Hovedside | Artikler fra papirutgaven | Artikler 4-2006

Artikler 4-2006

Kronprins Håkon Magnus vil forestå den høytidelige åpning av ONS 2006 tirsdag 22. august. Kongefamilien har lang tradisjon for å delta på ONS, både HM Kong Harald, HM Kong Olav og Dronning Sonja har utført den samme handling tidligere.

Bridging the energy gap er et tema som kan tolkes i flere retninger og særlig i konferanseprogrammet kommer dette til uttrykk. Vi vil tro at Kronprinsen vil benytte anledningen til å fremme en av sine hjertesaker; kampen mot verdens fattigdom, som et av målene med å overvinne verdens energikløft.

Såvel nasjonalt som internasjonalt er behovet for stadig mer energi skrikende. Ny teknologi i kombinasjon med en bevisstgjøring om hvordan vi skal forbruke verdens energikilder, vil være gjennomgangsmelodien i løpet av messedagene.

Mens dagens høye oljepris sparker i gang mye aktivitet og gir en boom for offshore-rederier og byggere av avansert offshore-tonnasje, fører prisnivået til høye bensin-/dieselpriser som merkes i pengepungen til hver enkelt av oss – men også for fiskeflåten og øvrige handelsfartøyer som er avhengig av olje som drivstoff. De fattige landene som ikke tar del i den velstand oljeindustrien leverer, men kun merker trykket av stadig høyere råvarepriser, er de som betaler den egentlige prisen.

Ikke bare er prisnivået en markedsmessig og politisk utfordring, men også behovet for stabile leveranser er en kritisk faktor. Vi har sett at energiforsyning og distribusjonsnett brukes av makthavere til å tvinge frem egne løsninger. En vei som ikke er farbar, og absolutt uakseptabel.

ULSTEIN AX104
For vår del er teknologiutvikling innen skipsdesign og -operasjon svært viktig. De norske fagmiljøene er i så måte i verdenstoppen og byggenr. 273 fra Ulstein Verft AS til Bourbon Offshore Norway AS er vårt hittil mest eksepsjonelle eksempel på det. Ankerhåndteringsoperasjoner har i årtier vært blant de mest farefulle, manuelle arbeidsoppgavene til sjøs. Det nye skipet fra Ulstein Design AS er i så måte revolusjonerende i begge ender – for å si det slik.

Baugdesignet – ULSTEIN X-Bow – er det mest iøynefallende med skipet og skal sikre at støy og vibrasjoner holder seg på et minimum, at fartøyet kan gå med høyere fart og samtidig forbruke mindre drivstoff. Linjene i baugpartiet vil også gi rederi og byggeverft en ikke ubetydelig merkevare-effekt.

Etter vårt skjønn er det imidlertid på hekken den store revolusjonen har skjedd. Sikkerhetsaspektet innen ankerhåndtering er her ivaretatt så langt det teknologisk er mulig i dag og stiller alle andre løsninger i skyggen. En helt nyutviklet hekkrampe, flyttbar taupinne, kraner montert på cargorailene og moderne utstyr for å fange inn pennantwire – gjør skipet enestående i sitt slag. Det hele er et resultat av samarbeid innen en klynge av maritime bedrifter hvor innovasjon og sikker operasjon har førsteprioritet. Ankerhåndteringssystemet er av type Odim SAHS og er utviklet i samarbeid mellom Odim, Bourbon Offshore og Ulstein Design. Vi vil også nevne at “Bourbon Orca” er det første store AHTS-fartøyet med dieselelektrisk fremdrift. Målet med den installasjonen er lavere driftskostnader og reduserte utslippsverdier.

Vi avslutter med å ønske velkommen til ONS i dagene 22- til 25. august. Vi sees!

