kunne frakte båten fra Reine i Lofoten til Oslo. Jeg svarte på annonsen i avisen, forteller Alvin Mikalsen på klingende nordlandsdialekt. Han er født og oppvokst i Holandshamn på sydenden av Hinnøya i Lofoten. – Jeg er vokst opp med sjø og båt. Det var på sjøen jeg helst ville jobbe, men som ung fikk jeg Bechterew, forteller han.
Den revmatiske sykdommen satte stopp for drømmen om båtlivet. Med kystskippersertifikat i lomma reiste han i stedet til Oslo hvor han et langt yrkesliv har jobbet i et mekanisk verksted.
Som pensjonist har han endelig fått glede av kystskippersertifikatet igjen. Turen med M/S “Elvekongen” fra Reine i Lofoten til Oslo gav mersmak. Båten ble fraktet med trailer videre fra Oslo til Årnes. Siden den første turen langs kysten, har Alvin trofast stått bak rattet hver sommer, for å frakte turister i rutetrafikk og lystige lag på charterturer.
– På vei ned langs kysten erfarte jeg at båten tåler sjøen forbausende bra. Men så er den også bygget for å gå i åpent hav, sier Alvin.
Levert fra Trønderverftet i 1972
Den 57 fot store båten ble bygget i 1972 av Trønderverftet i Hommelvik for Lofoten Trafikklag. Den tidligere eieren av skipsverftet, Odd Røkke (77), husker båten godt. Han forteller at det ikke har vært bygget noen båt verken før eller senere som er helt lik.
– Lofoten Trafikklag hadde behov for en båt i Reinefjorden, hvor det var store avstander mellom bostedene og dårlig med kaier. Rederiet ønsket en sikker båt i et forferdelig vanskelig farvann, forteller han.
Resultatet ble den lille tøffingen med aluminiumsskrog og 15 mm tykke bunnplater. Skroget er et halvplanende kombinasjonsskrog. Det er plant under akterenden med konvensjonelt skrog forut. Båten var en av de første hurtiggående båtene til rederiet, og var opprinnelig utstyrt med to hekkaggregater av typen Volvo Penta.
– Jeg var i Reine da båten ble satt i trafikk i 1972, og jeg var der også i 1986 da den ble bygget om og motoren ble skiftet ut med en MAN-motor, forteller Odd Røkke. Båten ble samtidig bygget ut fra 50 til 57 fot. Den er i dag utstyrt med flapror.
– Det var en god båt på havet. Vi gikk i bygderute og skoleskyss og hadde fullt av skoleelever hver dag, forteller Olav Johnsen, som passet maskinen og solgte billetter på båten.
– Det var ikke sjelden at skolebarna satt sjøsyke i kabinen når vi var ute i Vestfjorden i dårlig vær, forteller Bjarne Johnsen (78), som en stund var billettør på båten. Mange av småstedene båten trafikkerte er i dag fraflyttet.
Odd Røkke visste ikke at båten han bygde for over 35 år siden i dag går i rutetrafikk i smulere farvann blant flatbygdene på Romerike. – Jeg kjører forbi der i sommer, og kanskje blir jeg med på en tur, sier han.
Båten er en populær turistattraksjon i Nes kommune. – Der er kirkeruinene, sier Alvin og peker mot land.
M/S “Elvekongen” har passert den ytterste spissen på neset som skiller Glomma og Vorma, og som har gitt navn til kommunen Nes. Mellom tretoppene på toppen av neset synes så vidt ruinene til Norges største kirkeruin fra middelalderen. Her arrangeres det blant annet konserter om sommeren, og M/S “Elvekongen” legger ofte til ved brygga nedenfor ruinene for å slippe folk i land. Båten går hyppig hit under den årlige Elvefestivalen.
– Her blir vi entret av sjørøvere på sjørøvertokt med barn under Elvefestivalen, forteller Sven Nikolaisen (72). Den tidligere bakeren fra Nes er hvert år med som sjørøver i full mundur, og skyter med svartkrutt. – For noen av barna blir det nesten litt for spennende, forteller han.
Kjølen stikker 1,3 meter
En stund etter tar Alvin turen inn i styrhuset. Båten nærmer seg det strieste området i elva, som kalles Ertesekken. John-Arvid Volden står bak rattet med blikket festet mot et punkt langt framme. Ved siden av ham står Gunnar Nyheim, som er kombinert reserveskipper, båtsmann, rormann og servitør. Ekkoloddet i styrhuset forteller at båten får mindre og mindre vann under kjølen. Dybden i elva varierer fra rundt femten meter til knappe to meter her i Ertesekken, og varierer med vannføringen gjennom sommersesongen.
Kjølen til båten stikker 1,3 meter ned i vannet, så akkurat her er båtførerne ekstra oppmerksomme. John-Arvid Volden styrer båten stødig gjennom stryket. I den strie strømmen går båten merkbart saktere. Hastigheten er normalt på fem - seks knop, men sakker ned til litt over fire knop midt i stryket. Motoren med 760 hestekrefter har en makshastighet på 17 knop.
