Skipselektronikk-Automasjon

Zenitel, with over 60 years of experience in major security and purpose-designed stations and over 100 years experience in wireless communication solutions, is one of the worlds leading, international communication suppliers. Positioned in IFSEC’s Access Control and Security Solutions arena, this year Zenitel heavily promoted one of the most important names in its portfolio, the STENTOFON brand of integrated communication and security systems. STENTOFON, particularly known for its special operations or special purpose stations and quality of sound, helps customers make that one vital call.

Providing voice to the security world,
Zenitel demonstrates the advantages the arrival of IP brings. One example is through the integration of voice and video: STENTOFON is now providing voice to the control room operator permitting the observer to communicate with those outside and those outside to communicate back. We can all appreciate that CCTV working alone is unresponsive and rather limiting in scope. But when you combine CCTV with STENTOFON voice, you create a STENTOFON talking CCTV system which allows operators to instantly converse with individuals they see on screen and for those individuals to speak back.
Using IP, one of the latest ways to communicate back is using Zenitel’s NEW STENTOFON IP Master Stations which deliver Critical Communication over IP (CCoIP®) and plug straight into any point in the network. The newly designed range includes an IP CRM V Master for control room environments, two IP Flush Master stations and an IP Master Station Kit, designed to produce custom IP stations to the highest specifications. In its entirety, Zenitel offers a full IP package which includes IP exchanges, IP sub-stations, IP master stations and IT/IP standards compliance, constituting an integral part of a total security management solution.
Those who migrate voice, data, security and building management systems onto one network, will be particularly impressed with the performance of the accompanying IP exchange. AlphaCom E - Zenitel’s unique IP communications platform that interconnects with a company’s data and telecommunications infrastructure – is claimed by many to be the powerful, stable and configurable intercom system on the market. It is by reconfiguring the AlphaCom E that tailored, perfect customer solutions can be obtained without resorting to rewriting the package each time.

AlphaCom E also opens up
the intercom and internal communications system to outside users of SIP (Session Initiation Protocol) based equipment and vice versa. The type of SIP equipment capable of being linked include IP and IP-DECT telephones, PC and PDA with soft clients or a telephone adapter linking in ISDN or analogue telephones. The management and operation of the STENTOFON AlphaCom E system can be aligned to these other IT systems, which reduce operating costs and increase efficiencies.

The island of Bahrain is strategically located between Saudi Arabia and Iran and is thus optimally positioned to serve as a transshipment hub in the region. KBSP is being developed by Bahrain at Hidd across the harbour from existing Mina Salman Port. It is scheduled to start operating at end 2008 and will comprise 900,000 sq m of container terminal/general cargo area, 10,800 ground slots for terminal storage, and 1800 m of berthing length for container, conventional /Ro-Ro cargo and passenger vessels.
In 2005 APM Terminals was selected and after negotiations awarded a 25 year concession to operate the new Mina Khalifa Bin Salman Port. Vessel Traffic Management Information System (VTMIS) is a critical tool for the modern successful port. The stake holders APM Terminals and Svitzer were very clear in their requirements for the system capabilities and flexibilities which would allow VTMIS to be used as a tool to increase efficiency, safety of navigation and traffic management.
During the bidding process, Transas was able to offer a turnkey VTMS solution that was in full and complete compliance with the requirements of port operator and government regulator. The solution offered was designed to facilitate future expansion and fully upgradable to meet future port requirements.