Som seg hør og bør for Europas viktigste fiskerimesse er det Hans Majestet Kong Harald som forestår den offisielle åpningen også i år. Han ledsages blant annet av fiskeri- og kystminister Helga Pedersen i nærver av andre lands statsråder, samt representanter for myndighetsorganer i inn og utland. Dermed er den formelle ramme godt forankret rundt Nor-Fishing 2006. Da er det å håpe at alle de besøkende og oss utstillere igjen føler at vi får valuta for pengene ved å delta. Vel møtt!

Selve messen er noe mindre enn for to år siden. Vi vil ikke tro at det er noen grunn til bekymring. Fluktasjoner fra messe til messe er helt naturlig, og særlig sett i forhold til den eventyrlige oppslutning som har vært Nor-Fishing til del de senere år.

Konkret er det solgt nær 500 m2 mindre utstillingsareal i år enn i 2004. Ca. 100 fimaer som var med sist har valgt ikke å delta denne gang samtidig som Nor-Fishing opplever et tilfang ved 70 helt nye utstillere. Differansen på ca. 30 utstillere representerer således årets reduskjon i forhold til Nor-Fishing 2004. Når vi vet at næringen er preget av fusjoner, færre aktører og at stadig flere bedrifter er samlet under felles paraplyer – f.eks. de populære kommune-/havnestandsene – er vi tydeligvis innenfor en normal fluktasjon i messedeltakelsen.

Årets besøkende vil kunne glede seg over ca. 450 utstillere fra inn- og utland. som representerer hele spekteret i produktkjeden, fra de minste sløyekniver og opp til det ferdige fiskefartøy.

Til oss fortalte messegeneral Odd Berg for to år siden at han regnet med mellom 20 og 25 tusen besøkende. Da opptellingen var avsluttet, endte man opp med nær 25.000 besøkende – et svært respektabelt tall! For messen i år er Berg tilfreds med interessen hvis besøkstallet passerer 20.000. Det blir spennende å se hva vi ender opp på.

Aktivitetsmessig har Nor-Fishing 2006 mye å by på. Først og fremst en aktuell konferanse med betydelig fremmøte på ministerplan, samt en teknologikonferanse med god deltakelse. Speakers Corner vil bli avviklet på tradisjonelt vis, og denne debattformen har vist sin berettigelse gjennom det gode oppmøte som der er. Arrangøren har dessuten lagt en historisk profil på årets messe hvor blant andre Inge Halstensen stiller med en rekke fiskefartøysmodeller fra riktig gamle dager og hvor vår kollega Norsk Fiskerinæring også bidrar.

Alt i alt ser vi for oss nok en suksess i Trondheim. For vår del vil vi i redaksjonen og i salgsavdelingen være til stede på stand D-302 – du er hjertelig velkommen!

Scope and Objectives
Fishing technology has over the years developed rapidly resulting in highly efficient fishing vessels. Developments in sensor technology, new materials, machinery capacity and new gear systems, like for instance the triple trawl, have contributed to that. Within most fisheries catching capacity has developed way above what is needed, and this has in turn challenged the management measures aiming at keeping control of the total catching capacity.

Problems unsolved
Although the technological development has improved the efficiency within most of the world fishing fleet, fundamental problems such as overexploitation, poor fishing gear selectivity, large post harvest losses and poor utilisation of by-products are not solved. In addition, the working conditions onboard fishing vessels are generally poor and fishermen are more exposed to fatalities than workers in other occupations. Harvesting, processing and distribution of seafood products are also energy-intensive activities. Speaking in terms of sustainability, it can be questioned if the development so far has contributed in a positive direction. It could, therefore, be argued whether the development so far has contributed in a positive direction in terms of sustainability.