Endepunkt for dagens tur er hovedattraksjonen Svanfoss sluse, som reiser seg som en stor vegg foran båten. Slusen ble stengt av Mattilsynet sommeren 2007 på grunn av krepsepest. Inntil videre må båten kjøre i trafikk nedenfor slusen. Men på sikt håper de lokale ildsjelene som holder M/S “Elvekongen” på kjøl at den blir gjenåpnet, og at de kan frakte turister til Mjøsa igjen. Båten eies i dag av flere lokale bedrifter og personer med lokal tilknytning gjennom selskapet Elvekongen AS, som håper at de også med tiden kan føre båten videre på Glomma helt til Øyeren lenger sør.
Den faste turen fra Årnes Brygge til slusen og tilbake tar cirka tre timer. Båten kan ta med 50 passasjerer, som i fint vær kan nyte utsikten fra soldekket. I tillegg kjører båten chartertrafikk med private selskaper i forbindelse med blant annet konfirmasjoner, bryllup og bedriftsutflukter.
I løpet av sesongen mellom mai og september går M/S “Elvekongen” cirka 40 turer, ifølge Alvin Mikalsen. Han gleder seg like mye til hver eneste tur. – Dette er en hobby som gir livsglede.
Han avløser Alvin Mikalsen, som forteller om båten og entusiastene som kjøpte den i 1992, i forbindelse med at Svanfoss sluse ble gjenåpnet for trafikk med fritidsbåter i 1993. Tidligere var vannveien viktig for transport av varer og passasjerer. Siden 1886 fraktet dampbåter passasjerer og gods på Vorma mellom Årnes og Eidsvoll.
Takket være M/S “Elvekongen” er det i dag igjen passasjertrafikk på Vorma, som snor seg bred og rolig 30 kilometer gjennom jordbrukslandskapet fra Mjøsa ved Minnesund, gjennom Eidsvoll til den til slutt flyter sammen med Glomma ved Årnes i Nes kommune.
Lokale ildsjeler sto bak ønsket om å gjenåpne slusen, som hadde vært stengt siden 1972. De dannet Glommen og Vormen Skipsaktieselskab, og gikk sammen om å kjøpe en båt for å starte ny turisttrafikk gjennom slusen. Valget falt på passasjerbåten “Lofotfjord 1”, som hadde gått i trafikk i 20 år i et av de mest værharde områdene i Lofoten.
– De søkte etter noen som kunne frakte båten fra Reine i Lofoten til Oslo. Jeg svarte på annonsen i avisen, forteller Alvin Mikalsen på klingende nordlandsdialekt. Han er født og oppvokst i Holandshamn på sydenden av Hinnøya i Lofoten. – Jeg er vokst opp med sjø og båt. Det var på sjøen jeg helst ville jobbe, men som ung fikk jeg Bechterew, forteller han.
Den revmatiske sykdommen satte stopp for drømmen om båtlivet. Med kystskippersertifikat i lomma reiste han i stedet til Oslo hvor han et langt yrkesliv har jobbet i et mekanisk verksted.
Som pensjonist har han endelig fått glede av kystskippersertifikatet igjen. Turen med M/S “Elvekongen” fra Reine i Lofoten til Oslo gav mersmak. Båten ble fraktet med trailer videre fra Oslo til Årnes. Siden den første turen langs kysten, har Alvin trofast stått bak rattet hver sommer, for å frakte turister i rutetrafikk og lystige lag på charterturer.
– På vei ned langs kysten erfarte jeg at båten tåler sjøen forbausende bra. Men så er den også bygget for å gå i åpent hav, sier Alvin.
Levert fra Trønderverftet i 1972
Den 57 fot store båten ble bygget i 1972 av Trønderverftet i Hommelvik for Lofoten Trafikklag. Den tidligere eieren av skipsverftet, Odd Røkke (77), husker båten godt. Han forteller at det ikke har vært bygget noen båt verken før eller senere som er helt lik.
– Lofoten Trafikklag hadde behov for en båt i Reinefjorden, hvor det var store avstander mellom bostedene og dårlig med kaier. Rederiet ønsket en sikker båt i et forferdelig vanskelig farvann, forteller han.
Resultatet ble den lille tøffingen med aluminiumsskrog og 15 mm tykke bunnplater. Skroget er et halvplanende kombinasjonsskrog. Det er plant under akterenden med konvensjonelt skrog forut. Båten var en av de første hurtiggående båtene til rederiet, og var opprinnelig utstyrt med to hekkaggregater av typen Volvo Penta.
– Jeg var i Reine da båten ble satt i trafikk i 1972, og jeg var der også i 1986 da den ble bygget om og motoren ble skiftet ut med en MAN-motor, forteller Odd Røkke. Båten ble samtidig bygget ut fra 50 til 57 fot. Den er i dag utstyrt med flapror.