A unique type of coastal radar with a 19-ft antenna was proposed for installation on top of a BAPCO tower which is located across the harbour to monitor and control approaching traffic. An additional 12 ft radar was also proposed for installation on top of the KBSP control tower for better tracking in the immediate area surrounding the port. The configuration also includes provision of CCTV cameras, meteorological sensors for wind speed, direction, visibility, tide and currents information. All data would be provided at the control tower via two operators and also remotely to the port regulators and other interested government bodies, once the system is complete. It has also been proposed that the meteorological information will be provided remotely at the Port Pilots Office remotely.
The proposed VTMS included a number of hardware and software elements that have been carefully designed, constructed and combined to provide a robust reliable system that exhibits cutting edge performance. Transas VTMS is built on the philosophy of using commercial off-the-shelf components. Where appropriate (e.g. for radar processing), state-of-the-art custom hardware and software designed specifically to meet the demands of a mission critical marine VTMS are used.
One of the major contributory factors that helped to secure this contract for Transas was the inclusion of its tried and tested Navi-Harbour software, and the powerful ORS3 radar processor system. Transas Navi-Harbour and the ORS3 system are currently being used by more than 100 authorities, ports and harbours around the world.
Transas VTMS is acknowledged as having the most effective multi-sensor integration and tracking (e.g. determining that an AIS and radar target are the same vessel), and the best multi-radar integration (creating a single coherent radar picture from multiple different radars) available in the industry today. When combined with the Transas TX97 marine vector charts, the result is a precise operator display that presents accurate and real-time situational awareness in the VTMS centre.

Transas is fast becoming the provider of choice for ports who seek high quality and cost-effective, VTMS. The success of recent VTMS installations in Aberdeen, United Kingdom, Fremantle Ports (Australia) and larger national scale systems including the recently completed Malta National VTMIS System, are testament to the company’s focus on delivering exactly what the customer wants.
An after-sales warranty and a three year post warranty maintenance service will be provided by Transas Middle East through the local agents Aeradio Technical Services. This arrangement will enable APM Terminals and Svitzer to plan their maintenance budgets with certainty, while ensuring they have a reliable system, which through regular upgrades; will continue to be state–of-the-art for many years to come.
The installation at KBSP will start in May 2008 and completion is expected within next 4 months.

På en enkelt skjerm kan NaviScan vise:
•    offisielle ENC kart (S57/S63), men også C-MAP NT Max, C-MAP CM93 ed3
•    radarbilder (med eller uten overlegg)
•    bevegelser til andre skip med ARPA og/eller AIS for å unngå kollisjon
•    3D og i tillegg 4D visning (med sedimentologi database (sjøbunnens formasjon)). Disse dataene er tilgjengelige i form av lag eller sjikt som operatøren selv velger å se.
Dette gir skipsføreren et integrert brukergrensesnitt som sikrer mer pålitelig navigasjon. Den høyoppløselige PC-skjermen gir brukeren en gjengivelseskvalitet sammenliknbar med den som finnes på vesentlig dyrere radarer.
Datafangst foregår via NetRadar datafangstenheten. Denne kan distribuere radarbildet til en eller flere PC-er over et standard ethernet nettverk, og kontrollere det i sanntid.
De fleste komponentene i NaviScan er standard og utskiftbare, noe som gir spesielt lave innkjøps og vedlikeholdskostnader. Den innbygde arkitekturen er forenklet, fordi den er mer integrert.
NaviScan inneholder et hovedgrensesnitt på radaren for å overvåke radarantennen. Denne funksjonen gir adgang for styring og vedlikehold. I tillegg får man lett tilgang til å fjernstyre radaren fra PC-en.

UAIS: Den nedre delen av skjermbilde gir tilgang til AIS-identiteten til skip i nærheten.

NaviScan sjekker dessuten GPS posisjonen. Systemet indikerer forskjellen mellom posisjonen av et definert mål vist på GPS og dens posisjon markert på sjøkartet. Dette gir navigatøren en ekstra informasjonskilde for å bekrefte fartøyets posisjon.
NaviScan er bygd opp av marinegodkjente komponenter: programvaren for navigasjon benyttes i flere enn 5000 skip, NetRadar brukergrensesnittet som har vært i bruk i ti år samt en JRC radarantenne.

NAVY er Norges eneste landsdekkende kjede innen maritim elektronikk. Kjedens forhandlere dekker kysten fra Fredrikstad til Kirkenes og råder over mer enn 100 tekniske spesialister.
Kjeden ble opprettet i 1980 og eies av NAVYforhandlerene. Alle innenfor NAVYkjeden er erfarne, godkjente, maritime elektronikkforhandlere som sikrer brukeren kvalifisert salg, installasjon og service. Man forhandler produkter fra verdens ledende produsenter innenfor maritim elektronikk.
NAVY kan gjennom sine avtaler med leverandører av maritim elektronikk levere komplette pakkeløsninger, utføre konsulentoppdrag og påta seg total levering/installasjon til verft og rederier.