Ecosystem approach
Fishing technology and efficiency, conservation of the environment and safety at sea are closely linked to an overall long term goal of securing of clean, rich and productive oceans for wealth creation and sustainable use. This requires an ecosystem approach to fisheries research and management which poses new challenges to basic marine research, observation and harvesting technology, ecosystem assessment, modelling and prediction, and improved management tools and strategies. A new agenda for fisheries development, one that can meet the needs for sustainability, is called for. This agenda must focus on issues such as:

• Conservation of the environment
• Improving working conditions onboard fishing vessels
• Efficient utilisation of input factors (biomass, energy, capital and manpower)
• Food safety and quality
• Maximising value of catches The intent of the Nor-Fishing Technology Conference 2006 is to create a forum for communication and discussions between the many stakeholders in such a development.

Topics
Contributions aimed at improving sustainability in the catch and on-board processing of fish and other marine products will be given priority. The main topics of the conference are:

Macro Effects of Technology
• Needs for technology changes and fleet restructuring
• Models and methods for analyses of aggregate effects
• Capacity development within various management regimes
• Environmental analyses

Platforms for Fisheries Research
• Multifunctional research vessels
• Fishing vessels as research platforms

Safe and Effective Fishing Vessels
• Innovations in fishing vessel design
• Energy efficiency and environmental impact
• Monitoring and control of gear and vessel performance
• On board safety and operational aspects

Management and Economic Issues
• Fishing vessel and fleet management
• Logistics
• Economics

Technological Improvements in Fishing Gear
• Innovations in fishing gear selectivity
• Improvements versus gear impact on the seabed environment
• Fishing gears and methods for improved catch quality
• Fishing gear technology for new species
• Energy efficient active fishing gears

Ocean Forecasting and Climate Effects
• Weather, waves and environment forecasting
• Climate and predictions for fisheries

Catch Handling and Processing Technology
• Quality and food safety
• On board processing technology
• Refrigeration systems for reduced environmental impact
• Improved utilisation of catch

The organisers NFTC 2006 is organised by Norwegian University of Science and Technology, Institute of Marine Research, SINTEF Fisheries and Aquaculture Ltd and The Nor-Fishing Foundation.

I år vil messen vise pionertiden i norsk fiskerinæring med en utstilling av modeller av eldre fiskefartøyer i havfiskeflåten. – Nor-Fishing 2006 favner dermed både fortid og fremtid, sier Odd Berg, direktør i Stiftelsen Nor-Fishing som i disse dager starter oppriggingen til årets fiskerimesse.

Interessen for den 21. internasjonale fiskerimessen i Trondheim er omfattende. I tillegg til prominente gjester fra inn- og utland, vil 450 utstillere fra Belgia, Chile, Danmark, Finland, Frankrike, Island, Kina, Latvia, Nederland, Norge, Polen, Portugal, Republikken Korea, Spania, Storbritannia, Sverige og Tyskland vise siste nytt av utstyr og tjenester innen fiskerinæringen. Dette bekrefter at Nor-Fishing fortsatt er det ledende utstillingsvindu for den internasjonale fiskerinæringen.

Fiskefartøyer fra pioneertiden
En ekstra opplevelse i år blir utstillingen av fiskefartøyer fra pionertiden i norsk havfiskeflåte. Fiskebåtreder og styreleder i Fiskebåtredernes Forbund Inge Hallstensen står bak initiativet. Han har i samarbeid med islandsbanken Glitnir samlet i alt 9 modeller av pionerbåter fra havfiskeflåten som presenteres på Nor-Fishing 2006. Norske havfiskefartøyer, som gikk på damp eller seil og som fangstet rundt Island fra 1860 til 1920. Det ble benyttet snurpenot og drivgarn i sildefisket og snurrevad og linefiske etter torsk. Noen av båtene driftet også etter sel. Utstillingen med modellene får premiere på Nor-Fishing, og etter fiskerimessen i Trondheim går turen til Ålesund, Haugesund og Karmøy.

Modellen av Norges første havgående fiskefartøy med forbrenningsmotor, M/K ”Forsøk” (1902) fra Bjørnsund i Møre og Romsdal, blir stilt ut på bladet Norsk Fiskerinæring sin stand. Båten mottok forøvrig diplom og gullmedalje under en skandinavisk fiskerimesse i Trondheim i 1908.

