Ålesundkonferanse med rekorddeltakelse

BI har i løpet av få år klart å bygge opp den såkalte Ålesundkonferansen til å bli en av landets viktigste møteplasser for offshore serviceskip-næringen. Årets konferanse gikk av stabelen 19. og 20 mai, med en rekorddeltakelse på rundt 275 personer. Bare så synd at konferansens innhold ikke sto helt i stil med oppslutningen. Det viser mest av alt at konferanser av denne type har vel så stor betydning som sosial møteplass, som å formidle ny kunnskap. På konferansens annen dag (hoveddagen) hadde omtrent halvparten av deltakerne forlatt salen ved halvgått løp. Og det var knapt et eneste spørsmål fra salen til de 15 foredragsholderne.

Den første konferansedagen var avsatt til et prestisjeforedrag av BIs egen professor Arne Jon Isaksen, et såkalt aktualitetsforedrag med tittelen “På tide med en ny revolusjon?”. Temaet var konsekvensene av finanskrisen, men før det var gått fem minutter var Isaksen kommet langt ut på viddene og milevidt fra forelesningsmanuset. Morsomt nok, men det de fleste fikk ut av forelesningen var at økonomi ikke er noen eksakt vitenskap og at Isaksen for tiden er forvirret og skjønner lite av hva som foregår ute i verden.

Huset på månen
Stort bedre var ikke åpningen på konferansen hoveddag. Den svenske kunstneren – han kalte seg kunstner og entreprenør – Mikal Genberg – hadde fått æren av å åpne ballet med foredraget “Huset på månen – hvordan gjøre det umulig mulig?” Han hadde fått det for seg at ville plassere en liten rødmalt svensk “stuga” på månen, og berettet om alle problemene han hadde støtt på i den forbindelse. Men det hadde også andre foregangsmenn før ham gjort, for eksempel Eiffel som ville bygge et tårn i Paris og den danske arkitekten som ville bygge et operahus i Sidney. Alle disse byggverkene ble etter hvert et ikon for landene de representerte. Men Sverige har ikke noe slikt. Det nærmeste man kommer er den rødmalte svenske “stugan” på landet. Men det er liksom ikke Eiffeltårnet. Blir den plassert på månen, derimot…
Nå skal man ikke se bort fra at Genberg kommer til å få det til. Fra før har han bygget et enmannshotell oppe i et tre. Nå har han vært hos NASA i Houston og presentert måneprosjektet, og etter sigende har de der fattet interesse for prosjektet. Den som lever får se.
Hva et slikt foredrag har på en konferanse om offshore serviceskip å gjøre, er et annet spørsmål. Kanskje det skulle illustrere at det umulige likevel bli mulig, når markedene er helsvarte?

Robin Martin Kåss

Oljemeldingen
Alle konferanser med respekt for seg selv blir innledet med et foredrag av en myndighetsperson, gjerne en statsråd eller en statssekretær, som vanligvis ikke har så mye nytt å fortelle. Denne gang hadde man fått tak i statssekretær Robin Martin Kåss fra Olje- og energidepartementet, Ap-mann og medisiner fra Porsgrunn/Skiensområdet. Han snakket om innholdet i regjeringens siste oljemelding. Det langsiktige målet, sa Kåss, var å finne mer energi og få ned miljøutslippene. Oljeproduksjonen er på vei ned, gassproduksjonen på vei opp. Kostnadene har steget uforholdsmessig mye de siste årene, og de må ned. Vi leter mer men vi finner mindre. Om konfliktene i Lofoten og Vesterålen sa Kåss at det er viktig å få en felles virkelighetsoppfatning. Det vil gi en mer fruktbar debatt. De konkrete målene i meldingen oppsummerte han i fire punkter. For det første er det viktig å finne gjenværende ressurser i de områdene det er politisk enighet om å lete i. Det vil gi en bedre utnyttelse av infrastrukturen som allerede eksisterer. For det annet må vi utvinne mer fra eksisterende felt. I den forbindelse må man få kartlagt hva selskapene kan gjøre, og hva myndighetene kan gjøre. For det tredje er det viktig med et jevnt aktivitetsnivå ved stadig å åpne nye områder, ikke minst med tanke på sysselsetting og kompetanse. Det går ikke an å skru virksomheten av og på. Og for det fjerde må man energieffektivisere sokkelen, for å få ned utslippene.
Ingen fra salen stilte spørsmål til Kåss, som deretter tok første fly tilbake til Oslo.

DEL