– Det var en god båt på havet. Vi gikk i bygderute og skoleskyss og hadde fullt av skoleelever hver dag, forteller Olav Johnsen, som passet maskinen og solgte billetter på båten.
– Det var ikke sjelden at skolebarna satt sjøsyke i kabinen når vi var ute i Vestfjorden i dårlig vær, forteller Bjarne Johnsen (78), som en stund var billettør på båten. Mange av småstedene båten trafikkerte er i dag fraflyttet.
Odd Røkke visste ikke at båten han bygde for over 35 år siden i dag går i rutetrafikk i smulere farvann blant flatbygdene på Romerike. – Jeg kjører forbi der i sommer, og kanskje blir jeg med på en tur, sier han.
Båten er en populær turistattraksjon i Nes kommune. – Der er kirkeruinene, sier Alvin og peker mot land.
M/S “Elvekongen” har passert den ytterste spissen på neset som skiller Glomma og Vorma, og som har gitt navn til kommunen Nes. Mellom tretoppene på toppen av neset synes så vidt ruinene til Norges største kirkeruin fra middelalderen. Her arrangeres det blant annet konserter om sommeren, og M/S “Elvekongen” legger ofte til ved brygga nedenfor ruinene for å slippe folk i land. Båten går hyppig hit under den årlige Elvefestivalen.
– Her blir vi entret av sjørøvere på sjørøvertokt med barn under Elvefestivalen, forteller Sven Nikolaisen (72). Den tidligere bakeren fra Nes er hvert år med som sjørøver i full mundur, og skyter med svartkrutt. – For noen av barna blir det nesten litt for spennende, forteller han.
Kjølen stikker 1,3 meter
En stund etter tar Alvin turen inn i styrhuset. Båten nærmer seg det strieste området i elva, som kalles Ertesekken. John-Arvid Volden står bak rattet med blikket festet mot et punkt langt framme. Ved siden av ham står Gunnar Nyheim, som er kombinert reserveskipper, båtsmann, rormann og servitør. Ekkoloddet i styrhuset forteller at båten får mindre og mindre vann under kjølen. Dybden i elva varierer fra rundt femten meter til knappe to meter her i Ertesekken, og varierer med vannføringen gjennom sommersesongen.
Kjølen til båten stikker 1,3 meter ned i vannet, så akkurat her er båtførerne ekstra oppmerksomme. John-Arvid Volden styrer båten stødig gjennom stryket. I den strie strømmen går båten merkbart saktere. Hastigheten er normalt på fem - seks knop, men sakker ned til litt over fire knop midt i stryket. Motoren med 760 hestekrefter har en makshastighet på 17 knop.
Endepunkt for dagens tur er hovedattraksjonen Svanfoss sluse, som reiser seg som en stor vegg foran båten. Slusen ble stengt av Mattilsynet sommeren 2007 på grunn av krepsepest. Inntil videre må båten kjøre i trafikk nedenfor slusen. Men på sikt håper de lokale ildsjelene som holder M/S “Elvekongen” på kjøl at den blir gjenåpnet, og at de kan frakte turister til Mjøsa igjen. Båten eies i dag av flere lokale bedrifter og personer med lokal tilknytning gjennom selskapet Elvekongen AS, som håper at de også med tiden kan føre båten videre på Glomma helt til Øyeren lenger sør.
Den faste turen fra Årnes Brygge til slusen og tilbake tar cirka tre timer. Båten kan ta med 50 passasjerer, som i fint vær kan nyte utsikten fra soldekket. I tillegg kjører båten chartertrafikk med private selskaper i forbindelse med blant annet konfirmasjoner, bryllup og bedriftsutflukter.
I løpet av sesongen mellom mai og september går M/S “Elvekongen” cirka 40 turer, ifølge Alvin Mikalsen. Han gleder seg like mye til hver eneste tur. – Dette er en hobby som gir livsglede.
Søk på våre sider
Poll: Ny layout på våre nettsider
Liker du vår nye layout?
Stillingsannonser
Kategorier
- Nyheter
- Ukeblikk
-
Båtomtaler
-
Artikler fra papirutgaven
- Bransjeregisteret
- Ved Roret
- Maritim kalender
-
Nor-Shipping
- Billedgalleriet
- Årets Skip 2008
- Årets Skip 2009
- Mediaplan 2010
- Skipsrevyens nettbutikk
- Bestille abonnement
- Bestille annonse
- Stillingsannonser
- Kontakt oss
- ShipoftheYear.com
- Videoarkiv
- Norwegian Marine Industries 2004
- Norwegian Marine Industries 2005
- Norwegian Marine Industries 2006
- Norwegian Marine Industries 2007
- Norwegian Marine Industries 2008
- Norwegian Marine Industries 2009
Hovedside
Bruk som startside
Legg i favoritter
Mobile site
Rss
Ren tekst
Arkiv
