Mecmar satser i offshoremarkedet
Nylig ble “Rem Hrist” og “Rem Mist” levert fra Ulstein Verft. Begge disse er utrustet med eksosgassystem fra Mecmar, med tilholdssted på Lepsøy i Os kommune. I forbindelse med leveransene avla nylig Skipsrevyen Mecmar et besøk for å få mer inngående kunnskap om systemet og fordelene som følger.
Mange av Skipsrevyens lesere har allerede kjennskap til Mecmar og daglig leder Ragnar-Fredrik Selstad, men siden selskapet nå manøvrerer seg inn i et nytt marked med nye muligheter, aktualiserer dette en gjennomgang av utviklingen ved leverandørbedriften, som spesielt har utmerket seg med store leveranser i marinesammenheng.
På mange måter var det slike leveranser som for alvor satte Mecmar på verdenskartet. I februar 2000 fikk selskapet kontrakt på levering til det svenske Visby-programmet, og året etter begynte den franske marinen med deres fregattprogram å vise interesse for eksosgassystemet fra Mecmar. I løpet av året skal det kjøres oppstart på de første av disse fregattene, noe som samtidig viser kravet om evnen til å ha langsiktighet på det militære markedet. I årene fremover skal Mecmar levere eksosgassystem til over 20 fregatter globalt, og ordrehorisonten strekker seg inn på 2020-tallet. Dette må sies å være unikt i maritim sammenheng.
I skrivende stund (medio april) er siste tilskudd i ordreboken hos Mecmar kontrakt på levering av eksosgassystem til tre Sør-Koreanske patruljebåter i PKX-serien.
Inn på offshoremarkedet
Mecmar har nylig kjørt oppstart på sine to første systemer ombord offshorefartøyer. Selstad forteller til Skipsrevyen at eksostrimmingen på fartøyene var utfordrende, og systemene er utvilsomt komplekse. Mecmars leveranser til Rem-fartøyene har to komponenter ved seg; eksosgassrensing og en karakteristisk utforming av selve eksosanlegget.
Eksosgassrensingen er basert på sjøvannsinjeksjon og katalysator med vannutblandet urea som virkestoff. Prinsippet kalles selektiv katalytisk reduksjon (SCR), og det er urea omdannet til ammoniakk i gassform som er virkestoffet gjennom katalysatoren.
Utrustningen som er nødvendig for slike eksosgassystemer er omfattende. Tankanlegget for vannutblandet urea krever, i tillegg til selve tanken, luftesystem, instrumentering og rørsystem til forbrukssted. Videre krever renseanlegget pumpesystem og trykkluftsystem med tilhørende kompressor og rør, samt doseringssystem og prosessanlegg for omdanning av urea til ammoniakk i gassform. Resultatet ser imidlertid ut til å være meget positivt, med gode miljømessige gevinster.
Regnestykke som eksempel
Det finnes ikke empirisk materiale på årlige utslippsreduksjoner med eksosgassrensing fra Mecmar ombord i et offshorefartøy, men selskapet har likevel foretatt en beregning for Skipsrevyen basert på en antatt driftsprofil.
Regnestykket tar utgangspunkt i et fartøy med firemotors installasjon (4x1800 kW), hvor tre motorer kjøres med gjennomsnittelig 50 prosent last i omtrent 5000 arbeidstimer pr. år. Ved bruk av motorer med NOx-utslipp på 7,2 g/kWh, medfører det et årlig utslipp på 97,2 tonn. Gjennom operasjon med NOx-rensing vil utslippet bli 1,5 g/kWh, totalt 20,25 tonn NOx årlig. Rensegraden estimeres dermed til å bli 76,95 tonn pr. år. Mecmar presiserer at regnestykket er bygget på antagelser, men det gir likevel en indikasjon på potensialet for NOx-reduksjon.
Operatørselskaper med årsaksanalyse
I tillegg til utslippsreduksjonen, fører eksossystemet fra Mecmar med seg praktiske fordeler. På bakgrunn av hendelser til havs gjennomførte et utvalg operatørselskaper en årsaksanalyse, og avdekket at siktproblemer i flere situasjoner var en medvirkende årsak til uhell eller nestenuhell. Da eksosutløpene på “Rem Hrist” og “Rem Mist” ligger i vannlinjen, unngås casingen opp gjennom overbygget og broen. Resultatet er 360 grader fri sikt.
Selstad fremhever også et annet aspekt som tidvis skaper unødvendige komplikasjoner, spesielt når offshorefartøyer ligger inntil riggene. Eksos kan under visse vindforhold trekke inn i ventilasjonsinntaket på riggen. Vind kan også skape eksosnedfall slik at fartøyene regelmessig må spyles rene for sot. I følge Selstad vil slike komplikasjoner naturlig forsvinne når eksosen kommer ut i vannlinjen.
Del av samarbeidsprosjekt
Mecmar er del av et nytt samarbeidsprosjekt kalt Maritime Clean Tech West som nylig ble satt i gang, med Hege Økland som prosjektleder. Prosjektet kom i stand som følge av en studie utført av Samspelsforum for Næringsutvikling (SNU) og Senter for Nyskaping ved Høgskolen i Bergen. Her ble det avdekket at regionen Sunnhordland/ Haugesund har en tyngde av miljøteknologiprosjekter innenfor maritime næringer. Både store og små selskaper medvirker, og det overordnede målet er å styrke konkurransekraften i den petromaritime klyngen i regionen. I neste utgave av Skipsrevyen vil vi se nærmere på Maritime Clean Tech West.