FLIR Navigator
Med introduksjonen av Navigator infrarødt kamera til en ”rimelig pris” har FLIR Systems brakt de fordelaktige egenskapene termisk bildebehandling har til langt flere brukere enn tidligere. Den har tillatt mange flere fartøyseiere å benytte teknologien på en økonomisk måte, som dag- og nattnavigasjonsutstyr og for å øke sikkerheten.
I tillegg til den fastmonterte versjonen, som etter installasjon peker i samme retning, har Navigator en pan/tilt modell. Denne kan via en joystick roteres +/- 180 grader horisontalt samt heves og senkes +/- 45 grader. Dette tillater brukeren å skanne hele området og å fokusere på enkelte områder.
Selve kameraet er den samme på disse to modellene. Det leveres med krystallklar 320 x 240 pixel termisk bilde i dagslys, i total mørke, i lett tåke og røyk. Navigator har de samme egenskapene som mange av FLIR Systems mer sofistikerte maritime systemer, men er satt sammen for de som primært ønsker å bruke kameraet som et hjelpemiddel for navigasjon.  

En sterk egenskap
ved Navigator modellene samt alle FLIR Systems termiske bildebehandlingskameraer er at de ikke trenger tilleggslys for nattbruk. De er enkle å installere, enkle å bruke, trenger lite eller ikke noe vedlikehold og har normale driftskostnader. Den høye bildekvaliteten tillater brukeren å kontrollere et område med god detaljrikdom og gjør det mulig å se selv små farlige gjenstander – dag eller natt og i vær med dårlig sikt. Det er ikke behov for egne brukerinnstillinger.
I standardutgaven leveres Navigator med vidvinkel. Ikke bare gir dette et stort observasjonsområde og dermed en god situasjonsforståelse av området, men det eliminerer også behovet for stabilisering.
Kameraet er ideelt for å se sjømerker, skipstrafikk, landemerker, broer, påler, andre båter, vragkgods, overvåking, oljeflak og selvsagt andre farlige hindringer samt ”man over bord søk”.
Navigator er et robust kamera. Elektronikken er beskyttet mot fuktighet og vann. Et innebygd varmeelement er installert for å avrime kameraets beskyttelsesvindu og for å sikre klare termiske bilder selv i ekstremt kalde omgivelser. Bilder kan eksporteres til en hvilken som helst eksisterende multifunksjonsskjerm, en kartplotter for eksempel, tar i mot composite video.

Hva er Termisk bildebehandling?
Termisk bildebehandling er bruken av et termisk kamera som “ser” den termiske energien som avgis fra et objekt. Termisk eller infrarød energi er lys som ikke er synlig for oss mennesker pga den lange bølgelengden. Det er den delen av det elektromagnetiske spekter vi oppfatter som varme. Infrarødt tillater oss å se hva øyet ikke kan se. Termiske kamera produserer bilder av synlig infrarødt eller ”varmestråling”. Basert på temperaturforskjellene mellom objekter vil et termisk kamera gi oss klare bilder.

I motsetning til annen teknologi, som lysforsterkning, vil ikke et termisk kamera ha behov for lys i det hele tatt for å gjengi den minste detalj i et objekt.  Termisk bildebehandling gir uansett lysforhold full synlighet. I total mørke, i tåke, på lange distanser, gjennom røyk vil en også kunne se om det er noen som gjemmer seg i skyggen. Kamera blir brukt til sikkerhet og overvåkning, i det maritime miljø, som et selvbetjent kamera, og i brannvesenmiljø – for å nevne noen anvendelsesområder.