”Museet Kystens arv”
Sist, men ikke minst, skal ”Museet Kystens arv” fra Stadsbygd i Sør-Trøndelag vise gamle tradisjoner med egne båtbyggere i et trebåtbyggeri på messen. De vil også vise en gammel fiskebåt i full skala for årer og seil. Museet fikk nylig Norsk Kulturarvs kvalitetsmerke ”Olavsrosa” for sin innsats i å bevare eldre båtbyggertradisjoner.

Nor-Fishing 2006 åpner 8. og avsluttes 11. august i Trondheim.

 

 

Han hadde mottatt oljehyret med innebygd flyteelement fra forsikringsselskapet Gjensidige få dager før ulykken og brukte drakten for første gang denne kvelden.

Han og kameraten hans var ute i båt da de fikk et garn i propellen og motoren stoppet. En brottsjø fylte båten med vann, båten veltet og begge falt i sjøen.

Til tross for en bølgehøyde på 2-3 meter opplevde Stian Furøy at på grunn av drakten fløt han høyt og loddrett i vannet, og kunne fri både seg selv og kameraten fra garnene som fløt opp. Kameraten hadde på seg en varmekjeledress som ble tung i sjøen, og måtte ha hjelp av Stian Furøy for å holde seg flytende.

– I og med at jeg fløt så godt og beholdt temperaturen, fikk jeg ikke panikk, forteller Stian Furøy. Han fikk tatt opp mobiltelefonen han hadde i lommen på drakten og ringt sin bror som forsto alvoret og fikk tilkalt redningsskøyta.

Etter 15-20 minutter kom redningsskøyta «Ada Waage», og mennene ble berget ombord. Kameraten frøs kraftig og brukte lang tid på å få igjen varmen i kroppen.

Stian Furøy er en erfaren fisker og har vært gjennom sikkerhetskurs for fiskere. Han anser oljehyret med innebygd flytemateriale som en viktig forbedring av sikkerheten for fiskere. – Det har vist seg at det fungerer i praksis, det har jeg fått erfare, sier Stian Furøy.

Fakta om Regatta Fisherman
Regatta Fisherman er en moderne todelt drakt som har egenskapene fra det klassiske oljehyret, men med innebygde flyteelementer i buksen som ivaretar sikkerheten. Et godkjent flyteprodukt etter EN 393.

Fiskere har vært aktivt med i utviklingsprosessen for å sikre at bekledningen ivaretar kravene til komfort og funksjonalitet.

Regatta Fisherman er et resultat av et samarbeid mellom SINTEF, Norges Fiskarlag, Gjensidige Forsikring og Regatta.

Prisen for Kleven Florø og Kleven Design er 60 millioner kroner inkludert gjeld basert på ingen arbeidskapital. Kleven Florø har cirka 300 ansatte, og omsetningen i 2005 for de to selskapene var 350 millioner kroner. Ordreboken består av en juice tanker og to kjemikalie tankskip til total verdi cirka 1,3 milliarder kroner.

Avtalen som nylig ble inngått med Damen Shipyard Group passer også godt inn i denne sammenhengen (Se: SKIPSREVYEN nr. 3/2006).

DSVs
I slutten av juni kom meldingen om to nye Diving Support Vessels for verftsgrupperingen.

Kontrakten med DOF ASA er for et 106 meter langt fartøy basert på Aker DSV06 design. Levering er satt til våren 2007 fra Aker Yards, Søviknes. Fartøyet får en 150 tonns kran og utstyr til subsea konstruksjonsprosjekter i Nordsjøen.

Den andre kontrakten kommer fra DOFCON og Technip basert på Aker OSCV-06L DSV design. Også dette skipet skal utrustes ved Søviknes og skal inn på et 8-års charter til Technip. Fartøyet blir meget avansert og skal arbeide på det norske markedet. Av hoveddata kan nevnes 153 meter LOA og 300 tonns kran. Skipet skal leveres høsten 2008.

 

Begge kontraktenes priser ble hemmeligholdt til tross for børsnoterte selskaper på begge sider.

Construction Vessel 498b_359519890.jpg
Også i slutten av juni kontraherte Farstad Shipping ASA et konstruksjonsfartøy til pris cirka 850 millioner kroner. Skipet skal bygges ved Aker Yards, Langsten for levering desember 2008. Fartøyet er et UT 761 CD design og skal etter levering fra verftet inn på langsiktig certeparti til Saipem UK Ltd. Dette gjelder for en fast periode på fem år, men befrakter kan forandre den faste perioden til 10 år. I tillegg har Saipem opsjoner på 5x1 år utover den faste perioden. Påbegynnelse av certepartiet er januar 2009.

Fartøyet blir spesielt utrustet for ploging i forbindelse med legging av rør offshore. Bollard pull blir på mer enn 350 tonn. DP III klasse og is-klasse hører med, og fartøyet får også en A-frame. LOA blir 121,5 meter. Skroget skal som vanlig bygges i Romania.Dette er den 20. kontrakten mellom rederiet og Aker Yards.

PSV’er
I juli sikret Aker Yards seg to PSV kontrakter for Sneingen AS, som er et selskap i Island Offshore Group i Ulsteinvik, for bygging av to skip. Fartøystypen er UT 755 LN på 3.200 dwt, og prisen blir totalt 320 millioner kroner. Utrustningen for disse fartøyene skjer ved Brevik, og levering er stipulert til mai og juli 2008.

Containerskip for arktiske strøk
Ikke lenge etter at prototypen «Norilskiy Nickel» var overlevert (se omtale i denne utgave av SKIPSREVYEN), inngikk russiske Norilsk Nickel en ny kontrakt med Aker Yards, og nå for fire container/cargo skip for arktisk operasjon. Opsjon for nok et skip følger med kontrakten. Prisen for fire skip er cirka Euro 320 millioner, en utrolig høy pris for containerskip i denne størrelsen (ca. 14.500 dwt), men her er det selvsagt is-egenskapene som trekker opp. Disse skipene kan bryte is på opp til 1,5 meters tykkelse ved å bruke akterpartiets styrke.

Ikke i Finland
Det nye her er at skipene skal bygges ved gruppens tyske verft og skal leveres i perioden 3. kvartal 2008 til 4. kvartal 2009. Dette er dermed en bekreftelse på at ordrene for containerskip for tyske rederier synes å ha stoppet opp, i hvert fall for en periode. Også dissse skipene skal transportere metaller fra Dudinka på Yenisey elven til Murmansk. Containerkapasiteten er ca. 650 teu. Fremdriftsmaskineriet er dieselelektrisk og designet er som før “Aker Yards' double-acting container/cargo ship for arctic operation”.

 

Tilbake på ’70-tallet begynte Guttorm Storheim på Radøy i Nordhordland å samle på Sabb semidieselmotorer. – Jo, jeg har en stor samling motorer produsert ved Damsgaard Motorfabrik i Bergen, forteller Guttorm i en artikkel i Bergens Tidende.

– Første motoren var en 5 til 9 hk Sabb som jeg hentet på Litlebergen. Etter hvert ble interessen vekket for alt som har med motorer og maskiner å gjøre. Mesteparten av motorene har stått i små kystfiskefartøyer hjemmehørende i Radøy og i andre kystkommuner. Noen er stasjonærmotorer som blant annet har drevet sag, landbruksutstyr og taubaner.

Fylte flere bygg
De første museumsgjenstandene ble plassert i garasjen på eiendommen hans på Storheim på Radøy. Men snart var plassen for liten. Storheim bygget så et stort verksted der motorer og maskiner ble tatt inn. Samme hvor rusten og dårlig forfatning motorene var i, ble de rehabilitert og satt i stand en for en. Men snart måtte han bygge enda større, og i dag har han et stort bygg som er utstillingslokale for hele den unike samlingen. Utstillingen dekker i dag en gulvflate på 3000 m2. I tillegg er vegger fylt av reoler med motordeler og andre gjenstander.