The GIOVE-B satellite was lofted into a medium altitude orbit around the earth by a Soyuz/Fregat rocket departing from the Baikonur cosmodrome in Kazakhstan by launch operator Starsem. Lift-off occurred at 04:16 local time on 27 April (00:16 Central European Summer Time). The Fregat upper stage performed a series of manoeuvres to reach a circular orbit at an altitude of about 23 200 km, inclined at 56 degrees to the Equator, before safely delivering the satellite into orbit some 3 hours and 45 minutes later. The two solar panels that generate electricity to power the spacecraft deployed correctly and were fully operational by 05:28 CEST.
This 500 kg satellite was built by a European industrial team led by Astrium GmbH, with Thales Alenia Space performing integration and testing in Rome. Two years after the highly successful GIOVE-A mission, this latest satellite will continue the demonstration of critical technologies for the navigation payload of future operational Galileo satellites.  

Three high-accuracy space clocks aboard
Like its predecessor, GIOVE-B carries two redundant small-size rubidium atomic clocks, each with a stability of 10 nanoseconds per day. But it also features an even more accurate payload: the Passive Hydrogen Maser (PHM), with stability better than 1 nanosecond per day. The first of its kind ever to be launched into space, this is now the most stable clock operating in earth orbit. Two PHMs will be used as primary clocks onboard operational Galileo satellites, with two rubidium clocks serving as back-up.
GIOVE-B also incorporates a radiation-monitoring payload to characterise the space environment at the altitude of the Galileo constellation, as well as a laser retroreflector for high-accuracy laser ranging.
Signal generation units will provide representative Galileo signals on three separate frequencies broadcast via an L-band phase array antenna designed to entirely cover the visible earth below the satellite.
The satellite is now under the control of Telespazio’s spacecraft operations centre in Fucino, Italy, and in-orbit checking-out of the satellite has begun.

Final demonstration before Galileo
In addition to its technology-demonstration mission, GIOVE-B will also take over GIOVE-A’s mission to secure the Galileo frequencies, as that first Galileo demonstration satellite launched in December 2005 is now approaching the end of its operational life.
Beyond GIOVE-B, the next step in the Galileo programme will be the launch of four operational satellites, to validate the basic Galileo space and related ground segment, by 2010. Once that In-Orbit Validation (IOV) phase is completed, the remaining satellites will be launched and deployed to reach the Full Operational Capability (FOC), a constellation of 30 identical satellites.
– With the successful launch of GIOVE-B, we are about to complete the demonstration phase for Galileo, said ESA Director General Jean Jacques Dordain in Fucino while congratulating the ESA and industrial teams. – The strong cooperation between ESA and the European Commission has been instrumental in making progress in a difficult environment over the past few years; and, even with that being so, Galileo has already materialised, with two satellites now in orbit, significant headway made on the next four (already in the construction phase) and a fully qualified EGNOS service – all this designed to serve citizens in Europe and all around the globe. ESA will begin shortly the procurement process for the overall constellation beyond IOV under EC responsibility.

GNS
Galileo will be Europe’s very own global navigation satellite system, providing a highly accurate, guaranteed global positioning service under civil control. It will be interoperable with the US Global Positioning System (GPS) and Russia’s GLONASS, the two other global satellite navigation systems. Galileo will deliver real-time positioning accuracy down to the metre range with unrivalled integrity.
Numerous applications are planned for Galileo, including positioning and derived value-added services for transport by road, rail, air and sea, fisheries and agriculture, oil-prospecting, civil protection, building, public works and telecommunications.
It will guarantee availability of the service under all but the most extreme circumstances and will inform users within seconds of a failure of any satellite. This will make it suitable for applications where safety is crucial, such as running trains, guiding cars and landing aircraft.  
The fully deployed Galileo system consists of 30 satellites (27 operational + 3 active spares), positioned in three circular Medium Earth Orbit (MEO) planes at 23 222 km altitude above the Earth, and at an inclination of the orbital planes of 56 degrees with reference to the equatorial plane.
Once this is achieved, the Galileo navigation signals will provide good coverage even at latitudes up to 75 degrees north, which corresponds to the North Cape, and beyond. The large number of satellites together with the optimisation of the constellation, and the availability of the three active spare satellites, will ensure that the loss of one satellite has no discernible effect on the user.
Two Galileo Control Centres (GCCs) will be implemented on European ground to provide for the control of the satellites and to perform the navigation mission management. The data provided by a global network of twenty Galileo Sensor Stations (GSSs) will be sent to the Galileo Control Centres through a redundant communications network. The GCC’s will use the data from the Sensor Stations to compute the integrity information and to synchronise the time signal of all satellites with the ground station clocks. The exchange of the data between the Control Centres and the satellites will be performed through up-link stations. Five S-band up-link stations and 10 C-band up-link stations will be installed around the globe for this purpose.