Redder kulturarven
– Jeg er opptatt av kyst- og bondekulturen her på Radøy. Radværingene var tradisjonelt kystfiskere med små fiskebåter. Konene deres gikk hjemme på gårdene med ansvaret for driften av småbruket. De slet i slåtten, og stelte barn og husdyr. Det er viktig at etterslekten får oppleve utstyret forfedrene i vårt nærmiljø brukte. For meg er dette den viktigste drivkraften bak motorsamlingen, forteller han.

– Et mål er å skape et miljø og et møtested for motorinteresserte. Derfor har vi faste kvelder for mekking, kaffe og vafler.

Hver motor sin historie
Storheim tar oss med på en rundtur i samlingen sin. Han kan historien bak hver eneste av motorene. Sammen med sin kone har han laget et register med opplysninger om hver enkelt motor – hvem som produserte motoren, når den ble tatt i bruk av hvem og til hva, hvor den ble funnet før den kom til “motor-doktoren” på Radøy.

De aller fleste motorene i samlingen er satt i stand og kan startes. BTs utsendte blir fortalt hva som måtte til for at motoren skulle bli tilbakeført til samme fine stand som da den var ny. Som et levende leksikon forteller Storheim om de mange små smiene og motorfabrikkene på Vestlandet for noen mannsaldre siden. Hver motor har fått sitt eget faktaark som forteller motorens historie. Det er altså et vell av informasjon om en viktig del av kystbefolkningens historie som er samlet i lokalene der Radøy Motorsamling holder hus.

På konferansen ble ministrene enige om at Norden må være ledende på nasjonalt og internasjonalt nivå når det gjelder å bidra til løsninger innen forvaltningen av havets ressurser.

Ministerrådet oppfordrer de nordiske landene til å utvikle listing over fartøy som bedriver ulovlig, urapportert og uregulert fiske. Dette er i overensstemmelse med møtet i den nordøstatlantiske fiskerikommisjonen som ble holdt i juni.

De nordiske ministrene konstaterer at det er et problem at flaggstater ikke tar tilstrekkelig ansvar for å kontrollere og sanksjonere mot fartøy som driver overfiske og mener det er viktig at det etableres et regime for havnestatkontroll. Ministrene oppfordrer de nordiske landene til å engasjere seg aktivt i arbeidet med å etablere havnestatkontroll og støtter arbeidet i den Nordøstatlantiske fiskerikommisjonen (NEAFC) for innføring av havnestatsregime for medlemsland og samarbeidende land.

– Den norske regjeringen har nylig foreslått en lovendring for havnestatkontroll, hvor målsetningen er at utenlandske fartøy som tar del i ulovlig fiske skal kunne nektes bruk av norske havner eller norske støttetjenester, sier fiskeri- og kystminister Helga Pedersen. – Havnestatkontroll er et godt verktøy mot det ulovlige fisket. Et nordisk samarbeid om havnestatkontroll vil kunne vanskeliggjøre landinger fra illegalt fiske i hele Norden, slår fiskeri- og kystministeren fast.

De nordiske ministrene oppfordrer også aktørene i fiskerinæringen til å vurdere hvordan de kan bidra til å motvirke det illegale fisket, for eksempel gjennom sporingssystemer og styrket dialog med sentrale matvareprodusenter og – kjeder.

Kampen mot ulovlig fiske har selvsagt meget høy prioritet i regjeringas fiskeripolitikk. Det skyldes den enkle årsak at dersom overfisket i Barentshavet får fortsette, vil det kunne ende i kollaps av de rike fiskebestandene, og dermed ramme hele norskekysten svært hardt. En bærekraftig forvaltning er forutsetningen for at dagens og morgendagens generasjoner kan høste av det havet gir, og ta i bruk de fantastiske mulighetene som finnes langs kysten. Derfor jobber regjeringa både nasjonalt og ikke minst internasjonalt for å få stoppet det ulovlige fisket i Barentshavet.

Soria Moria-erklæringa slår fast at verdiskapinga av våre nasjonale fiskeressurser i størst mulig grad skal komme kystsamfunn som er avhengige av fiskeriene til gode. Regjeringa mener at strukturtiltak for fiskeflåten må utformes i tråd med målene om å sikre fiskeressursene som felles eiendom, sikre en fiskeflåte som bidrar til aktivitet langs hele kysten og samtidig sikre en flåte som er moderne, variert og lønnsom. Vi har satt ned et eget utvalg som skal se på hvordan de strukturtiltakene som er gjennomført virker i forhold til disse målene. Utvalget skal levere sin rapport rett etter sommerferien.

Det har de siste årene vært rettet mye kritikk mot at ordninga med leveringsplikt for trålerne ikke har fungert etter hensikten. Derfor har regjeringa foreslått endringer i leveringsplikten slik at fisken i større grad skal leveres og bearbeides og dermed også danne grunnlag for bosetting og arbeidsplasser i spesielt fiskeriavhengige kommuner. Vi legger også opp til en mer aktiv bruk av distriktskvoter med samme begrunnelse.

Fiskeri- og havbruksnæringen er en av Norges største eksportnæringer. Hvert år genererer norsk sjømateksport betydelig verdiskaping for landet. Slik ønsker vi at det skal være også i framtida. En bærekraftig forvaltning skal sørge for at vi kan høste av havets rikdommer i generasjon etter generasjon. Men for å sikre optimisme, inntekter og attraktive arbeidsplasser er det viktig at vi også forvalter og videreforedler kunnskap knyttet til de marine næringene.

Regjeringen har som mål at Norge skal bli en av de ledende, innovative, dynamiske og kunnskapsbaserte økonomier innenfor de områder der vi har fortrinn, og vil satse bevisst på forskning innen næringer med stort verdiskapingspotensial. En sterk marin forskningsinnsats er viktig for å legge til rette for utvikling av nye produkter og marin teknologi, og marin forskning er et prioritert område i den nasjonale forskningspolitikken.

Konkurransen i globale sjømatmarkeder blir stadig hardere. Økt kunnskap om utfordringene og innovasjon basert på kundenes preferanser er nødvendig for at norsk fiskeri- og havbruksnæring skal kunne utvikles videre. I år starter vi derfor et nytt marint innovasjonsprogram (med et budsjett på 40 mill kr), der hensikten er å fremme kunnskapsheving i og forpliktende samarbeid mellom norske marine bedrifter. Vi vil legge til rette for at nettverk av bedrifter skal arbeide planmessig mot moderne sjømatmarkeder og sammen kunne hente ut større verdier i et mer langsiktig perspektiv. 

ÅLESUND: – Vi fikk ferja til verftet vårt fra Aker Tulcea i Romania for en måned siden. Det var bare selve skroget som kom. Vår oppgave nå er å utruste ferja med alt av motorer, styringssystemer og interiør, slik at den blir klar til bruk, sier administrerende direktør for skipsverftet Aker Yards AS, Søviknes, Magne O. Bakke. Ferja han snakker om er MF "Bergensfjord", og den skal fra 1. januar 2007, sammen med to andre gassferjer, settes inn i sambandet Sandvikvåg - Halhjem.

Aker Yards har fått i oppdrag av rederiet Fjord 1 å ferdigstille i alt fem like ferjer. To av ferjene skal også settes inn mellom Arsvågen – Mortavika. Foruten "Bergensfjord", vil de to andre ferjene i Bjørnefjorden hete "Fanafjord" og "Raunefjord". Ferjene over Boknafjorden skal hete "Stavangerfjord" og "Mastrafjord".