SAR
As a further feature, Galileo will provide a global Search and Rescue (SAR) function, based on the operational COSPAS-SARSAT system. To do so, each satellite will be equipped with a transponder, which is able to transfer the distress signals from the user transmitters to the Rescue Co-ordination Centre, which will then initiate the rescue operation.
At the same time, the system will provide a signal to the user, informing him that his situation has been detected and that help is under way. This latter feature is new and is considered a major upgrade compared to the existing system, which does not provide feedback to the user.
Altogether Galileo will provide five levels of services with guaranteed quality which marks the difference from this first complete civil positioning system.

Who’s involved
Galileo is a joint initiative of the European Commission (EC) and the European Space Agency (ESA).
The EC is responsible for the political dimension and the high-level mission requirements. The EC initiated in particular studies on the overall architecture, the economic benefits and the user needs. These include the GALILEI studies that address the local architectures, interoperability and signals and frequencies. Moreover, they provide a market observatory and cater for investigations into legal, institutional, standardisation, certification and regulatory issues.
ESA’s responsibility covers the definition, development, and in-orbit validation of the space segment and related ground element. Work on the new technologies needed for the satellite constellation and the ground segment has been continuing at ESA’s European Space Research and Technology Centre (ESTEC), at Noordwijk, in the Netherlands for a number of years. These critical technologies include the high precision clocks to be carried on-board the satellites (rubidium and passive hydrogen maser frequency standards), on-board timing units for synchronising the individual clocks to a common Galileo system time, signal generators to produce the positioning signals that the Galileo spacecraft will broadcast, power amplifiers, radio-frequency multiplexers & antennas and telecommand & telemetry transponders.
In parallel, the Galileo System Simulation Facility (GSSF) has been built to test strategies for coping with contingencies when the full system is up and running. In addition, the Galileo Signal Simulation Facility helps with the fine-tuning of the Galileo signal design. ESA has also supported work on technologies needed for Galileo receivers.
The second phase of the GSTB, now named Galileo In-Orbit Validation Element (GIOVE), comprises test satellites whose missions are primarily to check the critical technologies needed for the Galileo system. They will also characterise the medium Earth orbit chosen for the Galileo constellation. Europe has no experience of this environment, since there has never been a European satellite orbiting in this region of near-Earth space.
The Galileo partners include the GNSS Supervisory Authority, which replaced the Galileo Joint Undertaking (GJU) on 1 January 2007. The GJU initiated the development of a full set of applications through calls for ideas in the framework of the European Commission’s research and development programmes. The GJU was also intended to select a Galileo concessionaire within a private-public partnership.

GPS
Det er i år 30 år siden den første GPS satellitten startet prøvesendinger. Siden den gang har GPS forandret hverdagen for mange navigatører og bidratt til utvikling av ufattelig mange nye muligheter innen navigasjon og stedbaserte tjenester.
I de senere årene har vi sett at systemet har virket stadig bedre og gitt en gradvis bedre ytelse. Det er heller ikke lenger noen reell trussel at systemet skal kunne degraderes eller slåes av som følge av politiske vedtak i USA. Det er snarere en betydelig større trussel at andre skal forstyrre systemet for å oppnå uønskede effekter hos brukerne – det være seg militære operatører eller folk som benytter GPS i sporings- og alarmsystemer.
Det finnes dessverre i dag relativt rimelig og lett tilgjengelig jammeutstyr som kan slå ut satellittnavigasjon (og mobiltelefon). Både sårbarheten og det faktum at GPS har mangelfulle egenskaper i forhold til integritet gjør at både militære aktører og sivil luftfart ønsker fornying av systemet.
Det var derfor gledelig at amerikanske myndigheter nå i mai signerte kontrakt med Lockheed Martin om utvikling av neste generasjon GPS-satellitter (Block-III). Kontrakten til 1,5 milliarder dollar gir et kraftig signal om at amerikanerne vil kjempe for å beholde dominansen innen satellittnavigasjon. Selv om det ligger mange år frem i tid før vi har full konstellasjon med nye satellitter, forventes en gradvis forbedring både i militær og sivil ytelse. Brukere skal i denne tiden være klar over at eldre mottagerutstyr kan få problemer med å behandle data fra de nye satellittene og derfor gradvis få dårligere ytelse som følge av færre kompatible satellitter.

GLONASS
Selv om det russiske systemet GLONASS har levd litt i skyggen av GPS, har systemet vist gode ytelser nesten like lenge som GPS. Som følge av turbulensen omkring oppløsningen av Sovjet Unionen var det en periode vanskelig å vedlikeholde systemet. Systemet er likevel nå i stadig utvikling og har 17 operative satellitter.
For mange profesjonelle brukere innen maritime operasjoner og geodesi har hybride GLONASS og GPS mottagere vært en selvfølge. Et av hovedproblemene for optimal integrasjon med GPS og rimelig mottagerteknologi har vært at det russiske systemet har hatt vesentlig forskjellig modulasjon, datum- og tidsreferanse i forhold til GPS. Russerne har også lenge betraktet dette som et problem og derfor harmonisert både tids- og datumreferansen med det som benyttes i GPS.
Nylig ble det også bestemt at man i neste generasjon satellitter skal gå over til samme modulasjon som GPS (CDMA). Dette vil medføre at det vil bli langt enklere å benytte signal fra begge systemene. Basert på relativt sikre kilder i Russland forventes GLONASS å oppnå sin fulle konstellasjon med 24 satellitter i løpet av 2010.

Galileo
I likhet med USA og Russland har man i EU sett behovet for å kunne ha kontroll over kritisk infrastruktur som satellittnavigasjon nå er blitt. Arbeidet med å bygge opp sitt eget system har imidlertid gått mye tregere enn hva optimistene markedsførte for mange år siden.
Hovedproblemet for fremdriften i Galileo-prosjektet har vært enighet om finansieringen. Man hadde i utgangspunktet tenkt seg et regime hvor private aktører skulle bidra med ca. halvparten av utbyggingskostnaden på 3,4 mrd. euro, hvilket viste seg å være helt urealistisk. Nå har man imidlertid feiet det foreløpige finansielle problemet av banen og garantert for offentlig dekning for hele utbyggingen.
Ferdig utbygd vil Galileo ha 30 satellitter og en struktur og signalformat som minner mye om GPS og GLONASS, noe som vil gjøre interoperabilitet relativt enkelt.
I slutten av april kom den andre testsatellitten GIOVE-B i bane og sender nå viktige signaler til utviklerne. Etter de første planene skulle Galileo i dag være ferdig utbygget og i drift, men dette ventes nå ikke før i 2013. Når Galileo er operativt vil systemet kunne ha en ytelse som overgår det vi kjenner fra dagens GPS.
I tillegg vil viktige nød- og integritetsfunksjoner være innbygget. Ikke minst for sivil luftfart vil dette være svært viktig for å utnytte mulighetene som ligger i satellittnavigasjon. Selv om det fortsatt er kun testsignaler fra Galileo finnes det allerede mottagere fra bl.a. Septentrio og Topcon som er forberedt for systemet.

GPS får stadig sterkere konkurrenter i rommet. Her illustrasjon av den andre Galileo satellitten som kom i bane i slutten av april.

Andre
Mens man i EU har kranglet om hvem som skulle ta regningen for Galileo, har man i Kina,  India og Japan vært svært effektive med å utvikle sine selvstendige systemer. I likhet med EU er det også her en drivkraft om selvstendig kontroll av kritisk infrastruktur som ligger bak.
I Kina startet det med det militære systemet Beidou som nå inngår i utviklingen av et komplett ”GPS-lignende” system med variert og omfattende banekonstellasjon av 35 satellitter. Systemet som nå kalles Compass skal etter planen stå ferdig i 2012.
I India er det også skutt opp de første satellittene i GAGAN systemet. Dette var i første omgang et støttesystem for GPS med 3 geostasjonære satellitter, men ved å tilføye fire geosynkrone satellitter vil man til enhver tid kunne se nok satellitter fra India til å foreta en selvstendig stedbestemmelse. Det indiske systemet forventes fullt operativt i 2011.
Det er eksakt den samme filosofien som i India som ligger bak det japanske systemet QZSS. Til tross for mange forsinkelser med utskytningen i Japan hevdes det at systemet med 3 geosynkrone og 2 geostasjonære satellitter skal være operativt i løpet av 2009.   

Støttesystemer og backup
For å forbedre ytelsen og sikre regional dekning av GPS og GLONASS er det utviklet en rekke satellittbaserte støttesystemer (SBAS – Satellite Based Augmentation System). Systemene er basert på utsending av støtte-/korreksjonssignaler fra geostasjonære satellitter, samt at signalene kan benyttes som separate stedlinjer i posisjoneringen.
USA har allerede erklært sitt WAAS system operativt, noe som er like om hjørne også for det europeiske EGNOS systemet. Canada (CWAAS), Russland (SDCM), India (GAGAN) og Japan (MSAS) har kompatible systemer under etablering, noe som gjør at vi kan ha kontinuerlig dekning av støttesystemene i områdene som dekkes av de geostasjonære satellittene (ikke nord for ca. 75 grader N/S).
Parallelt med utviklingen av de satellittbaserte støttesystemene har flere land innsett at ensidig avhengighet av høyfrekvente satellittsignaler vil gjøre infrastrukturen svært sårbar. Dette har medført en revitalisering av det lavfrekvente og landbaserte LORAN systemet. Moderniseringen innebærer modernisering av sendere, samt innbygging av langt mer avansert funksjonalitet som også gjør at systemet kan operere sammen med satellittsystemene. I tillegg til å kunne operere selvstendig vil det ligge muligheter for differensiell operasjon av både GNSS og LORAN.
Den nye teknologien som nå oftest kalles eLoran er hovedsakelig utviklet i Europa. USA har nylig bestemt at de vil satse på eLoran som sitt backupsystem for navigasjon. I Europa er det spesielt Frankrike og England som nå har tatt stilling til dette og iverksatt videreutvikling av Loran. Russland har også foretatt vellykkede tester av eLoran på sitt gamle Chayka system som er kompatibelt med våre eksisterende Loran-kjeder. Det er imidlertid ikke kjent om det er tatt endelig stilling til en fullstendig oppgradering i Russland.

Utfordringer
Med de mange systemene under utvikling og modernisering står utbyggerne over for mange store utfordringer. Man tenker seg at mottagere skal kunne sømløst integrere alle systemene. Det imidlertid en stor utfordring å velge frekvenser og modulasjonsformer som ikke forstyrrer de andre systemene som nødvendigvis må ligge i samme frekvensbåndene som er tildelt fra ITU.
Spesielt i USA er myndighetene naturlig nok meget kritisk til utviklingen. Dette er basert på en frykt for at GPS skal bli forstyrret. Det er meget mulig at alle systemene vil virke godt under gode signalforhold, men i tiden frem mot neste topp i solflekksyklusen i 2012, vil situasjonen for mange mottagere kanskje bli mer problematisk.
På det sikkerhetspolitiske området vil det også uten tvil bli en rekke store utfordringer. Navigasjonskrigføring er allerede blitt et etablert begrep og man kan forestille seg at sivil bruk lett kan bli svært skadelidende under regionale konflikter og øvelser. Dette er imidlertid et omfattende problemområde som vi skal la ligge i denne omgang.