Det spesielle med ferjene er at de drives av gass, og ikke dieselolje. Drivstoffkilden er liquid natural gas (LNG), som betyr flytende naturgass. Ferjene er designet av LMG Marine. De er videre 129 meter lange, har en bilkapasitet på 212, og de kan ta 587 passasjerer. Ferjene over Bjørnefjorden vil få en maks fart på 21 knop, mens de to ferjene over Boknafjorden vil kunne gå i 17 knop.

Vil merke forskjell
Det er Hallgeir Kleppe og Svein Solheim, begge ansatt i Fjord 1, som er foregangsmennene for prosjektet.

 

– Passasjerene vil merke en rekke forskjeller fra de gamle til de nye gassferjene når de blir satt i drift, kan prosjektleder Solheim fortelle. – De er større, raskere og har bedre komfort enn hva de nåværende ferjene har. Det vil dessuten bli billigere for våre passasjerer å reise.

Ferjeturen over Bjørnefjorden vil med de nye ferjene ta 37 minutter, noe som er 15 minutter raskere enn i dag. Dette gjør at ferjene kan ha 35 avganger i døgnet, med en halvtime mellom avgangene på det travleste. Turen over Boknafjorden vil ta 22 minutter, mot dagens tur på 25 minutter.

– Ferjene vil også ha dobbelt så stor bilkapasitet som tidligere. De vil dessuten ha større salong, være mer barnevennlige, ha tilgang på internett og strømuttak, fortsetter han.

Sikrere og mer miljøvennlige 478_887100394.jpg
Et vesentlig aspekt ved gassferjene er at de er svært miljøvennlige. Bruken av gass medfører en 90 % reduksjon av NOx-utslippet, i forhold til om ferjene hadde gått på diesel. Graden av NOx-utslipp er det som det er mest fokus på i spørsmålet om forurensning. Den nye teknologien reduserer også So2-utslippet med 100 % og Co2-utslippet med 25 %.

– Gassferjene vil bli sikrere enn hva de nåværende ferjene er, sier Hallgeir Kleppe. – Sannsynligheten for at noe skal skje med ferjene er vesentlig redusert. Kleppe kan videre fortelle at det er utviklet fullstendige prosedyrer og detektorer i tilfelle gasslekkasjer eller eksplosjoner.

Ombord
Vi fikk være med om bord i den uferdige gassferjen. Arbeidet med å ferdigstille båten pågikk for fullt, og arbeiderne fra Aker Yards både sveiset og hamret i effektivt tempo. Selv om ferjen var langt fra ferdig, så vi likevel konturene av noe stort og flott. – Hele prosjektet har vært preget av knapp tid. – Vi som er involvert tenker på prosjektet hele tiden. Da vi var på besøk hos rederiet i Romania for å ta en kikk på de uferdige skrogene, lurte vi på hva i all verden vi hadde satt i gang, ler Solheim.

– Se på sky view-vinduene i passasjersalongen!, skyter prosjektansvarlig for Fjord1, Hallgeir Kleppe, inn. Han snakker om noen store skråvinduer som er i endene av salongen. – Det vil bli spesialdesignet interiør og dekor i denne salongen. Og det innebærer ikke bare landskapsbilder fra Sogn og Fjordane.

– Hva er dere mest spent på når ferjene tas i bruk?

– Det er hva passasjerene synes om ferjene. Vi håper på å levere varene fra dag én av, selv om vi regner med å møte utfordringer, sier Kleppe.

– Og hvem skal døpe båten når den tid kommer?

– He he, ingen kommentar. Det får dere vite etter hvert, avslutter prosjektleder Solheim.

 

Markedsfør din bedrift i det maritime miljø.
En unik mulighet til å markedsføre bedriften på internett - bruk den!
Poll: Ny layout på våre nettsider

Liker du vår nye layout?

Stillingsannonser
Skipsrevyens nyhetsbrev
Skriv inn din epostadresse: